Kraftbehov i en utslippsfri økonomi

Skal vi ha en utslippsfri økonomi, hvor vi erstatter olja og opprettholder levestandarden? Da trenger vi en økt produksjon i fastlandsindustrien som tilsvarer over 200 twh ny elektrisk kraft.

Vi skal bygge en grønn økonomi, kutte utslipp, og gjøre Norge i stand til en tid uten oljeinntekter. Det krever store mengder energi. 205 twh til industrien aleine. 228 twh for å elektrifisere transport og andre næringer i tillegg.


For å få til en grønn økonomi og opprettholde levestandarden, må vi legge til rette for eksportinntekter til landet tilsvarende summen av fastlandsindustrien og olje- og gassnæringen.
Vekst i industriproduksjon må skje elektrisk eller på annen måte med nullutslipp, fordi vi samtidig har utslippsmål og krav til utslippskutt fra fastlandet. 50 prosent utslippskutt i Norge, og ambisjon om å erstatte avhengigheten av olje og gass, gjør at vi ikke ha større utslipp totalt enn i dag, selvom industriaktiviteten skal mer enn fireganges. Innen 2050 skal vi ha kuttet utslipp med 80 prosent fra dagens nivå. Det vil si å gå fra 50 millioner tonn co2e til 10 millioner tonn co2e. Det er mindre enn fastlandsindustrien alene slipper ut i dag.

I dag omsetter fastlandlandsindustri, i bred forstand med alt fra kraftkrevende prosessindustri til gitarkasser og oppdrettslaks, for 220 mrd kroner. For å dekke inntektene tilsvarende eksport fra olje og gass og fastlandsindustri, må vi opp til 950 mrd kroner. 950 mrd kroner tilsvarer snittet eksportrettet fastlandsindustri og olje- og gassutvinningen har utgjort på BNP, siden 1990.
Med en omsetning på 950 mrd kr skal vi produsere eksportvarer til 16 kg co2e per omsatte krone. I dag er utslippet 60 kg pr/kr.


I 1990 var CO2 58 prosent av klimagassutslippene i industrien. I dag er det 94 prosent. «Ekvivalentene» er rasjonert bort. CO2-nivået i industriutslipp er derimot det samme i dag som det var i 1990. Og energibruken, alle energikilder, er på kilowatten den samme. Fordelingen mellom fossil og fornybar energi er også lik i de fleste industrigrener. Det mer enn antyder at det er på energisiden de store omstillingene nå ligger. Lønnsomhet i vannelektrolyse bør være gullstandarden for kraftbehovet i en grønn, ny deal. Da må elektrisk kraft være konkurransedyktig med gass som råstoff.


Statnett hevder vi trenger 30-50 TWh i ny strøm for å elektrifisere størsteparten av dagens fossilbruk (Statnetts rapport «Fra fossilt til strøm»). Skal vi gå fullt elektrisk trenger vi utslippsfri produksjon av hydrogen. Da mener Statnett det behøves 80 TWh utover kapasitetsnivå i 2017. Men disse tallene begrenser seg til dagens næringsstruktur, hvor industriens andel av økonomien er seks prosent, og olje- og gass varierer fra 15 til 24 prosent. Men skal vi øke fastlandsaktiviteten, så økerkraftbehovet proporsjonalt. Tillegg kommer kraftbehovet fra elektrifisering av fossile prosesser, som NVE går igjennom i syv tiltak i fastlandsindustrien. Her viser NVE hvordan direkte elektrifiseringstiltak kan kutte 2,3 millioner tonne co2e i utslipp fra industrien, til en sammenlagt effekt på 1500 MW, eller 12 twh strøm.(NVEs rapport om elektrifisering i fastlandsindustrien)


I dag er det 135 twh i produksjonskapasitet i vannkraft. Av gjenstående potensial i vannkraft, er det ca 45 twh i vassdrag som er eksplisitt fredet. 5-6 twh potensial i oppgradering og utvidelser. Og 24,5 twh i ikke-utbygd vannkraftprosjekter, i følge NVE, gjengitt i NOU 2019:16 «Skattlegging av vannkraftverk» (https://www.regjeringen.no/contentassets/48c20fac986743ab9e91649d5fec645a/nou-2019-16-skattlegging-av-vannkraftverk-2172316.pdf). Det var 3,9 twh i kapasitet i vindkraft i 2018. I dag er det nærmere 10 TWh, i allfall i løpet av året.Om alt påbegynt i vind, og alle konsesjonsgitte prosjekter bygges ut, er det beregnet å være en kapasitet på 17-18 twh i vindkraft.

Det betyr at om vi bygger ut absolutt alt som ikke er fredet innen vann og alt som er planlagt i vind, så mangler vi fortsatt 40 twh til nivået for fullelektrifisert med hydrogenproduksjon.

Energieffektivisering har til nå ikke ført til mindre samlet forbruk, kun mer effektiv bruk som i form av større produksjon i industrien på samme mengde strøm, f.eks. Men det er vedtatt statlige mål om å frigjøre 10 twh gjennom energieffektivisering av offentlig byggmasse. Solkraft er under 1 % av samlet energiproduksjon i Norge, og inntil videre vil effekten av solkraft synes i effekten av ENØK. Det må en ganske stor industriell produksjon av solkraft til før solkraft teller som mer enn innsats i ENØK-tiltak.


