Klima har måttet vike for lave strømpriser

Figur som viser utviklingen i engasjement om elektrifisering av petroleum

Klimatiltak krever strøm. Lave strømpriser krever et kraftoverskudd. Men i Stortinget har det vært et like stort engasjement for å stanse ny kraftproduksjon som engasjement for å unngå høye strømpriser. Da har løsningen vært å hugge løs på klimatiltak.

Klima har måttet vike for lave strømpriser, slik at Rødt og FrP skal kunne regne vindkraftmotstanden hjem.

Etter 2020 har engasjementet om elektrifisering endret seg. Elektrifisering av petroleum med kraft fra land har gått fra å være et krav i Stortinget, til å være en av de fremste huggestabbene. Først gikk FrP foran, siden har særlig Rødt fulgt ivrig etter. Disse har ikke hatt en engasjement for elektrifisering av andre sektorer, som for eksempel transportsektoren. Og de ser ut til å være like store motstandere av havvind og bruk av havvind til elektrifisering av sokkelen, som kraft fra land. Derfor framstår Rødt og FrP i sum som motstandere av å bruke kraft til klimatiltak.

SV skiller seg ut i motsatt retning, med et bredt engasjement for klimatiltak med elektrifisering. AP har også bemerket seg innen transport, særlig for jernbane, men ikke innen petroleum. SV og Høyre har engasjert seg mest for elektrifisering av petroleum, der engasjementet har dreid fra bruk av kraft fra land til elektrifisering med bruk av havvind. V og KrF har tradisjonelt vært på lag. MDG har gått i mot elektrifisering av petroleum, men retningsstyrken er mye svakere enn hos Rødt og FrP som er de største motstanderne.

Debattene om datasentre har kommet og gått med 6-7 års mellomrom, og er per nå inne i sin tredje bølge. I denne bølgen har engasjementet om datasenteret gått fra positivt til kritisk. Med dette følger bruk av kraft til datasentre samme mønstre som bruk av kraft til utslippskutt i petroleumssektoren, nemlig at det er et større engasjement mot å bruke kraft enn for å bruke kraft.

Spørsmål og interpellasjoner om forbruk av kraft

Elektrifisering

«Elektrifisering» omfatter elektrifisering av petroleum med havvind og kraft fra land, og transport.

PartiRetningsstyrke
AP14
FRP-36
H11
KRF7
MDG-3
R-13
SP2
SV18
V11
Totalsum11
Figur 1 Elektrifisering, etter parti
Figur 2 Elektrifisering, akkumulert

Transport

«Elektrifisering av transport» innebærer jernbane, kjøretøy, luftfart og skipsfart. Jernbane har høyest antall.

Figur 3 Elektrifisering av transport, akkumulert
PartiVerdi
AP14
FRP-4
H1
MDG1
R1
SP1
SV9
V5
Totalsum28
Figur 4 Elektrifisering av transport, etter parti
TypeAntall
Jernbane22
Kjøretøy11
Luftfart2
Skipsfart15
Totalsum50
Figur 5 Elektrifisering av transport, typer

Petroleum

PartiVerdi
FRP-32
H10
KRF7
MDG-4
R-14
SP1
SV9
V6
Totalsum-17
Figur 6 Elektrifisering av petroleum, etter parti
Figur 7 Elektrifisering av petroleum, akkumulert

Ved å kode saker som er positive til elektrifisering med havvind framfor kraft fra land, som negative, får vi en egen kategori for elektrifisering av petroleum med kraft fra land. Fra 2018 til juli 2020 økte retningsstyrken i denne kategorien, før den deretter falt bratt fra juli 2020. Med en retningsstyrke på -50 etter 2018, er det den tredje største negative retningsstyrken siden 2018, etter vindkraft og kraftutveksling.

Figur 8 Elektrifisering av petroleum med kraft fra land, akkumulert retning og frekvens

Elektrifisering av petroleum med kraft fra land

PartiRetningsstyrke, etter 2018
FRP-27
H-6
KRF-1
MDG-3
R-14
SP1
SV1
V-1
Totalsum-50
Figur 9 Elektrifisering av petroleum med kraft fra land, retningsstyrke fra 2018

Datasentre

Parti Retningsstyrke
AP 2
FRP 1
H -3
KRF 3
R -7
SP -5
SV -3
V 4
Totalsum -8
Figur 10 Datasentre, retningsstyrke etter parti
Figur 11 Datasentre verdi, akkumulert retningsstyrke

Utgitt av Ådne Naper

Fylkespolitiker i Vestfold og Telemark, og sentralstyremedlem i SV.

Legg igjen en kommentar