Ådne Naper

Engasjementet for strømpriser og kraftsituasjonen har ikke fulgt hverandre de siste årene. Dette er et nytt fenomen etter 2021.

Forrige gang bekymringer for høye strømpriser var på agendaen på 00-tallet, var Stortinget tydelig i løsning: Forbedret kraftsituasjon. Fra 2021 og utover ser ikke kraftsituasjonen til å ha noe å si for de på Stortinget som har vært mest bekymret for de høye strømprisene.

Noe av årsaken kan være den politiske prestisjen som hadde vært investert i motstand mot vindkraft og kraftutveksling fram til prisveksten høsten 2021. Dermed ble bekymringene for de høye prisene tatt ut i ny motstand mot kraftutveksling med utlandet. Kablene ble således en lynavleder for vindkraftmotstanden.

Situasjonen på 00-tallet var først og fremst konsentrert til Midt-Norge. Fra 2021 har prisene vært høyest i Sør-Norge, med kortere vei og bedre forbindelser til det europeiske kraftmarkedet. Dette kan også forklare noe av forskjellen. Men likevel, mye av ubalansen i Midt-Norge på 00-tallet skyldtes nytt forbruk fra ny industri. Kravet i Stortinget var likevel ny kraftproduksjon, og ikke at ny industri skulle skrotes for å sikre kraftbalansen og stabilt lave strømpriser.

Spørsmål og interpellasjoner: Bekymringer

Bekymringskategoriene er «bekymret for høye strømpriser = 1», «bekymret for nettleie = 1», og «bekymret for kraftsituasjonen = 1».

De aller fleste spørsmål og interpellasjoner i disse kategoriene telles som positive. FRP har størst retningsstyrke, før Rødt og Høyre. MDG har minst. AP, KRF, SP og SV ligger jevnt med hverandre, og Venstre noe under disse.

Strømprisen er den største bekymringen. Kostnader har engasjert mer enn forsyningssikkerhet. Kraftsituasjonen har under halvparten så mange saker som prisene.

Det var en tydelig økning i retningsstyrken i bekymringene fra 2003 til 2011, som først og fremst gjaldt situasjonen i Midt-Norge. Deretter var det flatt fram til 2021, da engasjementet igjen fikk en vekker.

Kraftsituasjonen hadde større retningsstyrke enn strømprisene i perioden fra 2004-2010. Men fra 2021 til i dag, har strømprisene dominert desto tyngre over kraftsituasjonen. Det viser at det ligger en annen politisk analyse til grunn for Stortingets reaksjon på situasjonen fra 2021-24 enn i perioden 2004-10.

Kraftsituasjonen

FRP har størst retningsstyrke i kraftsituasjonen, før Høyre. De andre partiene har kun små – eller ingen utslag. Situasjonen i Midt-Norge 2004 til 2011 skapte større engasjement for kraftsituasjonen enn situasjonen har gjort siden 2021, i både mengde og retning. Dette er også til tross for at bruken av skriftlige spørsmål har økt mye siden 2000 til i dag.

Strømpriser

Engasjementet for strømprisene har eksplodert siden 2021. Forrige topp var i perioden 2006-2010, men lå også da på lavere nivå enn fra 2021 til i dag. Det er FRP som har størst mengde og retningsstyrke, foran Rødt. Rødt har likevel bare 1/3 av engasjementet til FRP. MDG, V og AP har lavest engasjement.

Nettleie

FrP, Høyre, Rødt og SV bruker spørsmål og interpellasjoner mest i kraftpolitikken på Stortinget. I andre enden av skalaen finner vi MDG. Er ikke energifeltet relevant for MDG i deres politiske kamp om natur, miljø og klima?

Dette er en serie med blogginnlegg basert på data presentert i Når vinden snur. Disse undersøkelsene danner også grunnlaget for boka Mot alle vinder. Undersøkelsen viser hvordan partiene på Stortinget har brukt Stortinget i sitt engasjement i kraftpolitikken, og hvordan stemningen rundt ulike saker som vindkraft og elektrifisering, har utviklet seg over tid.

