Konsekvensen av vindkraft-nekt i Grenland, kan bli at datasentre fortrenger industrien på Herøya og Rafnes.
En ny rapport fra Statnett viser hvordan datasentre vil fortrenge industrien i Grenland, dersom det ikke kommer mye ny kraft i området.
Om den omsøkte energimengden i Grenland tas i bruk som planlagt, uten at det kommer ny produksjon inn i området, vil dette i følge Statnett gi «vesentlig høyere gjennomsnittlige kraftpriser i hele Sør-Norge enn i våre naboland. Prisene på Østlandet blir ekstra høye».
Dette skriver Statnett i sin analyserapport «Høy forbruksvekst på Østlandet i 2024-nettet». Økt forbruk uten ny produksjon vil gi større nettoimport til Sør-Norge. Importen vil da skje via kablene i NO2 og fra Sverige over Hasle.
Det er meldt inn stort nytt forbruk, men så godt som ingen ny produksjon. Dette gapet gir konsekvenser.
Statnett har nå beregnet framtidsscenarier basert på å flytte Grenland fra NO2 til NO1, og Grenland regnes inn i NO1 i analysene av en situasjon der forbruket i Grenland/Vestfold og NO1 øker i tråd med reservasjonene på nettet, uten at det kommer ny produksjon inn i det samme området. Prisene i NO1 Østlandet vil da bli i snitt dobbelt så høye som i Tyskland og 50% høyere enn i NO2 for øvrig.
Halvparten av all reservert kapasitet i NO1+Grenland/Vestfold, er til industri i Grenland. Det er reservert 1500 MW i hele NO1 + Grenland/Vestfold, totalt 950 MW til industri og av dette er 750 MW i Grenlandsområdet. Dette er klimatiltak i eksisterende prosessindustri i Porsgrunn og Bamble, som disse virksomhetene er avhengig av for å sikre konkurransekraft og eksisterende arbeidsplasser, og det er ny prosessindustri. I tillegg er 500 MW reservert til datasentre og 50 MW til hydrogenproduksjon. Utover det reserverte, er det forespurt ytterligere 1000 MW til datasentre.
Statnett sier at dersom alt som er reservert i dag tas i bruk, blir det vedvarende høye priser og økt import av kraft fra utlandet. På grunn av vissheten om dette, så er risikoen ved å ta i bruk den reserverte krafta så stor for hver enkelt aktør, at det mest sannsynlige er at mange lar være å ta i bruk reservasjonene sine.
Først og fremst er det kraftintensiv industri som faller fra. Fra før vet vi at Yara har redusert sin reservasjon på 600 MW til klimatiltak i Porsgrunn, og Vianode har trukket hele sin reseravsjon på 250 MW. Begge selskapene skal ta sine neste store satsinger i Nord-Amerika.
Men Google bygger. De gjennomfører planene om et av verdens største datasentre noen kilometre nord for prosessindustrien. Datasentre har høy betalingsvilje og egen reserveforsyning i dieselaggregat. Industrien kobler ut ved vedvarende høye priser over tid, har lavere marginer for inntjening, og nye prosjekter i industrien er mer prissensitive enn i datasenternæringen.
Dette betyr altså at uten ny kraft inn på nettet, så vil industrien droppe klimatiltak i eksisterende industri og nye etableringer i Grenland, mens datasentrene vil kunne overta den reserverte effekten industrien trekker seg fra.
Lede har i høst meldt om en dreining i køen av reservasjoner fra tradisjonell industri til datasenter med høyere betalingsvilje. Dette framgår også i analysen til Statnett, og i Statnetts statistikk om tilknytningssaker. I NO2 er det knapt kommet nye forespørsel om industri (kategoriene industri, hydrogen/ammoniakk og batteri) siden 2022. Men for datasentre har forespørslene fortsatt å komme i 2024.
Det vil si, at det industrien slutter å investere i Grenland dersom det ikke kommer ny kraft inn, så opprettholder datasenternæringen investeringene sine til tross for at krafta blir dyrere uten ny produksjon.
Statnett sier at hvis det kommer mye mer forbruk i Grenland og Vestfold, vil den største flaskehalsen på nettet flytte seg fra Flesaker til Grenlandssnittet. Da vil Grenland og Vestfold flyttes fra NO2 til NO1, som fra før er et stort energiunderskuddsområde. Med Grenland/Vestfold blir underskuddet gigantisk. Statnett skriver i rapporten at flyttingen «er en forutsetning for å håndtere selv en nokså moderat forbruksvekst i Grenland og Vestfold før nødvendige nettforsterkninger er på plass». Så det er ikke fjern teori.
Løsningen er kraft, ikke nett. Det nytter ikke for vindkraftmotstanderne å bare peke mot Vest-Telemark og fjellene i grenseområdet mot Gader og Rogaland for mer vannkraft. Statnett er tydelig på at «selv om nettkapasiteten er viktig, så er det mange på kraftproduksjon som er den sentrale begrensningen som tidvis gjør at forbruket midlertidig må reduseres».
