| Totalt (MW) | Trukket (MW) | Reservert (MW) | Tilknyttet (MW) | Kø (MW) | |
| Totalt til forbruk i NO2 | 7766,1 | 2436,4 | 2451,2 | 491,9 | 2386,6 |
| Datasenter | 55 % | 6 % | 80 % | 15 % | 86 % |
| Industri | 38 % | 87 % | 9 % | 63 % | 12 % |
| Petroleum | 4 % | 7 % | 7 % | 0 % | 0 % |
| Transport og oppdrett | 3 % | 1 % | 4 % | 22 % | 1 % |
| Totalt NO2 | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % |
Av alle kraftreservasjoner som er trukket i NO2, utgjør landbasert industri hele 90 %. Industriprosjektene er desidert mer sårbare enn datasentre, som nå utgjør 80 % av reservert kapasitet. Men det er likevel ikke datasentrene som skviser ut industrien. Ikke elektrifisering av olje- og gass heller. Men når datasentrene først får tatt kraftreservasjonene sine i bruk, vil det bli desto lengre vei tilbake for landbasert industri. Datasentrene utgjør nemlig hele 86 % av køen etter nye reservasjoner. Industrien utgjør bare 12 %.
Alvoret bør være åpenbart for alle som er opptatt av landbasert industris rolle i norsk økonomi og arbeidsliv. 90 % av all reservert kapasitet på nettet som trekkes i Sør-Norge, er industriprosjekter. Dette er investeringer i ny og eksisterende industri som ikke blir noe av. 75 % av kapasitet som har vært reservert til industri, som har skapt forventinger og forhåpninger om nye industriarbeidsplasser, klimatiltak, moderne teknologi og trygging av eksisterende arbeidsplasser, har industrien nå sagt fra seg. Kun 9 % av reservert kapasitet i hele NO2 er til industriprosjekter, og industrien utgjør bare 12 % av køen etter nye reservasjoner.
Det er andre tider for datasentrene. 80 % av de gjeldene reservasjonene til nytt forbruk, er kapasitet til datasentre. Og datasentrene utgjør 86 % av køen i NO2. Der industrien dropper sine prosjekter, blir datasentrene liggende i kø og venter på all kraft som blir tilgjengelig.
Det er likevel ikke sånn at datasentrene i seg selv skviser ut industrien. For industrien har fått tilsvarende – og større – mengder kraft reservert som datasentrene. Men lenge før datasentrene har startet opp, har industrien trukket seg ut. Det hadde vært annerledes dersom industrien droppet sine prosjekter fordi de ble liggende for lenge i kø, og ikke fikk reservert kapasitet fordi kapasiteten var båndlagt av datasentre. Men dette er altså ikke tilfelle.
Det er heller ikke tilfelle for elektrifisering av petroleum. Vi er vant med å høre at elektrifisering av petroleum tar krafta fra landbasert industri. Men dette gjelder iallfall ikke for industrien i NO2, som dekker Telemark og Vestfold, Sør-Rogaland og Agder, og Bergen og Haugalandet. Petroleumsprosjektene utgjør en svært liten del av totale reservasjoner, og ingenting er tilknyttet og tatt i bruk. Selv ikke når vi regner med aktiviteter innenfor den delen av Bergen og Haugalandet som ligger i NO5, endrer dette bildet seg.
Industriprosjektene avgjøres av vilkår for prosjektene i seg selv. Fra Yara, INEOS O&P og INEOS Inovyn, vet vi at prisen på krafta de har fått reservert, sammen med summen av rammevilkår i prosjektene, har gjort prosjektene umulig å regne hjem. Vilkårene for bruk av kraft er altså for dårlig for landbasert industri, men gode nok for datasentre.
