Vilje til forbruk – evne til produksjon?

Premisser for forbruk og produksjon av kraft i forslag til nytt program for SV.

Skal klimakampen kjempes gjennom en kamp mot all ny kraftproduksjon? Et flertall i programkomiteen foreslår at SV skal gå inn for å stanse all ny kraftproduksjon i Norge. Skal oljenæringen byttes ut med over 150 twh i kraftunderskudd, skyhøye kraftpriser og industridød?

Programkomiteen i SV har avgitt sitt forslag til arbeidsprogram for perioden 2021-2025, «For de mange, ikke for de få»[1]. I programforslaget beskrives det mange gode mål for å bygge en grønn, utslippsfri økonomi, med radikale kutt i klimagassutslipp og stor vekst i fastlandsindustrien. Forslagene er viktig og gode. De setter SV i førersete i klima- og næringspolitikk i Norge. Men målene følges ikke opp med en erkjennelse av tilsvarende behov for kraftproduksjon. Dessverre er det utfordrende for SV, som for alle partier, og skape en troverdig sammenheng mellom målene vi ønsker å nå, og hvordan vi skal nå målene. Det må være en sammenheng mellom hvor mye elektrisk kraft vi ønsker å bruke, og hvor mye vi er villige til å produsere. I programforslaget legges det opp til å praktisk talt stanse videre produksjon av fornybar energi i Norge. Både vannkraft, vindkraft på land og havvind. Konsekvensen er et gedigent kraftunderskudd i programforslaget, og liten sammenheng mellom forbruk og produksjon av elektrisk kraft.

I programforslaget settes det tre vesentlige mål:

  • Klimagassutslippene skal kuttes med 70 prosent fra 1990-nivå innen 2030. Det medfører et tak for norske utslipp på 15,5 millioner tonn co2e.
  • Industriens andel av BNP skal økes til 20 prosent innen 2040, og dessuten sikres lave kraftpriser. Det medfører en vekst i omsetningen fra ca 220 milliarder til 660 milliarder. Dette skal skje samtidig som utslippene reduseres fra 12 millioner tonn co2e, til maksimalt 3,5 millioner tonn co2e.
  • Bruken av fossil energi skal fases ut. Utfasingen begynner fra 2025. Dette innebærer 143 twh i energiprodukter fra olje, kull og gass, som skal byttes ut med fornybar energi. 

Samtidig legger programmet opp til å:

  • Stanse all ny vindkraft på land
  • Stanse all ny vannkraft
  • Stanse utviklingen av bunnfast havvind

Dermed skal en utslippsfri industrisektor på størrelse med dagens olje- og gassindustri og en utslippsfri transportsektor og byggenæring, opprettes og driftes ved hjelp av solkraft og energieffektivisering (10 twh) og oppgradering av vannkraft uten naturinngrep (6 twh). Dette etterlater et stort avvik mellom forbruk og produksjon av elektrisk kraft i programforslaget.

  1. Vilje til forbruk – evne til produksjon?

Programforslaget er tydelig i å kutte utslipp av klimagasser, erstatte bruk av fossil energi med fornybar energi, og legge til rette for eksisterende kraftkrevende industri med lave kraftpriser, og i tillegg legge til rette for ny kraftkrevende industri, som produksjon av ammoniakk og hydrogen fra vannelektrolyse, og produksjon av batterier. Både olje- og gassutvinning på sokkelen og tung industri på fastlandet skal elektrifiseres, og transportsektoren og bygg- og anleggsbransjen skal bli utslippsfri.

Med dette legger programforslaget seg tett på Statnetts (2019) scenario «fullelektrifisert med hydrogenproduksjon». Dette er anslått å kreve 80 twh i ny elektrisk kraft, hvor omlag halvparten dekker behovet fra direkte elektrifiseringstiltak, og den andre halvparten dekker kraftbehovet fra produksjon av utslippsfritt drivstoff som hydrogen.

I tillegg til kraftforbruket i dette scenariet, legges det i programforslaget opp til å erstatte inntektene for olje- og gassutvinning med tilsvarende eksportinntekter fra fastlandsindustrien. Dette innebærer tre ganger så høy omsetning i fastlandsindustrien som i dag. Og tilsvarende høyt kraftforbruk. Trekker vi fra en raus energieffektiviseringsverdi og den mengden kraft som allerede brukes i industrien i dag, vil industriens forbruk øke fra 72 twh til 143 twh. På toppen av økt forbruk på 143 twh i industrien, kommer strøm til transport og bygg/næring, på til sammen 26 twh ny kraft[2]. Totalt utgjør kraftbehovet i forslaget til arbeidsprogram dermed minst 169 twh i ny elektrisk kraft, på toppen av dagens kapasitet på ca 140 twh. Programforslaget krever med andre ord mer enn en dobling av all kraftproduksjon vi har kapasitet til å produsere i dag.

