Et veiskille for klima og industri?

Vi står overfor viktige veivalg for industrien slik vi kjenner den. Skal tida fram til juni 2028 bli en skjebnetid for dagens prosessindustri?

Uten ny kraft i Telemark og Vestfold, vil datasentre i Skien og Drangedal kunne sluke framtida til eksisterende prosessindustri innen juni 2028. For å hindre at det skjer, må tre tiltak på plass:

1. Skien og Drangedal må produsere mye mer av det planlagte kraftforbruket til datasentrene deres.
2. Det må innføres et konsesjonssystem for datasentre for å få kontroll på etableringene i takt med hvor mye kraft som er tilgjengelig.
3. Det må prioriteres større offentlig risikoavlastning for raskere gjennomføring av klimatiltak i eksisterende industri.

Juni 2028 blir d-day for landets største prosessindustri.

Dette kommer tydelig fram av Statnetts statistikk for tilknytninger på nettet. Den viser at det er reservert 299 MW effekt til datasentre i Skien og Drangedal som skal brukes innen utgangen av juni 2028. Dette tilsvarer et økt kraftforbruk på mer enn 2 TWh i løpet av tre år.

Til sammenligning har industrien i Grenland fått reservert 233 MW til nye tiltak, men kun 52 MW er planlagt tatt i bruk innen «d-day» i juni 2028. Av disse 52 MW er én reservasjon til ny industri, Nordic E.fuel, og én reservasjon til klimatiltak i Ineos. Øvrige reservasjoner er også til klimatiltak i landets mest utslippstunge industriområde. 100 MW til Yara og 81 MW til Ineos Inovyn, men bruken er ikke planlagt før mellom desember 2028 og mars 2030.

I dataen fra Statnett kommer det også fram at det til samme tid er reservert plass til 1 TWh til ny produksjon i hele Telemark og Vestfold, utelukkende fra solkraft. Dette er en teoretisk maksimal mengde ny energi, som forutsetter full gjennomføring av samtlige prosjekter som har fått reservert kapasitet, uavhengig av hvor prosjektene står i konsesjonsprosessene. Mange av dem kan være droppet allerede.

All ny energi fra alle solkraftprosjekter i både Vestfold og Telemark vil kun demme opp for maks halvparten av det nye forbruket til datasentrene i Skien og Drangedal.

Det betyr også at det aller meste av nye tiltak i eksisterende industri skal vurderes ut fra en situasjon der tilgangen på kraft er svekket med minst 1,5 TWh ut fra dagens allerede vanskelige utgangspunkt. Derfor ser det vanskelig ut å skulle gjennomføre kostbare og kraftkrevende klimatiltak i prosessindustrien, om ikke noe drastisk skjer på kraft- og nettsituasjonen.

Klimatiltakene er med andre ord svært usikre, mens datasentrene i Skien og Drangedal sluker all ny kraftproduksjon som har reservert kapasitet per i dag, og mye mere til.

Dette er bekymringsverdig. Det er også symptomatisk at det kun er reservert kapasitet til ett nytt industriprosjekt i Grenland og Vestfold. Det sier noe om et område som er blitt uegnet for nye industrietableringer på grunn av mangel på kraft og nett.

Dermed kan datasentre i Skien og Drangedal faktisk komme til å trenere både klimatiltak i eksisterende industri og investeringer i ny industri, dersom det ikke legges opp til ny kraftproduksjon i nærheten av deres planlagte forbruk.

Juni 2028 blir avgjørende for industriens framtid. Uten tydeligere politisk styring, går industrien en usikker tid i møte. Tre tiltak vil kunne bedre situasjonen dersom de jobbes fram raskt: Ny kraftproduksjon tett på datasentrene, krav om konsesjon til nye datasentre, og ikke minst offentlige bidrag for raskere gjennomføring av klimatiltak i eksisterende industri.

Tiltak:

1) Skien og Drangedal må produsere mye mer av eget forbruk til datasentre. Ny kraftproduksjon tett på eksisterende og planlagt kraftforbruk er avgjørende for eksisterende industri.

2) Det må innføres begrensninger på forbruk til datasentre gjennom krav til konsesjon. Kommuner kan ikke fortsette å prinsipielt nekte å bidra med ny kraftproduksjon samtidig som de regulerer områder til store datasentre med skyhøyt kraftforbruk.

3) Det må prioriteres offentlig risikoavlastning for økt gjennomføring av klimatiltak i eksisterende industri. Mange av reservasjonene til dette blir liggende å avvente tilstrekkelige rammevilkår for gjennomføring. Det er svært negativt for disse om kraftbalansen allerede er betraktelig svekket når investeringsbeslutningene skal tas.

Bakgrunn

I denne oversikten innebærer nytt forbruk alle tiltak med reservert kapasitet på hele planområdet Telemark og Vestfold, foruten Rjukan og Hof.