Spørsmål og interpellasjoner

Siden Paris-avtalen trådte i kraft i Norge i november 2016 har Stortinget først nedfelt klimamålene som følger av avtalen i en egen klimalov, og jevnlig forsterket målene mellom 2016 og 2022. Først var målet å kutte 40 % av utslippene innen 2030. Siden har målet blitt forsterket til mellom 50- og 55 % kutt, og deretter 55 % kutt. Dette har hatt bred støtte i Stortinget. Innvendingene fra opposisjonen har handlet om behovet for høyere ambisjoner, strengere krav, mer konkrete tiltak og planer, krav om forpliktende mål for kvotepliktig industri, og å legge EUs langsiktige mål om nullutslipp i 2040 til grunn for det norske klimaarbeidet.

Etter at Paris-avtalen begynte å virke, har kraftpolitikken vært gjenstand for mange konfliktsaker. ACER, vindkraft, kraftutveksling og strømpriser har etter tur dominert den politiske agendaen. Det har samtidig vært stor oppmerksomhet om framtidig energi- og effektunderskudd og tilgang på kraft til å kutte utslipp av klimagasser og oppfylle landets klimaforpliktelser . Likevel produseres det ikke ny fornybar kraft og omstillingen til lavutslipp og nullutslipp går langsomt.

Hvordan posisjonerer partiene seg i kraftpolitikken, og hvordan har posisjoneringen utviklet seg over tid? Har utøvelsen av kraftpolitikk i Stortinget tatt Paris-avtalen til følge, og hvordan har utviklingstrekkene vært de siste 30 årene?

Hva ønsker jeg å måle, og hva måler jeg faktisk?

Gjennom å analysere 2500 spørsmål, interpellasjoner og representantforslag fra 1988 til 2024, ønsker jeg danne et bilde av partienes holdning til ulike spørsmål i kraftpolitikken, og hvordan holdningene har utviklet seg før og etter Paris-avtalen trådte i kraft i 2016. Jeg ønsker også å fange opp oppslutningen om produksjon av fornybar kraft og bruk av kraft til klimatiltak, og spore utviklingen innenfor ulike kategorier, som for eksempel holdning til vindkraft, elektrifisering eller kjernekraft. Det er her en vesentlig antagelse at partiene gjennom sine representanters atferd velger seg emner for spørsmål, interpellasjoner og forslag bevisst, og med et ønske om å påvirke ordskiftet innenfor de sakene de engasjerer seg i. Engasjementet både gjenspeiler det offentlige ordskiftet, og har som intensjon å påvirke opinionen og det offentlige ordskiftet. Ikke-deltagelse er også et valg, og jeg antar dermed at partier og representanter som ikke deltar i kraftrelaterte debatter, prioriterer disse bort til fordel for andre saker.

Spørsmål og interpellasjoner er fanget opp gjennom søk i Stortinget.no, der jeg bruker flere søkeord for å dekke opp flest mulig saker innen hver kategori. For eksempel fyller jeg kategorien «vindkraft» ved å søke etter flere relaterte begreper i tillegg til «vindkraft», som «vindmøller», «vindkraftverk» og «vindmølleparker». Det er viktig å erkjenne at mengden saker jeg finner i hver kategori kan være påvirket av søkeordene.

Jeg sorterer alle sakene etter parti, etter kategori og i tidslinjer. Ved å bruke tidslinjer blir det også mulig å peke ut ulike faktorer som kan ha virket inn på utviklingen.

Det jeg faktisk måler er hvordan partienes holdning til de ulike kategoriene kommer til syne gjennom stortingsrepresentantenes atferd i Stortinget, slik det framgår av tekst og innhold i de analyserte enhetene: Skriftlige spørsmål, muntlige spørsmål, spørretimespørsmål, interpellasjoner og representantforslag. Jeg måler da hva partiene prioriterer å mene og gjøre, og hvordan de prioriterer å profilere seg gjennom sine spørsmål, bruk av taletid i spørretimer og gjennom sine representantforslag.

Selv om spørsmål, interpellasjoner og representantforslag er tilgjengelig for alle stortingsrepresentanter, er dette først og fremst redskap for partiene i opposisjon til Regjeringen. Så partier som er i regjering i de mest aktive periodene for kraftpolitikk i Stortinget, vil kunne være underrepresentert i analysen. Dette gjelder først og fremst Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som satt i Stoltenberg 2 under den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge fra 2005-2010, og deretter i Støre-regjeringen fra 2021 til dags dato. Likevel spenner analysen over en lang nok periode til at alle partiene har tid i opposisjon til å markere seg innenfor saker de mener det er behov for å løfte. Ikke minst hvilke tiltak som er nødvendig for å oppfylle Norges klimaforpliktelser i henhold til Paris-avtalen, som var en viktig sak under Solberg-regjeringene, med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i opposisjon.

