Engasjementet for strømpriser og kraftsituasjonen har ikke fulgt hverandre de siste årene. Dette er et nytt fenomen etter 2021.
Forrige gang bekymringer for høye strømpriser var på agendaen på 00-tallet, var Stortinget tydelig i løsning: Forbedret kraftsituasjon. Fra 2021 og utover ser ikke kraftsituasjonen til å ha noe å si for de på Stortinget som har vært mest bekymret for de høye strømprisene.
Noe av årsaken kan være den politiske prestisjen som hadde vært investert i motstand mot vindkraft og kraftutveksling fram til prisveksten høsten 2021. Dermed ble bekymringene for de høye prisene tatt ut i ny motstand mot kraftutveksling med utlandet. Kablene ble således en lynavleder for vindkraftmotstanden.
Situasjonen på 00-tallet var først og fremst konsentrert til Midt-Norge. Fra 2021 har prisene vært høyest i Sør-Norge, med kortere vei og bedre forbindelser til det europeiske kraftmarkedet. Dette kan også forklare noe av forskjellen. Men likevel, mye av ubalansen i Midt-Norge på 00-tallet skyldtes nytt forbruk fra ny industri. Kravet i Stortinget var likevel ny kraftproduksjon, og ikke at ny industri skulle skrotes for å sikre kraftbalansen og stabilt lave strømpriser.
Spørsmål og interpellasjoner: Bekymringer
Bekymringskategoriene er «bekymret for høye strømpriser = 1», «bekymret for nettleie = 1», og «bekymret for kraftsituasjonen = 1».
De aller fleste spørsmål og interpellasjoner i disse kategoriene telles som positive. FRP har størst retningsstyrke, før Rødt og Høyre. MDG har minst. AP, KRF, SP og SV ligger jevnt med hverandre, og Venstre noe under disse.
| Parti | Antall |
| AP | 26 |
| FRP | 303 |
| H | 68 |
| KP | 2 |
| KRF | 24 |
| MDG | 8 |
| R | 83 |
| SP | 21 |
| SV | 28 |
| V | 15 |
| Totalsum | 578 |
Strømprisen er den største bekymringen. Kostnader har engasjert mer enn forsyningssikkerhet. Kraftsituasjonen har under halvparten så mange saker som prisene.
| Bekymringer | Antall |
| Kraftsituasjonen | 160 |
| Nettleie | 73 |
| Strømpriser | 345 |
| Totalsum | 578 |
Det var en tydelig økning i retningsstyrken i bekymringene fra 2003 til 2011, som først og fremst gjaldt situasjonen i Midt-Norge. Deretter var det flatt fram til 2021, da engasjementet igjen fikk en vekker.
Kraftsituasjonen hadde større retningsstyrke enn strømprisene i perioden fra 2004-2010. Men fra 2021 til i dag, har strømprisene dominert desto tyngre over kraftsituasjonen. Det viser at det ligger en annen politisk analyse til grunn for Stortingets reaksjon på situasjonen fra 2021-24 enn i perioden 2004-10.
Kraftsituasjonen
| Parti | Bekymret for kraftsituasjonen | |
| AP | 8 | |
| FRP | 104 | |
| H | 28 | |
| KP | 1 | |
| KRF | 3 | |
| MDG | 1 | |
| R | 5 | |
| SP | 0 | |
| SV | 5 | |
| V | 5 | |
| Totalsum | 160 |
FRP har størst retningsstyrke i kraftsituasjonen, før Høyre. De andre partiene har kun små – eller ingen utslag. Situasjonen i Midt-Norge 2004 til 2011 skapte større engasjement for kraftsituasjonen enn situasjonen har gjort siden 2021, i både mengde og retning. Dette er også til tross for at bruken av skriftlige spørsmål har økt mye siden 2000 til i dag.
Strømpriser
| Parti | Bekymret for høye strømpriser |
| AP | 9 |
| FRP | 180 |
| H | 31 |
| KRF | 18 |
| MDG | 6 |
| R | 61 |
| SP | 16 |
| SV | 17 |
| V | 7 |
| Totalsum | 345 |
Engasjementet for strømprisene har eksplodert siden 2021. Forrige topp var i perioden 2006-2010, men lå også da på lavere nivå enn fra 2021 til i dag. Det er FRP som har størst mengde og retningsstyrke, foran Rødt. Rødt har likevel bare 1/3 av engasjementet til FRP. MDG, V og AP har lavest engasjement.
Nettleie
| Parti | Retningsstyrke |
| AP | 9 |
| FRP | 19 |
| H | 9 |
| KP | 1 |
| KRF | 3 |
| MDG | 1 |
| R | 17 |
| SP | 5 |
| SV | 6 |
| V | 3 |
| Totalsum | 73 |
Ådne Naper 