På produksjonssiden innskrenker programforslaget derimot nesten all utvikling av produksjon av kraft fra vann og vind, og utelukker i tillegg bunnfast havvind. Denne totale stoppen i kraftproduksjon vil føre til knapphet i tilgang til kraft, skape svært høye kraftpriser, og stanse elektrifiseringstiltak som er viktig for klima og verdiskaping. 

Den restriktive tilnærmingen til kraftproduksjon etterlater ca 6 twh i ny kraft fra oppgradert vannkraft uten naturinngrep, og inntil 10 twh i energieffektivisering og solkraft. Til sammen er dette 16 twh frigjort energi. Dette tilsvarer det økte forbruket ved å omstille èn amoniakkfabrikk til vannelektrolyse, samt opprette en ny batterifabrikk, og en til to hydrogenproduksjonslinjer. Det etterlater ingen rom for klimatiltak i 29 andre eksisterende landbaserte industrianlegg, ingen elektrifisering av norsk sokkel, utvidelse av jernbanenettet eller elektrifisering av transportsektoren. Og ikke på langt nær åpner det for noen utvidelse av fastlandsindustrien som tilsvarer å gå fra seks prosent til 20 prosent av BNP.

Elektrifiseringstiltak ved syv av 30 landbaserte industrianlegg vil kreve 12 twh alene[3]. Det vil kutte 2,3 millioner tonn co2e i utslipp fra industrien, men ikke i seg selv øke produksjon utover dagens nivå. Prosessindustrien i Grenland har kartlagt tiltak for å kutte 2,1 millioner tonn co2e, og antar at regionen vil ha et økt behov for tilgjengelig kraft på 10 twh[4]. Det må være kraft tilgjengelig til en konkurransedyktig pris om industrien skal kunne gjennomføre de viktige klimatiltakene. Utover dette vil kraftbehovet øke ytterligere ved etablering av ny industri. Og skal industrien være sikret lave kraftpriser, som også er et premiss i programforslaget, må det kontinuerlig opprettholdes en restkapasitet. Om ikke, vil forventet kraftpris bli for høy og tilgangen til nødvendig kraft for dårlig til at elektrifiseringstiltakene vil kunne gjennomføres.

I summen av foreslåtte tiltak i arbeidsprogrammet, legges det opp til et kraftunderskudd på minst 150 twh elektrisk kraft fram mot 2040. Denne kraften må enten oppstå fra teknologi vi ikke kjenner i dag, noe som treffer dårlig på målsettinger om klimakutt innen 2030 og verdiskaping innen 2040, eller så må det oppstå fra tiltak og politikk som ikke beskrives i programmet. Da er programmet utilstrekkelig. Eller så må kraften importeres i store mengder fra utlandet, noe som også treffer dårlig på ønsket å om sikre gode rammevilkår for industrien.

Det mest realistiske utfallet av skjevheten mellom forbruk og produksjon av kraft, er at omstillingen vil utebli og at konkurransekraften i fastlandsindustrien svekkes dramatisk, ikke styrkes. Med disse manglene, er programforslaget derfor en oppskrift på å svekke norsk økonomi, gjøre oss vedvarende avhengig av olje og gass, og avvikle norsk industri.

2. Premisser for kraftforbruk i programforslaget

Fase ut bruk av fossil energi fra 2025 (152).

Netto innenlands forbruk av olje, kull og gass, var 103 twh i 2019[5]. Gjennomsnittet av netto innenlands forbruk inkludert råstoff, 2017-2019, var 243,3 twh i alle energiformer. Av dette utgjorde elektrisitet i snitt 116 twh, mens summen av olje, kull og gass utgjør ca 105 twh. Brutto forbruk av fossil energi, som innebærer drift av olje- og gassutvinning, internasjonal luft- og skipsfart, og energi til råstoff i landbasert industri, utgjorde i 2017 143 twh. Til sammenligning var bruttoforbruket av elektrisk energi 133 twh det samme året[6].

