Å omstille et oljeland som Norge, er krevende. Olje og gass utgjorde 60 prosent av norsk vareeksport i 2021[1]. Å omstille norsk økonomi bort fra inntektene fra fossil energi, er i seg selv et omfattende og krevende klimatiltak.
Landbasert industri står for utslipp av 12 millioner tonn co2e årlig. Dette er om lag 25 prosent av norske klimagassutslipp. De kuttes med elektrifisering, karbonfangst, effektivisering og biokull.
Foruten de to største utslippspunktene Mongstad og Kårstø, og dessuten LNG Hammerfest, som er olje- og gassbasert virksomhet, ligger de største utslippene og dermed de viktigste klimatiltakene i fastlandsindustrien. Disse er også store arbeidsplasser og svært viktige virksomheter i sine lokalsamfunn.
Klimagassutslipp koster, og blir stadig dyrere. Co2-prisene har økt mye siden 2017, noe som har bidratt til store utslippskutt[2]. De virksomhetene som ikke lykkes i å kutte utslipp, vil tape lønnsomhet og konkurransekraft. Arbeidsplassene i industrien vil derfor bli svært usikre uten store klimatiltak.
Klimatiltakene i fastlandsindustrien baserer seg på kombinasjoner av elektrifisering der fossil elektrolyse erstattes med vannelektrolyse, mer effektiv bruk av fossil energi, grønt hydrogen til erstatning for fossile gasser, karbonfangst og biokull til erstatning for fossilt kull.
Kort sagt: Elektrifisering, karbonfangst, energieffektivisering og biokull. Dette skal redde både klima og norsk økonomi.
De største klimatiltakene i form av elektrifisering og karbonfangst er svært kraftkrevende og kostbare. De ulike kombinasjonene av karbonfangst og biokull krever i tillegg ny teknologi og mye forskning og utvikling. Der de største virksomhetene innen kjemikalier og sement har identifisert og konkret planlegger store klimatiltak, er store utslippskutt i smelteverk og aluminium avhengig av forskning og utvikling for å realisere ny teknologi[3].
Derfor må vi sikre ny kraft til de største klimatiltakene i landet. Kraft i form av fornybar energi og kraft i form av forskning og utvikling, rammevilkår og risikoavlastning.
Dette er eksempler på konkretiserte klimatiltak i prosessindustrien:
Norcem Brevik i Porsgrunn: 800 000 tonn co2-ekvivalenter. 400 000 skal kuttes med karbonfangst. Dette er første fase i Langskip-prosjektet[4].
Yara Porsgrunn: 800 000 tonn co2-ekvivalenter. Alt skal kuttes med elektrifisering av ammoniakkproduksjonen. Dette prosjektet kalles HEGRA[5].
Ineos Rafnes I Bamble: 450 000 tonn co2-ekvivalenter. Skal kutte 240 000 tonn med karbonfangst, og 100 000 tonn med mer effektiv bruk av fossil energi. Søsterbedriften og nabo Inovyn slipper ut 100 000 tonn co2-ekvivalenter, og skal kutte ut disse med en kombinasjon av elektrifsiering, hydrogen til erstatning for fossil gass, og karbonfangst[6].
Wacker Chemicals i Heim, Trøndelag: 400 000 tonn co2-ekvivalenter. Skal nå null utslipp innen 2030, ved hjelp av karbonfangst og biokull.
Finnfjord i Troms: 300 000 tonn co2-ekvivalenter. Vil kutte utslipp med karbonfangst- og gjenbruk, og biokull.
Eramet har smelteverk i Sauda, Kvinesdal og Porsgrunn, og slipper ut 300 000 tonn co2-ekvivalenter i Sauda, 220 000 tonn i Kvinesdal og 200 000 tonn i Porsgrunn. Alle tre virksomhetene er blant landets 30 største utslippspunkt. Utslippene i Kvinesdal og Porsgrunn skal halveres, og utslippene fra Sauda skal kuttes med 85 prosent, gjennom kombinasjoner av karbonfangst og biokull.
Tizir Titanium & Iron i Tyssedal: 270 000 tonn co2-ekvivalenter. Skal kutte utslippene med 80 prosent ved å erstatte kull med hydrogen.
Klemetsrud, Oslo: I underkant av 200 000 tonn co2-ekvivalenter. Skal kutte utslipp med karbonfangst, og med det fange opp større mengder co2 enn deres fossile utslipp.
Dette er eksempler der klimatiltakene krever ny teknologi, forskning og utvikling:
Hydro har smelteverk på Sunndal, Årdal, Karmøy, Husnes og Høyanger. Til sammen slipper disse ut over 1,8 millioner tonn co2-ekvivalenter. På Sunndal slippes det ut over 650 000 tonn, på Årdal og Karmøy over 450 000 tonn, og 170 000 tonn og 110 000 tonn fra Husnes og Høyanger. Utslippskutt krever ny teknologi.
Alcoa har smelteverk på Mosjøen og Lista, og slipper til sammen ut 590 000 tonn co2-ekvivalenter. Over 400 00 tonn på Mosjøen, og over 170 000 tonn på Lista. Utslippskutt i aluminiumsproduksjonen krever ny teknologi.
Elkem har smelteverk på Salten, Rana, Bremanger og Bjølvefossen, og slipper ut til sammen over 900 000 tonn co2-ekvivalenter. Utslippskutt krever ny teknologi, og det viktigste tiltaket vil være å erstatte fossilt karbon med biokarbon.
[1] Eksportverdier og volumer av norsk olje og gass – Norskpetroleum.no https://www.norskpetroleum.no/produksjon-og-eksport/eksport-av-olje-og-gass/#:~:text=60%20%25,total%20norsk%20vareeksport%20i%202021.
[2] Kvotemarked: EU og verden – Energi og Klima https://energiogklima.no/klimavakten/kvotemarked-eu-og-verden/
[3] Her skal utslippene kuttes med 4,3 millioner tonn – Energi og Klima https://energiogklima.no/nyhet/her-skal-utslippene-kuttes-med-43-millioner-tonn/
[4] Norcem og karbonfangst | Norcem https://www.norcem.no/no/CCS
[5] I USA ville Yara fått milliarder i støtte til grønn ammoniakkproduksjon – Energi og Klima https://energiogklima.no/nyhet/brussel/i-usa-ville-yara-fatt-milliarder-i-stotte-til-gronn-ammoniakkproduksjon/
[6] Sintef, 2022: Rapport Veikartet – 2 år etter Oppdatering i 2022 av «Veikart for en klimapositiv industriregion» fra 2020 Forfatter(e): Kristian Leonard Aas Rapportnummer: 2022:00533
Ådne Naper 