Jeg teller altså ikke antall stemmegivning eller programformuleringer, og i realiteten ikke adferden til de partiene som til enhver tid utgjør regjering, eller om spørsmål og forslag er klarert og koordinert med partienes arbeid ellers. Jeg fanger kun opp det partienes representanter prioriterer å gjøre i Stortinget gjennom spørsmål, interpellasjoner og representantforslag, summerer disse, og observerer utviklingen over tid. Det viser seg også sjeldent at partienes representanter stiller spørsmål eller fremmer forslag som avviker fra trendene i sine respektive partier. Bevisst eller ikke, så er partiene i sine representanters atferd som oftest svært konsistente med seg selv.

Hvem har sagt hva?

Jeg har samlet 2237 spørsmål og interpellasjoner i Stortinget, fra 4.mai 1988 til 17.april 2024. Disse er sortert under 1) parti, og 2) kategorier som dekker a) de ulike produksjonsformene vindkraft, havvind, vannkraft, solkraft, gasskraft, kjernekraft og ENØK, b) holdning til nett og kraftutveksling med utlandet, c) bekymring for kraftsituasjon, strømpriser og nettleie, og til slutt d) elektrifisering av petroleum og transport, og datasentre som mål på holdning til forbruk. Tilnærmingen har vært gjennom søk i Stortinget, og innenfor alle emnene jeg har undersøkt, har jeg brukt flere søkeord for å fange opp flest mulig spørsmål og interpellasjoner.

Antall saker viser partienes engasjement i mengde. «Mengde» sier likevel ikke noe om partiet er positiv eller negativ til en sak, bare om de bruker tid på saken. Deretter måler jeg derfor engasjementets retning ved at saker som tolkes som positiv får verdien +1 og de negative får verdien -1[2].

Et eksempel er fra Sandra Borch i SP, i skriftlig spørsmål om havvind, besvart 05.09.2018[3]:

«Hva vil statsråden konkret gjøre for å hjelpe fram disse prosjektene og andre som kan komme, som styrker arbeidet med å elektrifisere norsk sokkel?»

Dette spørsmålet tolkes som positiv til havvind, fordi representanten utfordrer regjeringen på å foreta seg noe aktivt for å realisere havvindprosjekter, slik at vi kan elektrifisere norsk sokkel. I spørsmålets begrunnelse omtaler representanten potensialet ved elektrifisering med havvind i positive vendinger. Denne enheten er altså et skriftlig spørsmål i kategorien «havvind», og enheten får verdien «+1».

Et eksempel på et spørsmål om havvind som får negativ verdi, er fra Sofie Marhaug i Rødt, besvart 16.10.2023[4]:

«Kan statsråden redegjøre for det faglige grunnlaget for målet om 30 GW installert effekt og en årlig produksjon av 140 TWh havvind, hva dette vil medføre av kostnader i nytt strømnett på land og til havs, og hva dette vil kreve av subsidier og om framtidige subsidier skal skje gjennom bevilgninger over statsbudsjettet?»

Dette spørsmålet tolkes negativt, fordi representanten utfordrer regjeringen på kostnader og lønnsomhet ved tiltaket, antyder at havvind vil bli for dyrt og at konsekvensene blir negative. Denne enheten får verdien «-1».

Summen av alle plusser og minuser, gir retningsstyrke. Når jeg sorterer retningsstyrke etter parti, viser dette om partiets engasjement er sterkt eller svakt, og går i positiv eller negativ retning innenfor en kategori. Når jeg sorterer retningsstyrke etter kategori, viser dette om engasjementet om kategorien, f.eks. vindkraft, er sterkt eller svakt, positivt eller negativt.

For eksempel får FRP retningsstyrke «126» i kategorien Gasskraft, og «-4» i kategorien Elektrifisering av transport. Dette viser at partiet over tid har uttalt seg mye og i overvekt positivt om gasskraft, og negativt til elektrifisering av transport, med mindre overvekt.  Gasskraft som kategori, der jeg samler alle partienes atferd innenfor kategorien, har en samlet retningsstyrke på 121 og mengde på 234. Det betyr at det er 234 spørsmål og interpellasjoner om gasskraft, og at det er 121 flere positive enn negative saker.