KonsekvensTiltaket krever 80 twh ny kraft

En utfasing av fossil energi tilsvarer kutt i 143 twh fossil energi. Utfasingen skal begynne i 2025. Delvis ved at en tar i bruk forurensingsloven og faser ut bruken over tid, men også ved å forby bruk av fossil energi i stasjonær forbrenning i industrien fra og med 2025. Denne energien må enten erstattes med fornybar energi, eller effektiviseres bort. Statnett (2019) mener 143 twh fossil energi kan erstattes med 80 twh elektrisitet. Dette medfører en stor effektivisering av energibruken, og legger til grunn at elektrisitet er 1,78 ganger så effektivt som fossil energi. Dette er et grovt og raust anslag, men kan fungere som benkemerke for videre beregninger, da det tar høyde for en del bortfall av energibruk, som også er ønskelig. I så fall behøves 0,56 av energimengden når man erstatter fossil energi med elektrisitet. Om man sier at all fossil energibruk skal fases ut uten å erstattes, vil det spare 146 twh energi. Men det vil samtidig etterlate enorme mengder huller fra dagens energibruk i dag uten en forklaring.

  • Industri utgjør 20 prosent av BNP innen 2040 (274)

20 prosent av BNP i 2019 er 659 337 millioner kroner. Det medfører at omsetningen innen industri og bergverk må ganges med tre, fra 6,6 prosent til 19,8, eller fra 218 milliarder til 654 milliarder kroner. I 2019 var Norges bruttonasjonalprodukt 3 296 686 millioner kroner[7], målt i faste 2015-priser. Av dette utgjorde industri og bergverk 218 611 millioner kroner. Oljevirksomhet og utenriks sjøfart utgjorde 481 014 millioner kroner, og 14,6 prosent av BNP.

Det blir dyrere å forurense. For kvotepliktig industri vil det bli dyrere å slippe ut co2. Den beste måten å styrke konkurransekraften til norsk industri er derfor å sørge for at den slipper ut så lite co2 som mulig. Derfor må fastlandsindustrien driftes på fornybar energi, og bruk av biobrensler, elektriske prosesser og karbonfangst må ligge til grunn i all produksjon.

Konsekvens: Tiltaket krever 143,4 twh i ny kraft.

Gjennomsnittlig kraftforbruk i norsk fastlandsindustri er 73 twh[8]. 46,5 twh av disse er elektrisitet. Det er litt under 2/3 av energiforbruket, hvor 30 prosent av totalen, 21,8 twh, er fossil energi fra olje, kull og gass. Det resterende forbruket er diverse avfall, fjernvarme og biobrensel. 

Energiforbruket på 73 twh gjelder på en omsetning på 218,6 milliarder kroner og 6,6 prosent av BNP. Dette skal triples. Energieffektivisering har gjort at industrien i dag bruker 65 prosent av energien per produserte enhet, sammenlignet med i 1990. Det vil si at det skjer en omfattende energieffektivisering i norsk industri, men at gevinsten tas ut i økt produksjon og markedsandeler, ikke i redusert totalt energiforbruk. Og selv dette har ikke demmet opp industriens svunnende andel av BNP. En forventning om 20 prosent av BNP, tilsier derfor at energiforbruket som et minimum må ganges opp proporsjonalt. 73 twh ganger tre, er 219 twh. Av dette er altså 30 prosent fossil energi, som kan erstattes med 56 prosent av mengden om energiforbruket er ren elektrisitet. 30 prosent av den totale energimengden på 219 twh, er 65,7 twh som antas som fossil, med dagens energistruktur. En elektrifisering av disse, med 1:0,55-raten, tilsvarer 36,7 twh. Fra totalen må det altså tas ut mengden som skal elektrifiseres, og legges til mengden i elektrisitet. 219-65,7+36,7= 190. Av disse så forbruker industrien allerede 46,5 twh elektrisitet, som vi kan trekke fra i anslaget for behovet for ny strøm. 190 – 46,5 = 143,5 twh i økt kraftbehov. 

  • Kutte utslipp med 70 prosent fra 1990-nivå innen 2030 (76-78)

I 1990 slapp Norge ut 51,5 millioner tonn co2-ekvivalenter[9]. Et kutt på 70 prosent tilsvarer 36 millioner tonn co2-ekvivalenter. I 2030 skal norsk aktivitet dermed ha et utslippstak på 15,5 millioner tonn co2. Industri og bergverk stod i 1990 for 38 prosent av norske utslipp. I dag står de for 22,5 prosent. Industriens egne utslipp er redusert med 39 prosent fra 1990 til 2019, men utslippskuttene flatet ut i 2009 og fra 2014 er det gått i gal retning. Utslippskuttene i industrien har vært metan, lystgass, HFK og PFK-gasser. Det har gjort at andel co2 i utslipp fra industri har økt fra 58 prosent i 1990 til 95 prosent i 2019. Olje og gass stod for 16 prosent av norske utslipp i 1990, og 27 prosent i 2019. Til sammen utgjør de to sektorene i 2019 utslipp av 25,5 millioner tonn co2e. Dette er i seg selv større utslipp enn det samlede taket for utslipp i Norge på 15,5 millioner tonn co2e i 2030. Selv om olje og gassutvinning skulle fases helt ut innen 2030, ville industrien med dagens energistruktur slippe ut 74 prosent av landets klimagasser i 2030, uten en større reformering av energistrukturen. Energistrukturen i industrien, fordelingen mellom fossil- og fornybar energi, antall kWh brukt av elektrisk strøm, og utslipp av co2 i absolutte tall, er nærmest uendret fra 1990 til 2019.