Data
Statnetts tilknytningsstatistikk for NO2 omhandler 134 saker og kapasitet på til sammen 9895,8 MW, fra 15.05.2019, til 26.03.2026, i områdene «Telemark og Vestfold», «Sør-Rogaland og Agder», og «Bergen og Haugalandet». Av total mengde kapasitet, er i dag 2506,4 MW trukket, 2509 MW er reservert, det står 4361,8 MW i kø, og 518,4 MW er nå tilknyttet og i bruk.
| Totalt | Trukket | Reservert | Tilknyttet | Kø | |
| Totalt NO2 | 9895,8 MW | 2506,4 MW | 2509 MW | 518,4 MW | 4361,8 MW |
| Datasenter | 4245 | 144 | 1963,5 | 73 | 2064 |
| Industri | 2938,3 | 2108 | 224 | 309,3 | 297 |
| Annet forbruk | 2129,7 | 70 | 58 | 26,5 | 1975,2 |
| Petroleum | 347 | 172 | 175 | 0 | 0 |
| Transport og oppdrett | 236,3 | 12,4 | 88,7 | 109,6 | 25,6 |
| Totalt | Trukket | Reservert | Tilknyttet | Kø | |
| Totalt NO2 | 9895,8 MW | 2506,4 MW | 2509 MW | 518,4 MW | 4361,8 MW |
| Total andel | 100 % | 25 % | 25 % | 5 % | 44 % |
| Datasenter | 43 % | 6 % | 78 % | 14 % | 47 % |
| Industri | 30 % | 84 % | 9 % | 60 % | 7 % |
| Annet forbruk | 22 % | 3 % | 2 % | 5 % | 45 % |
| Petroleum | 4 % | 7 % | 7 % | 0 % | 0 % |
| Transport og oppdrett | 2 % | 0 % | 4 % | 21 % | 1 % |
| Totalt NO2 | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % |
Det er etterspurt størst kapasitet til datasentre, deretter en samlekategori for industriprosjekter. Etterspurt kapasitet til petroleum er veldig lite til sammenligning med disse.
Kategorien «datasenter» innebærer store etterspørsler på over 300 MW, så vel som små prosjekter på ned mot 5 MW. Noe er KI-sentere, mens andre er klassiske datalagringstjenester.
Kategorien «industri» er en kombinasjon av «industri», «batteriproduksjon», og «hydrogen/ammoniakk». Flere forespørsler fra eksisterende industri har vært ment til produksjon av hydrogen/ammoniakk med elektriske prosesser, og er sånn sett et klimatiltak som gikk under den opprinnelige kategorien «industri», mens kategorien «hydrogen/ammoniakk» er nye elektrolyseprosjekter. Dette kan likevel gi et kunstig skille, og sammen gir de et mer helhetlig bilde av aktiviteten i ny og eksisterende prosessindustri.
«Petroleum» er ganske enkelt strøm til petroleumsprosjekter, og «transport og oppdrett» er en sammenslåing av de to minste kategoriene «transport» og «fiskeoppdrett». «Transport» er elektrifisering av transport på vei og sjø.
«Annet forbruk» er en stor kategori, og innebærer for det meste pumpekraftverk og batteriprosjekter for effektspredning på nettet. Altså, en form for distribusjon mer enn konvensjonelt forbruk. Disse prosjektene meldes inn både under «forbruk» og «produksjon».
Uten «annet forbruk», står vi igjen med et mer presist bilde av forespørsler om kraft til nytt næringsformål. 7766,1 MW totalt, hvorav 2436,4 MW nå er trukket, 2451,2 MW er reservert, 2386,6 MW står fortsatt i kø, og 491,9 MW er tilknyttet og i bruk.
| Totalt (MW) | Trukket (MW) | Reservert (MW) | Tilknyttet (MW) | Kø (MW) | |
| Totalt NO2 u/»annet forbruk» | 7766,1 | 2436,4 | 2451,2 | 491,9 | 2386,6 |
| Datasenter | 55 % | 6 % | 80 % | 15 % | 86 % |
| Industri | 38 % | 87 % | 9 % | 63 % | 12 % |
| Petroleum | 4 % | 7 % | 7 % | 0 % | 0 % |
| Transport og oppdrett | 3 % | 1 % | 4 % | 22 % | 1 % |
| Totalt NO2 | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % | 100 % |
Av all kapasiteten som er trukket, utgjør industriprosjekter 87 %. Av prosjekter som fortsatt har reservasjon, er kun 9% av kapasiteten til industriprosjekter, og industriprosjekter utgjør bare 12 % av køen som venter på reservasjon.
