Ådne Naper

Over hele verden samler ungdom seg til aksjon og skolestreik for klimakampen. Statsledere deler seg i støtten. Det konservative Norge synes dette er teit og lite målrettet, og vil ikke engang anerkjenne at ungdom som deltar i klimaaksjonen gjør politisk arbeid som må regnes som gyldig politisk fravær fra skolen.

Klimastreik er ikke fravær. Det er deltagelse!

Miljøengasjert ungdom bør være med på klimaaksjonen. De burde iallfall ikke få fravær for det. De burde få pluss i margen. Vi trenger mer engasjement. Ikke mindre.

SV mener fraværsgrensa er for rigid. Om vi lar den stå i veien for ungdom som vil vise sitt engasjement for klima og miljø, så legger vi i virkeligheten lokk på engasjement hos ungdom.

Aksjoner er en viktig vei inn i demokratiet. Og for mange ungdom som ikke er medlem eller tillitsvalgt i en organisasjon eller ungdomsparti, er aksjoner det eneste politiske arbeidet de kan være med på.

Vi trenger mer engasjement blant ungdom. Ikke mindre. Vi trenger mer deltagelse og aktivitet utenfor klasserommet. Ikke mindre.

Når politikerne nekter å innvilge politisk fravær for å delta i en stor aksjon som klimastreiken, så sier de samtidig at alt ikke-parlamentarisk arbeid som aksjoner ikke er politikk på høyt nok nivå. Dette er et smalt og snevert elite-syn på demokratiet som miljøengasjert skoleungdom ikke fortjener.

Ikke alt av demokrati foregår i bystyrer, storting eller elevråd. Eller på møter i ungdomspartiene. For mange ungdom er det å møtes under faner og paroler, og se at flere ungdom er opptatt av de samme sakene, den første erfaringen med å delta i demokratiet. For noen er det kanskje også den eneste.

Og er det egentlig fravær? I den nye overordnede delen av læreplan der demokrati og medvirkning er et eget fokusområde, står det: «Demokratiske verdier må fremmes gjennom aktiv deltakelse i hele opplæringsløpet.» Etter mitt syn er klimastreiken en ganske aktiv deltakelse. Kanskje det skulle gitt fravær å utebli?

#Klimastreik er ikke engang fravær. Det er deltagelse!

#Fredagforframtida

Er det en aldersgrense for opplæring? Skal det lønne seg for ufaglærte å skaffe seg fagbrev, selvom man er voksen? Fylkeskommunen straffes i dag økonomisk for voksne lærlinger. Regjeringens evne til å finansiere yrkesfagene er mindre enn viljen til å strupe budsjettene til fylkene.

Skal det lønne seg for ufaglærte å skaffe seg fagbrev, selvom man er voksen?

Vi formidler rekordmange lærlinger ut til bedrifter. Det er fantastisk bra, og det er et viktig samfunnsoppdrag å legge til rette for at flere står sterkt i arbeidslivet. Men hver enkelt læreplass koster også penger. Bare i Telemark er det et økt behov i 2019 på 20 millioner kroner.

Dessverre får fylkeskommunen mindre penger å utføre dette oppdraget for. Det kuttes i overføringene til fylker som Telemark, blant annet basert på antall 16-18 åringer som er folkeregistrert i fylket. Det er dette som regnes som elevgrunnlag. I Telemark er det en nedgang i elevgrunnlaget, og derfor får fylkeskommunen ytterligere mindre penger å drive skole for, år for år.

Men til tross for mindre elevgrunnlag så formidler vi flere lærlinger ut i bedrift. Faktisk er det rekordmange kommende fagarbeidere som fikk læreplass i 2017 og 2018. Disse læreplassene er det fylkeskommunen selv som finansierer gjennom det vi kaller lærlingtilskuddet. Hvor stort lærlingtilskuddet er, er det derimot regjeringen og Stortinget som bestemmer.

Så når sentrale politikere reduserer satsing på yrkesfag til å handle om størrelsen på lærlingtilskuddet uten å nevne økonomien til fylkene, bør du bli skeptisk. Til nå ser det ikke ut til at de selv skjønner sammenhengen.

Når sentrale politikere reduserer satsing på yrkesfag til bare å handle om størrelsen på lærlingtilskuddet, bør du bli skeptisk

For øker du lærlingtilskuddet samtidig som du kutter i økonomien til fylkeskommunene, så forsvinner pengene. Da gjenstår ikke annet enn detaljstyring og tomme talepunkter. I 2017 var alle partier enig om at lærlingtilskuddet skulle økes. Men regjeringspartiene Høyre og FrP, med støtte fra Venstre og KrF ville ikke finansiere økningen med mer enn 10,3 millioner kroner fordelt på alle nitten fylker i landet. Disse midlene ble lagt til øvrige tillegg og kutt, og fordelt som frie inntekter i rammeoverføringen til fylkeskommunen. Samtidig fikk vi 20 800 nye lærlinger bare i 2017. Det vil si at økningen på 10 millioner ikke utgjorde mer enn noen hundrelapper per nye lærling. Og hvor mye av pengene som nådde fram varierte fra fylke til fylke. Men opplæringsbedriftene har like stor rett til å motta det samme beløpet i lærlingtilskudd uavhengig av hvor mye hvert enkelt fylke har mottatt i frie inntekter.

For et fylke som Telemark blir derfor gapet mellom inntekter og utgifter større og større for hver eneste festtale som holdes om yrkesfag. Og dette går utover hverdagen på de videregående skolene i dag. For regjeringen betaler ikke selv for det økte lærlingtilskuddet. Det må fylkeskommunen selv finne dekning for.

Regjeringen betaler ikke selv for det økte lærlingtilskuddet

Så regjeringens «styrking av yrkesfagene» har de knapt flyttet en krone for å få til, men derimot dyttet ansvar og kostnader over på fylkeskommunen. I budsjettforslaget for 2019 ligger det heller ingen nye ressurser til å dekke opp økt lærlingtilskudd. Derimot er det reduserte rammeoverføringer til mange av fylkeskommunene, deriblant Telemark.

Da gjenstår det ingen styrking av yrkesfagene, men kun detaljstyring uten økonomisk kompensasjon. Det er en kynisk måte å kutte i tilbudene til folk, og gjøre hverdagen trangere, men samtidig skape seg skrytepunkter til festtalene sine. Sannheten er ganske enkelt at yrkesfagene og innholdet i fagopplæringen overhodet ikke er styrket med denne regjeringen. Tvert i mot. Ikke med Torbjørn Røe Isaksen, og ikke med Jan Tore Sanner.

Sannheten er ganske enkelt at yrkesfagene og innholdet i fagopplæringen overhodet ikke er styrket med denne regjeringen. Tvert i mot. Ikke med Torbjørn Røe Isaksen, og ikke med Jan Tore Sanner.