Om 70 prosent kutt fra 1990 skal gjelde flatt for alle sektorer, betyr det at taket for fastlandsindustrien reduseres til 3,5 millioner tonn co2e innen 2030. Det medfører en reduksjon på 8 millioner tonn co2e innen 2030.  Det aller meste av klimatiltak i industrien handler om kraftkrevende prosesser. Utslipp fra industrien kommer enten fra stasjonær forbrennint eller prosessutslipp. Utslipp fra stasjonær forbrenning utgjør i dag 20 prosent, og kuttes med elektrifisering. Utslipp fra prosessutslipp, 80 prosent av utslippene i indsutrien, kan kuttes ved å redusere volumet av karbon, for eksempel ved å erstatte fossile hydrogenbærere med vannelektrolyse eller gassovner med elektriske ovner, eller ved å fange karbon fra prosessutslippene (CCS). Det er identifisert tiltak for kutt på 2,5 millioner tonn co2e i fastlandsindustrien gjennom elektrifiseringstiltak ved syv anlegg. Disse tiltakene vil alene kreve 12 twh[10]. Prosessindustrien i Grenland har kartlagt tiltak for reduksjon av 2,1 millioner tonn co2e, og antar et behov for 10 twh tilgjengelig i kraftregionen[11]. Samtidig skal aktiviteten i industrien økes minimum tre ganger, for å nå målet på 20 prosent av BNP. Der industrien omsatte 218,5 milliard kroner på 11,5 millioner tonn co2e i 2019, skal industrien omsette 655,5 milliarder kroner på 3,5 millioner tonn co2e innen 2040. Siden målsettingen for utslippskutt er for 2030, så må taket for utslipp fra industrien på 3,5 millioner tonn co2e gjelde fra 2030 mens omsetningsmålet skal nås innen 2040. Klimatiltakene og omstillingen av industrien må derfor skje innen 2030, med tilgjengelig teknologi for kraftproduksjon. Disse klimatiltakene krever elektrisk kraft, mens kraftbehovet som øker i takt med økt produksjon og større markedsandeler vil vokse videre fra 2030 til 2040. Dette betyr at kraftkapasiteten må økes fram til 2030 for å nå klimamålene, deretter øke ytterligere til 2040 for å nå omsetningsmålene. 

  • Erstatte olje- og gassindustrien som bærende næring (64-66).

Norge produserte 2122 twh i form av olje, kull og gass i 2019[12]. Dette innebærer 481 milliarder kroner i 2019, som enten må erstattes eller skrives av i reduserte inntekter på statsbudsjettet. I så fall vil det bety 14,6 prosent reduksjon av norsk økonomi. Det er ingenting i programforslaget for øvrig som tar sikte på en tilsvarende reduksjon i velferd.

  • Gjøre transportsektoren utslippsfri, inkludert bygging av nye jernbanestrekninger, elektrifisere kortbanenettet for fly og gjøre internasjonal skipsfart utslippsfri (188-190, 197-199, 201-202, 345, 203-209 og 3416).

Tiltaket vil kreve minst 23 twh[13]I 2017 brukte transportsektoren 62 twh energi, hvor 54 twh var fossile energiprodukter. Dagens transportsektor kan elektrifiseres med 23 twh. Dette innebærer bruk av utslippsfri hydrogen, utover direkte elektrifiseringstiltak. Det inkluderer landstrøm til skip og elektrifisering av kortbanenettet for fly, og en framvekst av elektriske ferger, tungtransport og personbiler. Nye jernbaner og større tiltak for skipsfart og luftfart vil komme i tilegg. Utslippsfri drift av bygg- og anleggsbransjen kommer også i tillegg, anslagsvis 3 twh.

