NVE anslår at det ligger et potensiale for 49 twh fra vannkraft i verna vassdrag. Er dette et alternativ til konfliktfylte vindkraft- og solkraftprosjekter?
Bør vi åpne verna vassdrag for kraftutbygging?
Gjeldende verneplaner er utviklet og oppdatert fra 1973 til 2018. I 2022 åpnet AP, SP, Høyre og FrP for å åpne verna vassdrag for nye kraftprosjekter. Regjeringen la raskt ballen død.
Likevel er det flere som tar til orde for å åpne verna vassdrag. Jeg stod nylig i en debatt med FrPs Terje Halleland om dette. Hans argument for å vurdere verna vassdrag for utbygging er at vi trenger fornybar kraft. Vi er enig om behovet. Men uenig om hva som er en god strategi for ny, miljøskånsom kraftutbygging.
Jeg mener det er flere viktige årsaker til at det er en dårlig ide å åpne verna vassdrag, eller å bygge i verna vassdrag som overordnet strategi for å få mer fornybar kraft.
Det første og det viktigste argumentet er økologien. I mange vannområder er det kraftproduksjon som er det største menneskelige inngrepet med påvirkning på liv i og rundt vassdragene. Vannkraft medfører naturinngrep i anleggsfasen, men også i daglig drift. Regulering av vann påvirker strandlinjer og vannføring i elvene. Leveområdene til fisk og dyr. I vårt energisystem, der 90 prosent av elektrisiteten kommer fra vannkraft, er belastningen for forbruket plassert på disse naturformene.
I 2021 og 2022 hadde vi lange sammenhengende perioder med lite tilsig, lite nedbør som ble til produksjonsnyttig vann for kraftverkene, og mye tørke. Samtidig opprettholdt vi forbruk og produksjon av kraft på et høyt nivå. Det var en anstrengt situasjon. Til slutt gikk dette hardt utover vassdragene våre, der store magasiner så helt nedtappet ut, vi hadde lav fyllingsgrad, og vi fikk erfare hvordan energisystemet vårt er helt prisgitt at vi har egnet vær over lengre tid. Selv med stor regulerbarhet i vannkrafta. Til slutt måtte vi spare vann og produsere mindre, og derfor importere mer strøm fra utlandet. Dette ga ekstra høye priser i en allerede anstrengt periode.
Været blir vanskeligere å spå. Det kan variere mer, bli våtere og villere og gi oss mer vannkraft på den måten – men også tørrere over lengre perioder, som 2021 og 2022 viste oss.
Og det er den andre grunnen til at vi ikke bør basere oss på å bygge ut vannkraft i verna vassdrag. Vi behøver nemlig kraftproduksjon fra et mangfold av kilder til fornybar energi for å være mindre prisgitt enkelte værtyper, i tillegg til å spre belastningen av energiforbruket over flere naturformer – utover livet i og rundt vassdragene.
Forutsetningene for praktisering av vernet kan for all del variere fra vannområde til vannområde. For eksempel tas det fra lokalt hold til orde for å regulere Verdalsvassdraget, både av hensyn til kraftbehovet men også av hensyn til flomberedskap i tettstedet Vuku.
Men de fleste verna vassdrag ligger likevel ikke i tett tilknytning til sentrumsområder, og som overordnet strategi for å skaffe ny fornybar kraft, vil verna vassdrag medføre betydelige miljøutfordringer om det skal bygges ut nok til å gi nevneverdig volum, som understreket av NVE-sjefen Kjetil Lund.
Verna vassdrag ligger stort sett der andre vassdrag ligger. Og der innbyggerne ser at deres arealer er avstått til kraftproduksjon, samtidig som kommuner i områder uten noe kraftproduksjon fra før av – men med stort behov og stort hverdagslig forbruk – går prinsipielt imot kraftproduksjon fra vindkraft og bakkemontert solkraft hjemme hos seg. Å åpne verna vassdrag for å unngå vindkraft og solkraft kan være synes fristende for å unngå store konflikter, men er likevel en dårlig måte å skape aksept og legitimitet for kraftprosjekter.
Det er selvsagt teoretisk mulig å få mer kraft om vi bygger ned verna vassdrag. Men om vi gjør det for å unngå vindkraft og solkraft, er det likevel ikke å gjøre miljøet noen tjeneste.
Ådne Naper 