Når det er retningsstyrke på 0 eller tilnærmet 0 i en kategori, kan det ikke utelukkes at det likevel er et stort engasjement om saken i mengde, men at det er like mange positive som negative vinklinger. Dette gjelder også på partinivå. Men som oftest innebærer en balanse eller lav retningsstyrke at partiet også har lite engasjement i mengde, fordi partiene som oftest har en klar mening om sakene de engasjerer seg mest i.

En kategori med en stor retningsstyrke må også kontrolleres for om retningsstyrken skyldes et lite, men ensidig engasjement. Et eksempel på dette er solkraft, med en retningsstyrke på 47, men en liten mengde på bare 59. Til sammenligning har vindkraft en retningsstyrke på -67, på størrelsesorden med solkraft dog i negativ retning, men en mengde på hele 322 saker. Det betyr at vindkraft har vært langt mer engasjerende over tid enn solkraft, og at engasjementet har vært delt for vindkraft og ensidig for solkraft.

I sum håper jeg at alle disse sorteringene gir et bilde av partienes holdninger, hva de prioriterer å engasjere seg i, og oppslutning om hver av de ulike kategoriene over tid. Dersom det er skifter i et partis holdning i et spørsmål, eller skifter i oppslutningen om en kategori, som for eksempel vindkraft, kjernekraft eller elektrifisering av petroleum, så vil det komme tydelig fram ved at retningsstyrken synker eller øker over tid, eller går fra positiv til negativ. Dette er eksempelet for vindkraft etter 2019, der redningsstyrken går fra +70 i 2018 til -70 i 2024.

Saker som beskriver bekymringer, for eksempel bekymringer for høye strømpriser eller anstrengt kraftsituasjon, får også verdien 1. En positiv verdi bekrefter altså at forslagstiller er bekymret. I periodene der det er et stort engasjement om priser og kraftsituasjon, øker retningsstyrken samtidig med antall saker i disse to kategoriene, fordi engasjementet om bekymringene er ensidig. Denne aktiviteten må likevel sammenlignes med engasjement om konkrete produksjonsformer, for å avdekke partienes holdning til kraftproduksjon. Det er ikke en direkte sammenheng mellom engasjement mot høye strømpriser og engasjement for kraftproduksjon.

Skriftlige spørsmål, muntlige spørsmål og spørretimespørsmål

Stortingets årsberetninger gir informasjon om avgitte spørsmål, interpellasjoner og representantforslag, tilbake til 1996 . Bruken av skriftlige spørsmål har vokst betydelig, med 161 i 1996/97 og 3299 i 2022/23. Bruk av muntlige spørsmål har variert, uten at utviklingen går i en bestemt retning. Laveste antall var 116 i 2019/20, og høyeste antall var 232 i 1998/99. Spørretimespørsmål var mest brukt på slutten av 90-tallet, med høyeste antall på 671 i 1997/98, og laveste på 170 i 2012/13.

Spørsmål og interpellasjoner, kategorier

Totalt har jeg dekket 2237 saker i spørsmål og interpellasjoner, fra 04.05.1988 til 17.04.2024, fordelt over 14 kategorier.

Figur 2 viser mengde saker fra 1988 til 2024. Figur 3 viser akkumulert retningsstyrke i samme periode. Jo større veksten i mengde er enn veksten i retningsstyrken, jo mer delt er engasjementet mellom positivt og negativt. Når retningsstyrken øker eller synker like mye som antall, er engasjementet ensidig positivt eller negativt. Mengde saker og retningsstyrke økte kraftig fra 2004 til 2011, og fra 2021 til 2024. Veksten i perioden fra 2004 til 2011, hadde særlig utgangspunkt i den anstrengte kraftsituasjonen i Midt-Norge.

Veksten fra 2021 skyldtes de høye strømprisene. Paris-avtalen fra 2016 gjorde lite utslag. Men hele 1219 av 2237 saker er kommet etter 1.1.2018, og retningen er i stor overvekt positiv fra høsten 2021. Det betyr at det i denne perioden er flere positivt ladede saker enn negative. Det skyldes først og fremst stort engasjement i bekymring for strømpriser (strømpriser = 1), og noe engasjement i bekymring for kraftsituasjonen (kraftsituasjonen = 1).