3. Premisser for kraftproduksjon i programforslaget:

Stanse videre utbygging av vindkraft på land og bunnfaste anlegg nær kysten (614)

Tiltaket vil stanse forventet ny kraft fra vindkraft på land og til havs. I dag antar vi at det vil være bygget 18 twh i vindkraft innen 2022.  Stanser vi utbyggingen på 2020-nivå, vil vi stå igjen med ca 12 twh vindkraft. Det er 6 twh under NVEs basisnivå i framskrivninger av kraftmarkedet fram til 2030[14].  I dette scenariet ligger det også inne i underkant av 4 twh i havvind innen 2030, forutsatt at 1,6 twh er under bygging innen 2025. Dette vil også fjernes med programforslaget.

Tiltaket vil stanse ny kraftproduksjon fra vind på land, og avgrense all framtidig kraftproduksjonen til flytende havvind kan realiseres. I motsetning til klimamålene for 2030 og indsustrimålene for 2040, så er ikke realisering av flytende havvind datofestet.

Per 2019 var flytende havvind kun på demonstrasjonsstadium[15]. Kostnader for bunnfast havvind er fallende, men fortsatt vesentlig høyere enn tilsvarende kostnader for vindkraft på land. Det er behovet for infrastruktur som utgjør de største andelene av investeringskostnadene. Det er ingenting som tilsier at ikke kostnadene for flytende havvind er større enn for bunnfast havvind, og kostnadene (LCOE) for bunnfast havvind er i beste fall (63 øre/kwh) dobbelt så høye som for stor vannkraft (37 øre/kwh), i verste fall fire ganger så store (152 øre/kwh)[16]. Teknologi som ikke eksisterer er med andre ord ikke en rask vei til billig strøm for industri og omstilling.

Siden bunnfast havvind ikke er bygget ut, og flytende havvind kun er på demonstrasjonsstadiet, er det vanskelig å beregne betydningen for energimarkedet i Norge. Alt kraftforbruk som baserer seg på framtidig havvindproduksjon er derfor et usikkerhetmoment. Spesielt flytende havvind. Med utgangspunkt i dagens priser, vil innfasing av havvind uansett kunne medføre en vekst i kraftprisen i Norge. Og det er med framskrivninger av dagens politikk ikke forventet mer enn 4 twh havvind innen 2030. Denne havvinden er atpåtil bunnfast, i påvente av at flytende teknologi blir mindre kostbart. En ytterligere konsekvens av tiltaket om å forby bunnfast havvind, er derforen stans i utviklingen av flytende havvind i Norge, med tilhørende konsekvenser for samlet tilgjengelig kraft. Den kraften fra havvind som NVE beregner i sine prognoser for 2030, vil tas bort med SVs programforslag.

  • Ikke bygge ut flere vassdrag, og begrense oppgradering og utvidelse av vannkraft til prosjekter uten betydelige naturinngrep (674).

Tiltaket vil begrense det kjente potensialet i vannkraft til innen 6 twh, forutsatt at samtlige 4 twh i oppgradering og utvidelse kan realiseres uten betydelige naturinngrep.

En stans i utbygging av vassdrag innebærer blant annet å ikke åpne vernede områder for utbygging. Kraftpotensialet i vernede områder kan utgjøre ca 49.5 twh[17]. Gjenstående potensial ble i 2019 anslått til 25 twh i ikke-utbygde vassdrag utenfor vernede områder. NVE[18] legger til grunn en vekst på 10 twh i vannkraft fram til 2040. Her utgjør nye anlegg 4 twh, opprusting og utvidelse av eksisterende anlegg utgjør 4 twh, 3 twh er økt tilsig grunnet våtere klima, og det er trukket fra 1 twh i reviderte vilkårsrevisjoner. 

  • Produsere mer fornybar energi fra blant annet havvind, sol og oppgradering av vannkraftverk (570). Frigjøre 10 twh gjennom energieffektivisering (580).

Det er grunn til å forvente at det produseres 7 twh solkraft i Norge innen 2040. Både NVE og Naturvernforbundet [19] er nøye på å presisere at verdien i solkraft og verdien i energieffektiviseringstiltak overlapper, og ikke kan telles to ganger. I en målsetting om energieffektivisering på 10 twh, vil dette legge til grunn den økte produksjonen av solkraft. Målsettingen om energieffektivisering på 10 twh er vedtatt i Stortinget, men ikke fulgt opp med konkrete framdriftsplaner. Tiltakene for å nå målet er ikke identifisert.

Konsekvens av premissene for kraftproduksjon:

Programforslaget vil nærmest stanse all videre kraftproduksjon i Norge. Det er identifisert tiltak som tilsvarer 16 twh i solkraft, energieffektivisering og oppgradering av vannkraft uten naturinngrep. Summen av tiltakene gjør at kraftproduksjonen vil ligge i underkant av NVEs «lav-scenario» fram mot 2040. I dette scenariet er kraftprisene høyere og elektrifiseringstakten lavere enn i scenarier med større kraftproduksjon.

