Elektrifisering av Melkøya

Dersom elektrifisering av Melkøya kommer sammen med en en solid investering i nettet, så kan det bli en brekkstang for utvikling og nye muligheter i nord. Men er du imot å investere i infrastruktur i Finnmark, så er elektrifiseringen en dårlig ide. Utslippskutt på Melkøya forutsetter nemlig at vi gjør store investeringer i vårt nordligste fylke.

Teksten under skrev jeg i VG 22.april, sammen med varaordfører i vertskommunen Hammerfest og ordfører i nabokommunen Gamvik.

Elektrifisering gir muligheter – også i nord!

Både klimatiltak og utvikling krever kraft og nett. Elektrifisering av Melkøya er et stort klimatiltak som vil kutte 850 000 tonn co2, som vil sikre industri og bane vei for ny infrastruktur i Finnmark. Så hvorfor er alle i mot?

I et flertallsforslag i Stortinget, pålegges regjeringen å vurdere karbonfangst- og lagring som løsning for utslippskuttene i Hammerfest, før endelig behandling av Equinors søknad om elektrifisering ferdigstilles sommeren. Det er viktig å få en avklaring for deretter å få en gjennomføring, også om vurderingen gir tommel ned til karbonfangst.

I sin siste delrapport understreker FN at det snart er umulig å unngå at jorda varmes opp med mer enn 1,5 grader. Samtidig handler den politiske debatten i Norge om hvordan vi kan unngå å gjennomføre de største og mest gryteklare klimatiltakene i landet. Som for eksempel elektrifisering av LNG Hammerfest, Melkøya.

Senterpartiet gikk på sitt landsmøte imot dette klimatiltaket. I 2022 tok Marit Arnstad til orde for heller å skrote de norske klimamålene enn å investere i kraft og nett i Finnmark. På Høyres landsmøte måtte Erna Solberg svinge pisken for å sikre at partiet ikke skulle gjøre som Senterpartiet og skrote klimamålene.

Det er et stort behov for å investere i Nord-Norge. Både for mennesker og miljø. Elektrifisering av Melkøya er svært kraftkrevende, og Equinor er ikke alene om å ville ta i bruk strøm. Over halvparten av ordførerne i Finnmark er mot elektrifisering av Melkøya fordi de frykter at resten av regionen taper i kampen om krafttilgang. Kraft og nett er en forutsetning for både utslippskutt og utvikling. I Statnetts områdeplan for Nord-Norge, viser de til tiltak som vil tredoble strømforbruket.

Men det er ikke klimakrise og utvikling som ser ut til å være utgangspunktet for diskusjonen om Melkøya. Utgangspunktet ser ut til å være at vi skal unngå å bygge kraft og nett, og derfor at utslippskutt og utvikling i Finnmark må vike.

Elektrifisering av petroleumsvirksomhet oppfattes som en selvmotsigelse, men er et gedigent kompromiss: Av våre 50 millioner tonn co2-ekvivalenter årlig, kommer 14 millioner tonn fra olje- og gassproduksjon. Skal vi ta FNs-klimapanel bokstavelig, så ville det medført å avvikle norsk olje og gass. Det er et overveldende flertall i Norge imot. Det store kompromisset er derfor å kutte utslipp fra produksjonen av fossil energi, mens vi venter på at verden kutter ut forbruket av fossil energi.

Klimamålene kan vi derimot ikke kutte ut.

Større produksjon og bedre distribusjon av strøm er helt nødvendig for å utvikle Finnmark videre. Men om vi først og fremst er mot å bygge kraft og nett, så følger det naturlig å være imot både utslippskutt og utvikling også.