På Rjukan er det to reservasjoner til datasenter på til sammen 66 MW., planlagt tatt i bruk innen utgangen av august 2025. Det er en reservasjon til fiskeoppdrett, på 8 MW, planlagt bruk fra desember 2024, og en reservasjon på 35 MW til hydrogen/ammoniakk fra desember 2027. 109 MW til nye næringer på Rjukan er formidabelt, men også et forbruk som er planlagt tett på stor kraftproduksjon.

På Hof er det to reservasjoner til transport, på til sammen 68,8 fra Hof Trafostasjon.

I oversikten har jeg heller ikke tatt med reservasjoner på 30 MW til Heidelberg Materials og 14 MW til Yara som er antatt startet opp før- eller i løpet av 2024. Yara er oppført som sluttkunde på en reservasjon på 14 MW med planlagt oppstart oktober 2024. Mengde og oppstart passer derimot godt med pilotfabrikken til Vianode som åpnet samtidig med samme reservert effektmengde. Tiltakene er i begge tilfeller satt i gang.

Ny produksjon innebærer reservasjoner i hele området Telemark og Vestfold, foruten Sauland Kraftverk, som ble skrinlagt i fjor. Da gjenstår kun solkraftprosjekter i reservasjonene. Det er meldt inn. 191,5 MW solkraft i Vestfold. 170 MW planlagt innen juni 2028. Med virkning på 24%, tilsvarer planlagt solkraft i Vestfold 402 GWh. 357 GWh innen juni 2028. Det er meldt inn 323,3 MW solkraft i Telemark. Med virkning på 24%, tilsvarer planlagt solkraft i Telemark dermed 679 GWh i ny energi per år. Alle reservasjonene til solkraft i Telemark er planlagt med oppstart innen juni 2028.

Ny produksjon totalt i Telemark og Vestfold, fratrukket Sauland Kraftverk, tilsvarer dermed inntil 1081 GWh totalt, og 1036 GWh innen juni 2028. Grovt regnet maksimalt 1 TWh ny produksjon innen 2030.

Datasenternæringen har fått reservert 299 MW i Skien og Drangedal. Av dette er 244 MW til WS Computing, altså Google, fra trafoene Rød Vestfold og Rød Telemark. 55 MW er til Klingstone AS, fra trafoen Grenland til bruk i Drangedal. Planlagt tilknytning for reservasjonene er høst 2025, høst 2026, sommer 2027 og sommer 2028.

Det vil si at innen utgangen av juni 2028, er 299 MW planlagt i bruk til datasentre i Skien og Drangedal. Med virkning fra 80% til 100%, tilsvarer 299 MW effekt mellom 2,1 TWh og 2,6 TWh i økt kraftforbruk til datasentre i Grenland inkludert Drangedal, innen sommeren 2028.

Industrien har reservert 233 MW til nye tiltak i Porsgrunn og Bamble. Av dette er 100 MW til Yara innen 2030. 107 MW er til Ineos Inovyn, der 81 MW er planlagt igangsatt innen 2030. 26 MW er planlagt å brukes av Ineos fra desember 2027. De resterende reservasjonene er planlagt til desember 2028, mars 2029 og mars 2030.

26 MW til Nordic E.fuel er eneste reservasjon til ny industri som ligger inne. Planlagt oppstart i juni 2028. Totalt for industrien i Grenland betyr det 52 MW innen juni 2028, og 181 MW etter juni 2028.

Oppsummering

• Nytt forbruk datasentre innen juni 2028: 299 MW effekt, som tilsvarer mellom 2,1 TWh og 2,6 TWh.

• Nytt forbruk industri innen juni 2028: inntil 52 MW effekt, som tilsvarer inntil 455 GWh.
  • Ytterligere reservasjon er til tiltak i eksisterende industri med planlagt bruk mellom desember 2028 og mars 2030. Dette er 181 MW i Yara og Ineos Inovyn, som tilsvarer om lag 1,6 TWh i årlig forbruk.
• Nytt forbruk totalt juni 2028: 2,6-3,1 TWh.
  • Totalt 2030: 4,2-4,7 TWh.
• Ny produksjon solkraft innen juni 2028: 1,036 TWh.
  • 1,081 TWh totalt innen 2030.
• Balanse nye tiltak juni 2028: Mellom -1,6 TWH og – 2,1 TWh
• Balanse nye tiltak innen 2030: Mellom -3,1TWh og -3,6 TWh
• 1,6 TWh til klimatiltak i industrien skal altså tas i bruk først etter deadline for innmeldt reservasjon til datasentre i 2028, og skal vurderes ut fra en regional kraftbalanse som allerede er svekket med mellom 1,6 TWh og 2,1 TWh.
• Nødvendige tiltak for å redde eksisterende industri i Grenland:
  • Mye større, ny kraftproduksjon tett på planlagt forbruk til datasentre
  • Konsesjonssystem for datasentre for å sikre en utvikling av forbruk i takt med tilgjengelig produksjon
  • Større offentlig risikoavlastning for raskere gjennomføring av klimatiltak i industrien