Partiene

Antall saker er størst på fløyene og lavest i sentrum. FRP har størst antall spørsmål og interpellasjoner, før Høyre, Rødt og SV. Rødt har først utslag fra 2018, selv om vi regner med perioden RV var representert på Stortinget fra 1993-97. Pasientfokus, Kystpartiet og uavhengig har bare åtte saker til sammen, og tas ut av analysen. Foruten disse, ligger MDG lavest. Selv om vi tar høyde for fartstid i Stortinget, så er mengden saker fra MDG lav, til tross for at forbruk, distribusjon og produksjon av kraft er relevant for både klima og natur.

Fløypartiene bruker altså spørsmål og interpellasjoner langt mer aktivt enn sentrum, MDG og AP. FRP, Rødt, SV og Høyre utgjør 73% av det totale antall saker fra 1989-2024. FRPs store antall saker utgjør hele 39 % av totalen. Rødts andel på 11% er konsentrert til kun to stortingsperioder. SVs 11% og Høyres 12% er høye sammenlignet med partiene i sentrum, men i motsetning til tilfellet for Rødt, strekker deres engasjement seg tilbake til 1988/89, og er dermed mindre intenst.

Kategorier

«Bekymring for strømpriser» er den kategorien med størst antall spørsmål og interpellasjoner. Engasjementet er ensidig i retning, og det er få som bekymrer seg for lave strømpriser eller som engasjerer seg i strømpriser uten å være bekymret for høye strømpriser. Det er særlig to perioder som skiller seg ut med stort engasjement: Fra ca. 2005-2010 og 2021-2024.

Vindkraft har nest høyest antall, før gasskraft og vannkraft. Datasentre utgjør sammen med solkraft, kjernekraft og nettleie de fire kategoriene med lavest antall spørsmål og interpellasjoner.

Retningsstyrke

Der engasjement i antall er størst i fløyene og lavest i sentrum, følger retningsstyrken i stor grad en venstre-høyre akse, der verdiene er negative på venstresiden og positive på høyresiden. FRP er mest positiv, før Høyre. SV er mest negativ, før Rødt. AP bryter ut av aksen, og er mer positive enn SP, KRF og V. MDG har knapt retning. Hadde MDGs engasjement vært ensidig i retning, ville deres lille antall på 61 saker likevel gitt en betydelig retningsstyrke på 61. Men med en retningsverdi på 9 ut fra 61 saker, så er partiets engasjement jevnt fordelt mellom positive og negative vinklinger. MDG har altså et lite engasjement i mengde, og ingen tydelig retning.

Over halvparten av alle spørsmål og interpellasjoner er kommet fra og med 1.1.2018. Det er verdifullt å skille ut disse fra den totale perioden for å se om det er ulik atferd på kort- og lang sikt, eller om atferden etter 2018 er representativ for hele perioden.

Fra 2018 til i dag, er FRPs retningsstyrke mindre intens, både sammenlignet med retningsstyrken deres totalt, og særlig sammenlignet med de andre partiene. Over 50 % av alle sakene er altså kommet siden 2018, og FRPs retningsstyrke fra 2018, utgjør bare 27% av partiets totale retningsstyrke. Det skyldes flere negative innslag i kategorier som vindkraft, havvind, kraftutveksling og elektrifisering. FRP er dermed blitt mindre positive/mer negative etter Paris-avtalen i 2016, og særlig siden 2018, selv om de fortsatt har størst retningsstyrke. Fra 2018 ligger Høyre like under nivået til FRP. AP og KRF har gått i samme retning som FRP, men har en mindre mengde saker og lavere retningsstyrke, og deres endringer etter 2018 gir derfor mindre utslag enn for FRP.

SV og Rødt er mest negative. Rødt har kun utslag etter 2018, og deres engasjement er dermed både veldig intenst og konsentrert i tid, og entydig negativt sammenlignet med de andre partiene. SV har likevel størst negativ retningsstyrke av alle etter 2018, og halvparten av deres negative retningsstyrke er kommet etter 2018. Venstre er gått i motsatt retning og har fått en mer positiv retningsverdi. SP og MDG har minst retning, og ligger henholdsvis på null og tett på null. For SP er dette et skifte i negativ retning etter 2018.