Selv om det er mye regulerbar vannkraft i Telemark så er det flaskehalser vest for Grenland der den største produksjonen ligger. Det er meldt inn mange solkraftprosjekter, som vil ha en dempende effekt på gjennomsnittsprisene, men disse avlaster lite i topplasttimene. Et stort og voksende underskudd i NO1 kan ikke besørges av dette. Det er også meldt inn større forbruk i Grenland enn det er kraftoverskudd i Telemark fylke, så innmeldte prosjekter alene vil skifte balansen fra +5 twh til -5 twh dersom de gjennomføres.
Statnett understreker altså at ny produksjon i – eller tett på – Grenland har større betydning for situasjonen enn mer nett.
De kommer ikke til å si nei til tilkobling på grunn av pris og knapphet på energi, men kun av driftsmessige årsaker. Derfor er det forbrukerne selv som avgjør hvor mye som blir tatt i bruk. Har datasentre den betalingsviljen de gir uttrykk for, så ryker det med store mengder energi uavhengig av betydning for strømprisen for resten av oss.
Økt forbruk uten ny produksjon, gir større import og høyere priser. Men vissheten om høye priser vil etter all sannsynlighet stoppe veksten i forbruket før vi kommer så langt som til energiknapphet og til de høyeste prisnivåene. Rett og slett fordi industri er sensitiv for kraftpriser, og jo høyere prisene er, jo mindre industri vil forbli aktiv. Det betyr også at dersom prisene kan vokse, så påvirker det aktiviteten i en nå-situasjon.
Uten ny visshet om ny kraft inn på området, vil ikke industrien investere. Dette støttes opp av Statnetts statistikk for tilknytningssaker, der vi ser at det er høyere aktivitet fra datasenternæringen enn fra industri. Det er forespurt lite kapasitet til industriprosjekter etter 2022, men mye til datasentre så sent som i 2024.
Uten ny produksjon i området, står vi overfor tre scenarier:
- Ingen industri tar ny kraft i bruk, fordi den forventes å bli for dyr når det ikke kommer ny produksjon inn på samme området
- Alle reservasjoner tas i bruk, importen øker og prisen på strøm blir vedvarende høy i hele området. Dette utfallet forventes derimot ikke, og signalene fra industri er tydelig på at deres reservasjoner og investeringer er kostnadssensitive.
- Datasenternæringen tar over ledig kapasitet. Betalingsviljen er høyere enn i industrien, og lønnsomheten i datalagringstjenester er mindre avhengig av lave kraftpriser.
Ironisk nok: Uten vindkraft vil industrien i Grenland erstattes av datasentre. Det tror jeg hverken INP, FRP eller Motvind har tatt høyde for.
Lenke til Statnetts rapport «Høy forbruksvekst på Østlandet i 2024»:
Statnetts tilknytningsstatistikk:
Utdrag fra Statnetts tilknytningsstatistikk:
Kapasitetskø:
Forespurt kapasitet mellom 01.01.2018 og 18.11.2024. Bestilt kapasitet 29.08.2018-19.11.2024, med planlagt dato for tilknytning mellom 31.12.2023 og 31.12.2028.
Alle næringsgrupper i No2 områdeplan Telemark og Vestfold:
2022: 575 MW
2023: 32 MW
2024: 123 MW.
Næringsgruppe datasenter:
2022: 500 MW
2024: 100 MW.
Næringsgruppe hydrogen/ammoniakk:
2022: 59 MW
Næringsgruppe industri:
2022: 16 MW
2023: 32 MW
2024: 7 MW
Reservasjoner, med planlagt tilknytning 2022-2032:
Alle næringsgrupper:
2020: 47 MW
2021: 156 MW
2023: 388 MW
2024: 81 MW
Næringskode batteriproduksjon:
2023: 5 MW
Næringskode datasenter:
2020: 35 MW
2021: 100 MW
2023: 140 MW
Næringskode hydrogen/ammoniakk:
2021: 56 MW
Næringskode industri:
2021: 174 MW
2024: 81 MW
Oppsummering, punktvis:
- Kapasitetskø, industri fra etter 2022: 39 MW.
- Reservasjoner, industri fra og med 2022: 114 MW.
- Kapasitetskø, datasentre fra og med 2022: 600 MW
- Reservasjoner, datasentre fra og med 2022: 240 MW
- Datasenter 2023 og 2024:
- Kapasitetskø: 100 MW. Reservasjoner: 140 MW.
- Industri 2023 og 2024:
- Kapasitetskø: 39 MW. Reservasjoner: 86 MW.
Definisjon på Kapasitetskø, fra Statnett:
Definisjon på Reservasjon:
Utdrag fra tilknytningsstatistikken:
Ådne Naper 
Sånn går det når lokalpolitikere ikke ser helheten og ikke forstår behovet til eget næringsliv. Det er jo helt utrolig at de bytter ut industrien med datasenter. Slike sentere skulle vært lagt til kommuner som har kraftoverskudd og lite annet å bruke strøm på og beslutningene bør kanskje løftes opp til regionalt og muligens nasjonalt nivå. Skjønner at vi trenger datasenter, men landet trenger også industri. Når vi flytter industrien ut blir det vel så som så med klimatiltakene, da landene de flytter til ikke stiller like krav? Alle taper jo. Men flott at du står på!
Lisa