Forbud mot bunnfast havvind vil kunne bremse utvikling av havvind. Det vil være 4 twh havvind medregnet i framtidige kraftscenarier som faller bort. Det finnes ikke noen materiell erstatning for disse i programforslaget. Tiltaket vil også få konsekvenser for utviklingen av tilgjengelig kraft i perioden fra 2030 til 2040. Konsekvensen av programforslaget er derfor en sterk nedbremsing av kraftproduksjon i Norge, selvom andre premisser i programmet er å sikre lave kraftpriser, høy omstillingstakt og større forbruk av fornybar energi.

Programforslaget legger seg faktisk under scenarioer for lav kraftproduksjon i Norge, med høyere priser og lavere omstillingstakt. Det gjør Norge avhengig av å enten importere kraft fra utlandet, eller et fortsatt stort forbruk av fossil energi. Import av utenlandsk kraft vil øke kraftprisene og redusere omstillingstakten. En varig bruk av fossil energi vil svekke omstillingstakten og levedyktigheten til en industri som konkurrerer under strengere co2-kvotepriser. I begge tilfeller representerer programforslaget en stor utfordring for norsk indsutri.

4. Identifiserte tiltak som påvirker forbruk

Olje og industri:

  • Erstatte olje- og gassindustrien som bærende næring, med ny industri (64-66). 
  • Øke fastlandsindustriens andel av BNP til 20 prosent innen 2040 (274).
  • Fjerne bruk av olje, kull og gass i industrien så raskt som mulig, senest innen 2030 (248).
  • Støtte elektrifiseringstiltak i industrien, og innrette et program for nullutslipp i prosessindustrien og materialproduksjon (251, 266). 
  • Innføre forbud mot fossil fyring i industrien innen 2025 (255).
  • Utslippstak for gjødselindustri for å utløse grønn elektrolyse (418-420).
  • Sikre lave og forutsigbare kraftpriser i industrien (462).
  • Elektrifisere sokkelen og ilandføringsanlegg for nullutslipp i olje- og gassproduksjonen (304, 312).
  • Fase ut fossil energibruk innen 2025 (152).
  • Produsere grønn hydrogen, syntetisk drivstoff og batterier (227-243, 400, 418-420)

Transport

  • Ta i bruk elektrisitet som erstatning for olje, kull og gass i transport (188-190).
  • Redusere utslipp fra veitransport med 90 prosent (197-199)
  • Redusere utslipp fra anleggsmaskiner og tungtransport med 70 prosent (197-199). 
  • Gjøre jernbane og alt av nye personbiler, bybusser og lette varebiler utslippsfri innen 2025 (201-202) 
  • Elektrifisere kortbanenettet for fly innen 2030 (201-202).
  • Gjøre den globale skipsfarten utslippsfri (345), og elektrifisere havner og kystfart (203-209).
  • Bygge Nord-Norge-banen, og elektrifisere dieseldrevne jernbanestrekninger (3416).

Bygg og anlegg

  • Bygg og anleggsplasser i alle byggeprosjekter som lyses ut på offentlig anbud, skal være utslippsfrie (256)
  • Viser for øvrig til deler av transport og industri.

5. Identifiserte tiltak som påvirker produksjon

  • Støtte utvikling og utbygging av flytende havvind, men ekskludere bunnfast havvind (357).
  • Redusere energiforbruk og produksjon av fossil energi, og kutte fossile utslipp ved omfattende energieffektivisering (570)
  • Produsere mer fornybar energi fra blant annet havvind, sol og oppgradering av vannkraftverk (570).
  • Frigjøre 10 twh gjennom energieffektivisering (580)
  • Ikke bygge ut kraftproduksjon i vernede vassdrag, og skjerpe miljøkravene ved eksisterende kraftverk (2826)
  • Eksisterende vannkraftverk skal utvides og oppgraderes der dette ikke medfører betydelige naturinngrep (674).
  • Støtte sol-celler og biogass, men ikke identifisert store prosjekter i volum.

6. Utdrag fra programmet, med linjenummer

570 Norge må redusere sitt energiforbruk og sin produksjon av fossil energi. For å kutte fossile utslipp må vi gå gjennom omfattende energieffektivisering, samtidig som vi produserer mer fornybar energi, ved blant annet havvind, sol og oppgradering av vannkraftverk.

580 Utarbeide en plan for hvordan Norge skal klare å kutte minst 10 TWh gjennom energieffektivisering

614 SV sier nei til videre utbygging av vindkraft på land og bunnfaste anlegg nær kysten

646 SV vil at Norge lager en helhetlig klima- og energiplan. Planen må sikre at vi når klimamålene våre og bidrar til ny industriutvikling gjennom energieffektivisering og ny fornybarutbygging.