Skal vi utvide industriell produksjon utover dagens andel av den norske økonomien, så behøves ytterligere kraft. I dag omsetter industrien for 220 mrd på ca 75 twh. 55 prosent fornybar energi. 45 prosent fossil energi og råstoff som må fases ut. Skal vi ha en industri som matcher olje og gass i omsetning, må vi strekke oss mot et aktivitetsnivå som er nærmere 950 mrd i omsetning. Det betyr, at med dagens energistruktur i produksjonen til grunn, at vi må gange kraftmengden opp til over 300 twh i totalt energiforbruk i industri. Med dagens bruk mellom fornybar energi og fossil til grunn, så vil ca 165 av disse være strøm. 135 Twh vil da være fossil energi, og med energitetthet på 1:0,65 i favør elektrisitet (målet Statnett benytter), kan disse erstattes med 88 twh elektrisitet. Siden dette er et scenario hvor olje- og gass erstattes av fastlandsindustri, kan vi ta bort 8 twh til sokkelen. Trekker vi fra dagens 40 twh som allerede brukes i fastlandsindustrien, er summen for eleketrisitetsbehov i en grønn ny deal, med grønn industri og utslippskutt, ca 205 twh i ny energi. I dag produseres omlag 145 twh på et godt år. 205 twh kommer i tillegg.
I tillegg til dette kommer elektrisitet til transportsektoren, husholdninger og andre næringer. I et fullelektrisk scenario regner Statnett at behovet vil øke med ca 23 twh.

Nasjonalregnskap

Utslipp til luft

Energibruk i industrien


Totalt blir dette et behov for kraft på 228 twh på toppen av dagens forbruk. Vi trenger altså 228 twh ny strøm for å få til en utslippsfri økonomi. Så stor og omfattende er oljeøkonomien i dag. I så stor grad er velstanden vår basert på klimagassutslipp, at det tilsvarer over 228 twh i ny elektrisk strøm.

8 kommentarer om “Kraftbehov i en utslippsfri økonomi

  1. Det virker nå som om SV v/Ådne Naper også går for evig vekst? Det finnes ingen «grønn» vekst! Og fullstendig glemt synes den eneste bærekraftige og farbare vei: Økonomieffektivisering, energisparing og redusert forbruk. Og Naper forstår åpenbart heller ikke balansen og sammenhengene mellom intakte økosystemer/natur og klima. Har stemt SF/SV i 50 år! Folk som Ådne Naper gjør det enkelt å slutte med det.

    1. Hei John. Takk for klar tilbakemelding! Men jeg er uenig med deg. Jeg tar ikke til ordet for «evig vekst». Tvert i mot, jeg forsøker tallfeste hva det vil kreve å erstatte inntektene fra olje og gass med økt aktivitet i fastlandsindustrien. Jeg sier med andre ord ikke noe om vekst utover dagens økonomiske nivå, og i tillegg vil det jeg tallfester ta ned energiforbruket i velstanden vår fra 2272 twh i dag, hvor 94 prosent er olje og gass, til 358 twh hvor alt kan være fornybar energi. Det er en stor besparing. Så det jeg argumenterer for er energisparing, effektivisering og redusert forbruk. Og ikke det du tillegger meg å mene. Det høres ut som om du tar utgangspunkt i at dagens 2130 twh fra olje og gass ikke genereres i dag, eller ikke er energi som hentes ut av jordkloden, og at alle alternative energiformer er tillegg i forbruket. Men det er det ikke.

      1. Forstår at du tilhører globalistene på linje med Barth Eide og Gahr Støre. I tillegg undervurderer du kraftig potensialet i modernisering og oppgradering av eksisterende vannkraft. I det hele tatt lever du åpenbart langt fra grasrota – som stadig flere av dine kollegaer i SV. Vindkraft er uansett land eller hav IKKE bærekraftig. Sjekk ut karbonregnskapet for hele livsløpet. Ikke de løgnaktive (eller om du vil mangelfulle) karbonregnskapene til NVE.

      2. Hva i alle dager har dette med globalisme å gjøre? Eller hvordan jeg og/eller argumentene mine «tilhører» dette eller det motsatte? Jeg undervurderer ikke potensialet i oppgradering av eksisterende vannkraft. Jeg forholder meg til de offentlige anslagene for dette, fordi jeg ikke bare kan putte en finger i lufta og finne på en størrelse etter eget forgodtbefinnende. Hvor stort tror du selv egentlig dette potensialet er?

  2. Det er ingen ting i Ådne Napers innlegg som tyder på at energipolitikken hans bryter med den kapitalistiske produksjonsmåten. Vindkraftspekulantene ler hele vegen til banken.

    1. Om «2+2=4» er en sannhet forbeholdt kapitalismen, så har vi en utfordring i Sosialistisk Venstreparti. Jeg håper på en noe mer substansiell og konsistent argumentasjon fra din side, Hans. Kan du ikke begynne med å greie ut om hvordan vi skal legge til rette for produksjons- og eksportrettet industri på en måte som er i tilstrekkelig grad utenfor den «kapitalistisk produksjonsmåten»?

Legg igjen en kommentar til Ådne Naper Avbryt svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s