Til tross for klimakrise og høye strømpriser, har engasjementet om fornybar kraft på Stortinget gått i negativ retning siden 2018. Særlig siden 2020 har engasjementet tatt en brå vending. Som følge av prisveksten fra og med høsten 2021 skulle en forvente et press på å bygge ut mer kraftproduksjon, særlig i lys av hvordan Stortinget responderte på strømkrisen i Midt-Norge på 00-tallet. Men dette engasjementet har uteblitt, iallfall om vi ser på fornybar energi alene. Derimot har et nytt engasjement for gasskraft og kjernekraft balansert ut motstanden mot fornybar energi fra vind.
Behov for raske utslippskutt med fornybar energi, og billigst mulig utbygging av ny kraft for å sikre kraftbalansen og holde prisene nede med tilgjengelig teknologi, har altså ikke hatt gjennomslag i Stortingets respons på strømpriser og klimakrise. Det er andre hensyn som har hatt gjennomslag i formingen av partienes posisjoneringer.
Hvor har partiene lagt engasjementet sitt? Ved å oppsummere engasjementet partiene har hatt innenfor de ulike typene kraftproduksjon, kommer det tydelig fram hvilke partier som er hovedmotstandere.
FRP har størst positivt engasjement innen kjernekraft og gasskraft. Her har SV vært den største motstanderen.
SV på sin side har størst engasjement for solkraft.
Høyre er størst innen vindkraft, både på land og til havs. De største motstanderne på land har vært SV (siden 2018), Rødt og MDG. Til havs har Rødt vært den fremste motstanderen.
FRP er også størst i vannkraft, og utpeker seg dermed innen regulerbar kraft som kjernekraft, gasskraft og vannkraft. Til gjengjeld har de et svært tydelig negativt skifte i uregulerbar fornybar kraft fra vind på land, som støttes opp av et slunkent engasjement for vind til havs.
Rødt er størst i motstand mot havvind, nest størst i motstand mot vindkraft på land, og også negative innen vannkraft. MDG har ingen tydelig retning, men tendenserer til en gjennomgående negativ retning. Mens SVs negative engasjement i fornybar kraftproduksjon avgrenser seg til å gjelde vindkraft på land fra 2019, er Rødts negative engasjement gjennomgående, på tvers av de fleste kategorier.
Etter Paris-avtalen i 2016 sank altså engasjement for kraftproduksjon drastisk, med særlig virkning fra 2018 til 2021. Etter prisveksten i 2021 er ikke engasjementet økt mer enn tilbake til nivået før 2018, til tross for svært høye strømpriser. Det er til sterk kontrast fra perioden 2004-2010, der retningsstyrken for produksjon steg i takt med antall saker. Den gang var det også større engasjement for selve kraftsituasjon enn for strømprisene, som ble ansett som en funksjon av kraftsituasjonen.
Fra 2018 har det vært et moderat positivt engasjement for havvind, kjernekraft, solkraft og vannkraft, men et mye større negativt engasjement for vindkraft. De store utslagene er fortsatt på fløyene. Rødt har på kort sikt større negativ retningsstyrke enn SV, og Høyre har større positiv retningsstyrke enn FRP. FRP har relativt til Høyre blitt mer negativ til kraftproduksjon etter at strømprisene steg.
Hvordan ser bildet ut dersom vi kun tar med fornybare energikilder?
Fornybar kraft er vesentlig for å oppfylle de norske klimaforpliktelsene. «Fornybar» utgjøres av vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft, og utelater kjernekraft og gasskraft. Men både mengde og retningsstyrke følger samme utvikling som for kraftproduksjon totalt fram til 2018. Etter 2021 er ikke retningsstyrken engang gjenopprettet til nivået før 2018. Retningsstyrken i fornybar kraft er lavere i 2024 enn i 2018. Det betyr at det er kjernekraft og gasskraft som trekker retningsstyrken for kraftproduksjon opp til nivået før 2018.
Sammenlignet med perioden med anstrengt kraftsituasjon på 00-tallet, og tatt i betraktning bekymringene for strømpriser og oppslutningen om klimamålene for 2030, er det bemerkelsesverdig hvor lite engasjement det har vært for fornybar kraft etter 2021. Stortinget mobiliserer i sum imot fornybar kraft.
Fordelt etter partiene, skiller ikke retningsstyrken i fornybar seg fra kraftproduksjon totalt, med unntak av at Rødt er mer negativ enn SV. Noe av SVs negative retningsstyrke i kraftproduksjon før 2018, kommer fra gasskraft og kjernekraft og den negative verdien blir mindre når disse tas ut. FRP har størst positiv retningsstyrke, også i fornybar, før Høyre. Sentrumspartiene og AP har små verdier i positiv retning. MDG har ingen retning.
Men isolerer vi perioden fra 2018 til 2024, endrer bildet seg. Nesten alt av Venstres positive retningsstyrke er kommet etter 2018. Nesten ingenting av FRPs retningsstyrke er kommet etter 2018. Rødt, SV og MDG har negativ retningsstyrke i fornybar energi etter 2018. APs og SPs positive retningsstyrke totalt sett er fra før 2018. Etter 2018 har også de vært negative. Alt dette skyldes posisjonene til vindkraft på land etter 2018. Og engasjementet i vindkraft er ikke balansert ut med tilsvarende engasjement for annen fornybar kraftproduksjon.
Utviklingen i produksjonskategorier hver for seg
Vannkraft
Vindkraft
Havvind
| Sum | |
| AP | 9 |
| FRP | 2 |
| H | 31 |
| KRF | 2 |
| MDG | 8 |
| R | -26 |
| SP | 1 |
| SV | 3 |
| V | 10 |
| Totalsum | 40 |
Solkraft
| Parti | Sum |
| AP | 3 |
| FRP | 8 |
| H | 5 |
| KRF | 4 |
| MDG | 5 |
| PF | -1 |
| R | 5 |
| SP | 1 |
| SV | 9 |
| V | 8 |
| Totalsum | 47 |
Kjernekraft
| Parti | Sum, kjernekraft |
| AP | -2 |
| FRP | 37 |
| H | 4 |
| KRF | 1 |
| PF | 1 |
| SP | -1 |
| SV | -10 |
| V | -4 |
| Totalsum | 26 |
Gasskraft
| Parti | Sum, gasskraft |
| AP | 8 |
| FRP | 126 |
| H | 34 |
| KrF | -8 |
| SP | -4 |
| SV | -27 |
| V | -8 |
| Totalsum | 121 |
Ådne Naper 