677 Gå inn for en skatteomlegging som gjør det mer lønnsomt å oppgradere vannkraftverk.

674 Verne flere vassdrag og ikke bygge ut nye store vannkraftprosjekter. Eksisterende vannkraftverk skal oppgraderes og utvides der det ikke gir betydelig negative konsekvenser for naturen i vassdraget.

For øvrig litt på solkraft, ikke utover ENØK på 10 twh.

2826 Forsvare og utvide verneplanene forvassdrag. SV vil ikke bygge ut verna eller verneverdige vassdrag. Styrke vernet av naturverdiene i allerede utbygde vassdrag i de kommende revisjonene av gamle konsesjoner. 

3006 Støtte biogassanlegg.

49-50 Å fjerne klimagassutslippene og løse klimakrisa er avgjørende for jordas livsgrunnlag.

58-60 Vi trenger en aktiv næringspolitikk med statlige investeringer og krav for å sikre industribygging og offensive klimakutt.

64-66 Olje- og gassindustrien kan ikke fortsette å være vår bærende næring. Det er derfor nødvendig med en ny stor industrisatsing på nye arbeidsplasser som bygger på den kunnskapen og kompetansen vi har.

76-78 Norge må kutte sine utslipp så mye som mulig og minst 70 prosent fra 1990-nivå fram mot 2030. Innen 2040 må vi ha nullutslipp. Vi bør ta ansvara for importerte og eksporterte utslipp.

82-85 Nøkkelen til store kutt i klimagassutslippene er å erstatte fossil energi med fornybar energi i alle deler av samfunnet, og samtidig ta vare på naturens evne til å binde karbon. Norge skal elektrifiseres. I tillegg må vi ha andre fornybare løsninger og nullutslippsløsninger for å kutte utslipp som ikke er mulig eller er vanskelig å elektrifisere.

134 offentlige midler skal alltid etterspørre nullutslippsløsninger

152 Bruke forurensingsloven til å stille krav om utfasing av fossil energibruk og fossile utslippskilder innen 2025

164 En offensiv grønn eksportstrategi

188-189 Ta i bruk elektrisitet som erstatning for olje, kull og gass i transport

197-199 Målet er 90 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra vegtransport og 70 prosent reduksjon fra anleggsmaskiner og tungtransport innen 2030. 

200 (…) at privatbilisme reduseres med 25 prosent i alle store byer.

201-202 Jernbanen og alle nye personbiler, bybusser og lette varebiler skal ha nullutslipp innen 2025, og det er et mål å elektrifisere kortbanenettet for fly innen 2030.

203-209 elektrifisering havner og kystfart

227-243 Syntetisk drivstoff, el-biler, etc

248 Fjerne bruk av olje, kull og gass i industrien så raskt som mulig, og senest innen 2030.

251 Trappe opp tilskudd til å legge om industriprosesser fra fossile innsatsfaktorer til elektrifisering og fornybare løsninger gjennom industriprogram i ENOVA, Miljøteknologiordningen og grønne investeringsfond. Ordningene må utvides slik at alle kvalifiserte søknader til utslippsreduserende tiltak kan få støtte.

255 Innføre forbud mot fossil fyring i industrien innen 2025.

256 At bygg og anleggsplasser i alle byggeprosjekter som lyses ut på offentlig anbud, skal være utslippsfrie. 

261 Innføre nye avskrivningsregler for grønn industri som gjør det gunstigere med slike investeringer i Norge.

266 Etablere et program for nullutslipp fra prosess- og materialindustrien i nært samarbeid med bransjen og partene i arbeidslivet.

274 Denne avhengigheten (olje) må erstattes av nye industrisatsinger og gjennom videreutvikling av eksisterende industri. SV vil ha et nasjonalt industrimål, hvor industriproduksjon med unntak av petroleumsrelatert industri, skal utgjøre 20 prosent av verdiskapingen i 2040.

305 redusere utslippene på sokkelen gjennom elektrifisering og økt co2-avgift. 

312 At alle landanlegg som i dag drives med fossil energi skal pålegges å drives utslippsfritt fra 2025.

345 Gjøre den globale skipstrafikken utslippsfri 

381-383 Minst to fullskala cc-anlegg, og ccs ved alle de store avfallsanleggene

400 Legge til rette for storskala batteriproduksjon i Norge

418-420 Pålegge utslippskrav til gjødselindustrien for å utløse grønn hydrogenbruk. Tilby investeringsstøtte til elektrolysører og gi driftsstøtte etter prinsippet om såkalte differansekontrakter for å kompensere for co2-kutt utover det co2-kompenserte.

