6 millioner tonn co2 kan bli hengende i lufta dersom regjeringen ikke prioriterer nettmyndighetene på statsbudsjettet.
Elektrifisering av Melkøya vil kreve sin arbeidskraft og trenere viktig oppgradering av industri i resten av landet.
Regjeringen har vært forbilledlig klare i at Finnmark skal prioriteres når Melkøya skal elektrifiseres.
I overgangen til et fossilfritt samfunn, er strømnettet den viktigste infrastrukturen. Men det krever store investeringer. Alle industriområder i Norge drømmer om å få sitt nettområde prioritert.
Det ser allerede ut til at kraft på nettet som inntil nå har vært forbeholdt Equinor og Melkøya, frigjøres til andre formål. Dette er nok viktig for å berolige de som er bekymret for at elektrifisering av Melkøya skal suge all kraft ut av nord.
Det betyr at det er rom for ny aktivitet og nye tiltak som det ikke var rom for før regjeringens beslutning. Det betyr også at Melkøya ikke vil elektrifiseres før det er produsert opp kraft nok tilsvarende formålet. Opprusting av nettet er også vesentlig for god distribusjon av krafta. Og nettkapasiteten i nord er svak. Nytt nett vil gi større muligheter for ny industri langt utover elektrifisering av Melkøya.
Noe av motstanden mot elektrifiseringen av Melkøya kan spores til en manglende tro på at det bygges ut kraft nok til å ikke belaste resten av prisregionen, og en manglende tro på at nettet kan bygges ut i tide. En motstand av en pragmatisk karakter, da årsaken teoretisk sett kan løses ut. Annen motstand er av mer prinsipiell karakter, som menneskerettighetsbrudd mot urfolk.
Det prinsipielle er alene avgjørende for mange. Men det prinsipielle definerer også det pragmatiske.
420 kv mellom Skaidi og Hammerfest har lenge vært på ønskelista til kommunene i Finnmark. Det er samtidig her mye av konfliktene ligger. Traseet går igjennom beiteområder for reinsdyr. Og NVE vurderer tiltaket som en ytterligere del av en stykkvis nedbygging. av området. Når for store areal forbeholdt reinsdrift bygges ut, hindres urfolket i sin folkerett til kulturutøvelse.
Og med ny 420 kv Skaidi-Hammerfest vurderer NVE det dithen at summen av inngrep nærmer seg farlig tett opp til brudd på folkeretten. Da vil en konsesjonsprosess og en anleggsfase kunne trekke ut i en lang runddans i norske og internasjonale domstoler. Men dersom det lykkes kommunene å frigjøre nok sammenhengende areal til reindsdriftsformål, så kan disse bruddene unngås. For det er ikke kraftlinja i seg selv som utløser menneskerettighetsbrudd.
En stor utbygging av vindkraft blir også avgjørende for å sikre kraftbalansen i området. Det kan også kreve areal i beiteområder, og ingen ønsker seg en ny Fosen-sak.
Åpenbart krever planen til regjeringen altså betydelige ressurser til planlegging. Og regjeringen er tydelig når de ber NVE og Statnett om å prioritere Finnmark. Å prioritere betyr å bruke begrensede ressurser til et formål på bekostning av andre formål.
«Når du prioriterer opp noe, så kommer det til å prioritere ned noe», sa Kjetil Lund på Arendalsuka. Når Finnmark prioriteres i NVE, betyr det at «alt annet likt, kommer noe annet lengre brak».
I Telemark og Vestland er det store utslipp fra industri som må ryddes opp i, der klimatiltakene krever mer kraft enn hva industrien i dag har tilgang til. Nærmere 6 millioner tonn co2 slippes ut fra industrirelatert virksomhet i de to fylkene. Kapasiteten i nettområdene er full; og det behøves ny kraft inn i tillegg til nett.
Dersom NVE ikke får større ressurser til planlegging, blir knappe ressurser forbeholdt Finnmark. Dersom opprustingen av nettet i Finnmark trekker ut, både fordi det er teknisk omfattende, men ikke minst fordi det er kompliserte og krevende prosesser for å avklare areal og unngå menneskerettighetsbrudd, jo lengre fram i tid vil viktige prosjekter i prosessindustrien i sør-Norge bli utsatt.
6 millioner tonn co2 blir derfor hengende i lufta, dersom regjeringen ikke setter av større ressurser til NVE i statsbudsjettet.
De må prioritere det.
Ådne Naper 