Havvind må prioriteres til klimatiltak

Vi risikerer at kraft fra havvind ikke når fram til de største klimagassutslippene før i 2040. Burde ikke ny kraft rettes inn til klimatiltak i eksisterende industri?

Samtidig som de største utslippspunktene i norsk industri roper etter fornybar kraft til klimatiltak, er Sørlige Nordsjø 2 et av få nye, store kraftprosjekter i Norge. Hvor ny strøm fra havvind føres i land, har mye å si for samfunnsutviklingen i landet.

I svar på spørsmål fra Lars Haltbrekken (SV), går regjeringen langt i å konkludere på at kraft fra Sørlige Nordsjø 2 skal føres i land i Agder og ikke i Grenland. Dermed må Grenlandsindustrien vente på at Statnett bygger ut stamnettet mellom Kvinesdal og Bamble før kraft fra havvindprosjektet kan brukes til å kutte landets største klimagassutslipp fra industri.

Skal vi ha en plan for bruken av ny, fornybar kraft? Skal vi rette ny kraft inn til klimatiltak som sikrer eksisterende industri, eller skal ny kraft inn på nettet for å fordeles på ordinært vis som i dag?

Dette er et viktig spørsmål, for når vi først får ny kraft fra Sørlige Nordsjø 2, er det en sjelden vare som skal fordeles og foredles. Energikommisjonen mener vi må bygge ut 40 twh ny fornybar kraft for å nå klimamålene. Vi har for lite.

Siden 2013 har energi i nye konsesjoner sunket fra 5,5 TWh, til null. Vi har et stort behov for ny, fornybar kraft. Før jul sendte også Statnett brev til Olje- og Energidepartementet med advarsler om framtidig energiunderskudd, effektunderskudd og skyhøye priser, dersom det ikke raskt bygges ut ny kraft.

Derfor er det vesentlig hvordan vi planlegger å bruke den nye strømmen som faktisk skal produseres.

Områdeplanene til Statnett viser et enormt gap mellom hvor mye strøm det er ønske om å ta i bruk i Norge, og hvor lite strøm som faktisk er tilgjengelig. Og der gapet er størst, er i industriområdene i Grenland, Telemark.

I dette området ligger tre av fastlandsindustrien fire største utslippspunkter, Norcem, Yara og Ineos, innenfor en radius på 15 kilometer. Sammen med Eramet og Inovyn, slipper industriklyngen ut 2,5 millioner tonn co2 årlig.

Disse virksomhetene produserer byggesteinene i samfunnet: Gjødsel, sement, mangan, plast og kjemikalier. Dette er varer det er et stort behov for, og som gir viktige eksportinntekter til landet.

Når vi legger Støre-regjeringens Hurdalplattform på toppen, med både mål om 55 prosent hjemlige utslippskutt og i tillegg 50 prosent vekst i eksport fra fastlandet, står investeringene i Grenland desto tydeligere fram som viktige, nasjonale prosjekter. Heldigvis jobber også alle virksomhetene med omfattende klimatiltak. Industrien er avhengig av å kutte utslipp for å overleve i markedet.

Dette er tiltak som vil kreve store mengder fornybar energi. Det betyr at både landets klimamål og regjeringens eksportmål, er avhengig av store mengder kraft inn til industrien i Grenland.

Statnett anbefaler derimot å føre kraft fra Sørlige Nordsjø 2 til Agder. Det er kortere og derfor billigere enn å bygge sjøkabel inn til Grenland. Men det vil også føre til at de første store mengdene med ny kraft i Norge, ikke blir tilgjengelig for klimatiltak der utslippene er størst.

For om ny kraft fra Sørlige Nordsjø 2 skal nå fram til Grenland med Statnetts anbefaling, må ilandføringen i Agder komme i følge med omfattende oppgraderinger av nettet mellom Agder og Telemark. En slik type utbygging kan ta mange år og koster mye penger.

Så lenge tiden går uten at vi får klare svar på hvordan de største klimatiltakene i industrien skal sikres, så svekkes både klimamålene og eksisterende industri.