Strømpriser og kraftsituasjon har størst positiv retningsstyrke. Kraftutveksling og vindkraft har størst negativ retningsstyrke. ENØK har et ensidig positivt engasjement, med en retningsstyrke på 113 ut fra 117 saker. Til sammenligning har gasskraft 121 ut fra 234 saker. Dette viser at engasjementet i gasskraft er langt mer delt enn engasjementet i ENØK.

Den store negative retningsstyrken i vindkraft er kommet etter 2018. Denne bølgen var så stor, at den snudde retningen i vindkraft for hele perioden fra 1988-2024, fra solid positivt 68 til solid negativt -67. Fra 2018 alene er retningsstyrken på -135. Nesten alt det negative engasjementet i kraftutveksling er også kommet etter 2018. Datasentre og elektrifisering har også negative verdier etter 2018. For elektrifisering har dette gitt et retningsskifte fra en positiv verdi på 28 til en negativ verdi på -17. Retningsstyrken for kjernekraft er derimot positiv etter 2018, på størrelse med havvind og solkraft, men engasjementet er mindre i mengde og derfor mer ensidig.

Neste: Kategoriene

[1] Se NVEs kraftmarkedsanalyser, årlig oppdatert. https://www.nve.no/energi/analyser-og-statistikk/langsiktig-kraftmarkedsanalyse/

[2] Bekymring for kraftsituasjonen, høye strømpriser og nettleie får verdien 1, og de få avvikene fra dette får -1. Dette skal ikke leses som at aktørene er positive til høye strømpriser, høy nettleie eller anstrengt kraftsituasjon, men at spørsmålet positivt verifiserer en bekymring for høye strømpriser, høy nettleie eller anstrengt kraftsituasjon.  I enkelte tilfeller har jeg ikke vært i stand til å tolke retningen, og saken har da enten fått verdien 0 eller blitt utelatt fra undersøkelsen.

[3] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=73074

[4] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=95870

[5] Bekymring for kraftsituasjonen, høye strømpriser og nettleie får verdien 1, og de få avvikene fra dette får -1. Dette skal ikke leses som at aktørene er positive til høye strømpriser, høy nettleie eller anstrengt kraftsituasjon, men at spørsmålet positivt verifiserer en bekymring for høye strømpriser, høy nettleie eller anstrengt kraftsituasjon.  I enkelte tilfeller har jeg ikke vært i stand til å tolke retningen, og saken har da enten fått verdien 0 eller blitt utelatt fra undersøkelsen.

[6] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=73074

[7] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=95870

Norsk kraftpolitikk blir til mot alle vinder.

I januar 2025 brøt Senterpartiet ut av regjering for å skape en ny dynamikk i strømpolitikken. Dette åpnet blant annet for omkamp om elektrifisering av Melkøya.

Hva slags dynamikk ønsket de seg egentlig, og hvor «ny» var denne dynamikken? Og hvordan passer omkampene om Melkøya inn i kraftpolitikkens historie i Norge?

Ny bok kom i august. 1.opplag er snart tomt. 2.opplag er på vei.

Til tross for både høye strømpriser og store klimamål, har Stortingets debatter om fornybar kraft blitt drastisk mer negativ de siste fem årene.

Med helomvendinger og snuoperasjoner har parti etter parti møtt sine tidligere standpunkt i døra, nærmest med et skuldertrekk. Denne boka gir deg fortellingen om hvordan partiene har skiftet syn på saker om kraft og klima, med store endringer i løpet av noen ganske få stortingsperioder.

«Mot alle vinder» er del 2 av prosjektet «Når vinden snur«. Boka er basert på dokumentasjon fra 2500 spørsmål, interpellasjoner og representantforslag i Stortinget, i tillegg til en lang rekke offentlige debatter av nyere og eldre dato.

Uansett om du er for eller imot vindkraft, elektrifisering eller EU-direktiver, så er denne boka proppfull av informasjon for deg som er opptatt av politikk, energi og klima.

Boka tar for seg dagens politiske debatter om strøm og elektrifisering, vindkraft og gasskraft, og viser hvordan disse debattene har utviklet seg på venstresiden og høyresiden i norsk politikk de siste ti årene – og hvordan denne utviklingen passer inn i mer enn hundre år med kraftpolitisk historie i Norge. Fra Norsk Hydro i Notodden i 1905, til Melkøya i Stortinget i 2025.

Bestill boka her. Den kommer 1.august. Husk å fyll inn skjema med mottakeradresse, antall bøker og ønsket betalingsform.