462 Sikre forutsigbare kraftpriser til prosessindustrien. Norsk prosessindustri skal være verdensledende på klimaløsninger.

3416 Prioritere planlegging for snarlig realisering av Nord-Norge-banen. Elektrifisere dieseldrevne strekninger.

357 støtte utvikling og utbygging av flytende havvind. Ekskluderer bunnfast havvind.

570 Norge må redusere sitt energiforbruk og sin produksjon av fossil energi. For å kutte fossile utslipp må vi gå gjennom omfattende energieffektivisering, samtidig som vi produserer mer fornybar energi, ved blant annet havvind, sol og oppgradering av vannkraftverk.

580 Utarbeide en plan for hvordan Norge skal klare å kutte minst 10 TWh gjennom energieffektivisering

614 SV sier nei til videre utbygging av vindkraft på land og bunnfaste anlegg nær kysten

646 SV vil at Norge lager en helhetlig klima- og energiplan. Planen må sikre at vi når klimamålene våre og bidrar til ny industriutvikling gjennom energieffektivisering og ny fornybarutbygging.

677 Gå inn for en skatteomlegging som gjør det mer lønnsomt å oppgradere vannkraftverk.

674 Verne flere vassdrag og ikke bygge ut nye store vannkraftprosjekter. Eksisterende vannkraftverk skal oppgraderes og utvides der det ikke gir betydelig negative konsekvenser for naturen i vassdraget.

For øvrig litt på solkraft, ikke utover ENØK på 10 twh.

2826 Forsvare og utvide verneplanene forvassdrag. SV vil ikke bygge ut verna eller verneverdige vassdrag. Styrke vernet av naturverdiene i allerede utbygde vassdrag i de kommende revisjonene av gamle konsesjoner. 

3006 Støtte biogassanlegg.


[1] SV 2020. For de mange – ikke for de få. Programkomiteens forslag til arbeidsprogram 2021-2025. https://www.sv.no/wp-content/uploads/2020/11/Arbeidsprogram_10112020-2.pdf

[2] Statnett 2019. Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm

[3] NVE 2020. Elektrifisering av landbaserte industrianlegg i Norge. https://publikasjoner.nve.no/rapport/2020/rapport2020_18.pdf

[4] IGT 2020. Veikart for klimapositiv industriregion 2040. https://industrialgreentech.com/publikasjoner-og-nyttige-lenker/

[5] SSB Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap. Tabell 11561.

[6] Statnett 2019: Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm

[7] SSB Makroøkonomiske hovedstørrelser, etter makrostørrelse, statistikkvariabel og år. Tabell 09189

[8] SSB Energibalansen. Tilgang og forbruk, etter energibalanseposter, energiprodukt, statistikkvariabel og år. Tabell 11561

[9] SSB Klimagasser, etter komponent, statistikkvariabel og år. Tabell 08940.

[10] NVE 2020. Elektrifisering av landbaserte industrianlegg i Norge. https://publikasjoner.nve.no/rapport/2020/rapport2020_18.pdf

[11] IGT 2020. Veikart for en klimapositiv industriregion 2040. https://industrialgreentech.com/publikasjoner-og-nyttige-lenker/

[12] SSB. Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap. Tabell 11561

[13] Statnett 2019. Et elektrisk Norge – fra fossilt til strøm.

[14] NVE 2020. Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2020-2040

[15] NVE 2019. Dybde og kompliserte bunnforhold gjør havvind i Norge dyrere enn i Europa. Teknologianalyser Nr 15/2019

[16] NVE 2019b: Kostnader i energisektoren. https://www.nve.no/energiforsyning/energiforsyningsdata/kostnader-i-energisektoren

[17] Sanderud 2019. Skattlegging av vannkraftverk. NOU 2019:16

[18] NVE 2020. Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2020-204

[19] Naturvernforbundet 2019. Fossilfritt Norge. Hvordan fase ut fossil energi innen 2040.

En kommentar om “Vilje til forbruk – evne til produksjon?

  1. Dette er noe av det grundigste jeg har lest om norsk energipolitikk. Det er en stor og voksende skepsis til vindkraft både i ditt SV og i mitt MDG. Du får tydelig fram dilemmaene dette skaper for oss. Tror vi må svelge noen kameler på den veien. For min del er det bl.a. om vi ikke blir nødt til å ta i bruk kjernekraft. Det sitter langt inne, men kan bli nødvendig. Blir spennende å høre hvordan synspunktene dine blir tatt imot i partiet ditt. Lykke til!💚

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s