Selv om det i syvårsperioden er meldt inn svært store volumer til datasentre, utgjør datasentre bare 6 % av trukket kapasitet, og samtidig hele 80 % av reservasjonene og 86 % av køen.
Til petroleum er det gitt 175 MW i reservasjon uten at noe er tilknyttet og tatt i bruk. Dette utgjør 7 % av all reservert kapasitet, og petroleum utgjør også bare 7 % av trukket kapasitet,
«Industri» utgjør nesten 2/3 av prosjekter som er tilknyttet, og «transport» og «oppdrett» utgjør til sammen nesten ¼. Men til sammenligning med resten av kategoriene, så er listen av prosjekter som er tilknyttet liten og utgjør bare 6 % av totalen.
Dette viser at det er trukket svært mange industriprosjekter i NO2, og at det er industriprosjekter som er mest sårbare i planleggingsfasen. Hele 72 % av kapasiteten til de innmeldte industriprosjektene er nå trukket, og disse prosjektene vil ikke bli realisert. Samtidig er det fortsatt bare en liten andel av datasentrene som er tilknyttet og realisert, 73 MW, og for elektrifisering av petroleum er det ingenting. Det kan altså ikke være datasentre og petroleum som har tatt kraft fra industrien, siden industrien har fått reservasjoner, men trukket dem før datasenter- og petroleumsprosjektene er realisert.
For at datasentre og petroleum skulle vært årsaken til at industrien dropper prosjekter, måtte industriprosjektene ha blitt droppet mens de lå i kø, og ikke etter at de fikk reservasjon. De trukne reservasjonene blir derimot ikke liggende ubrukt, men går videre i køen der datasentre utgjør 86 % av etterspurt kapasitet. Og når disse prosjektene er tilknyttet, er veien tilbake for industriprosjektene desto lengre enn under dagens forhold.
Deler av områdeplan Bergen og Haugalandet ligger også i NO5. I området som ligger i NO5, er det reservert 296 MW til petroleum, 65 MW er tilknyttet, og 10 MW er trukket. Dette endrer ikke inntrykket av petroleumsprosjekters innvirkning på prosjektene i landbasert industri. Det er også tilknyttet- og reservert mer til industri i området, enn til petroleum: 70 MW tilknyttet, 100 MW trukket 100 MW, og 434 MW reservert. Det er også reservert mye til industri etter siste tilkobling til petroleum fra Bergen og Haugalandet avd. NO5 i 2023.
| NO5 Bergen og Haugalandet | Totalt | Tilknyttet | Reservert | Trukket | Kø |
| Petroleum | 371 | 65 | 296 | 10 | 0 |
| Industri | 573 | 70 | 434 | 100 | 50 |
Læringspunkter
- Industriprosjekter trekkes i store mengder fra Sør-Norge
- Datasentre blir liggende i køen etter ledig kraft
- Industriprosjektene faller for egne rammevilkår, og skvises ikke ut av datasentre eller elektrifisering av petroleum
- Datasentre ligger likevel igjen i køen, og etterspør all kraft som industrien etterlater seg
- Dersom reservasjonene gjennomføres slik listene ser ut nå, vil vi se en enorm dominans av datasentre i NO2, og en stor økning av kraftforbruket i prisregionen
- De samme vilkårene som ikke har vært tilstrekkelig for å gjennomføres reservasjonene i landbasert industri, vil dermed svekkes ytterligere
Ådne Naper 