Useriøst vertskap for industrien

Svaret på hvorfor Norge ikke når klimamålene viser seg i lokalvalgkampen

Til valg på et useriøst vertskap for industrien

Hverken befolkningen eller politisk ledelse har tro på at Norge når klimamålene våre. Når NVE i sin siste kraftmarkedsanalyse viser at vi ikke lenger styrer mot et kraftunderskudd, er det ingen grunn til glede.

Tvert imot. Alle alarmer bør gå! Særlig for oss i Grenland og Telemark.

For NVEs prognoser viser ikke annet enn at oljelandet Norge nekter å omstille seg. Fastlandsindustrien står på stedet hvil. Og mye av grunnen til det, finner vi igjen i årets lokalvalgkamp.

For selv i industrihovedstaden Porsgrunn går Høyre til valg på å stemme imot all kunnskap om lokal vindkraft langs E18. Til tross for at nabokommunene Bamble og Porsgrunn er vertskap for landets største prosessindustri, med 2,5 millioner tonn co2 som er avhengig av fornybar kraft for å kuttes ut.

Lokalt og regionalt vertskap for landets største industri er en krevende, men viktig oppgave. Ikke alle er forberedt på ansvaret. Men det er bare trist at det skal være en god valgkampsak å aktivt motarbeide både klimatiltak og arbeidsplassene til tusenvis av sine egne innbyggere.

Høyre har dessuten fått følge av FrP og Venstre, som påstår overfor velgerne at kjernekraft kan løse dagens utfordringer. Dette til tross for klare, motstridende beskjeder fra både kjernekraftlobbyister, forskning og næringsliv. Det er som om de bare ikke vil forholde seg til sannhet.

Det framstår fullstendig useriøst.

Samtidig er det veldig illustrerende for hvorfor Norge ikke omstilles til lavere klimagassutslipp.

Klimatiltakene i grenlandsindustrien er ulike kombinasjoner av elektrifisering, energieffektiviseringer og bytte av fossil gass med grønt hydrogen, rense utslipp med karbonfangst og erstatte fossilt kull med biokull.

Klimatiltakene er viktige for å rydde opp i egne utslipp. Tiltakene er også viktige for norsk økonomi, fordi det vil sikre konkurransekraft og eksportinntekter uten fossile utslipp. Det blir dyrere å slippe ut co2, og de virksomhetene som slipper ut mest vil på sikt bli ulønnsomme.

Oppgraderingene betyr derfor også at vi trygger arbeidsplassene til tusenvis av telemarkinger.

Det burde vært enkelt: Klimatiltak og trygge arbeidsplasser, eller klimautslipp og arbeidsløshet?

Men de kartlagte tiltakene vil til sammen kreve mer enn 8 TWh fornybar kraft. Selv i et stort vannkraftfylke som Telemark så er det betydelige mengder. I Porsgrunn og Bamble produseres ikke en kilowattime fra før. Alt må i dag komme utenfra. Men det kommer ikke noe ny, fornybar kraft fra andre steder heller. Ingen kan gjøre alt, men alle kan i det minste utrede muligheten for å gjøre noe.

Derfor ber industrivirksomhetene selv befolkningen selv om å «velge mer kraft», og ikke si nei til kunnskap.

E24 viste tidligere i sommer hvordan de store klimatiltakene i Norge uteblir, at investeringene i olje- og gass øker, mens grønne investeringer fortrenges.

Blant annet fordi tilgangen til kraft er blitt en stor risiko i Norge.

Alt i 2021 advarte INOVYN mot at den manglende viljen til å bygge kraft og nett i Norge utgjør en risiko for å investere i landet. Investeringer i form av klimatiltak og oppgraderinger av eksisterende industri, så vel som nye etableringer.

Noe av svaret på hvorfor situasjonen er blitt som den er, er at mange politikere prioriterer popularitet på kort sikt, framfor å ta ansvar i vanskelige saker. At det ellers så næringsvennlige Høyre går til valg på å kategorisk utelukke kunnskap om lokal vindkraft langs en motorvei, tror jeg dessuten både overrasker og skuffer mange som er mer opptatt av klima og industri enn av partipolitikk. Det hjelper heller ikke på troverdigheten å hevde at du aksepterer vindkraft alle andre steder enn hjemme hos deg selv. Da er det iallfall ikke naturen som er avgjørende for deg, for naturen er like verdifull om du ser den fra vinduet ditt eller ikke.

Ingen burde gå ukritisk inn for alle prosjekter, men vi burde heller ikke kategorisk avvise alle prosjekter før det i det hele tatt kommer saker til behandling. Det vil være dårlige prosjekter som bør stemmes ned, men det vil også være gode prosjekter som bør stemmes fram.

Den eneste måten vi kan skille gode prosjekter fra de dårlige, er ved å våge å si ja til kunnskap.

Å gå til valg på å si nei til kunnskap om fornybar kraft i en industrikommune som skriker av kraftbehov, burde være en gigantisk tapersak.

Det er iallfall et useriøst vertskap for den viktigste industrien i landet.

Og denne useriøsiteten er svaret på hvorfor Norge ikke omstilles.