En EU-reform av kraftmarkedet kan gjøre vondt verre for norsk industri

EU vurderer reform av energimarkedet. Det kan gjøre vondt verre for norsk industri.

Når EU-president Ursula von der Leyen varsler reform av energimarkedet i Europa, må norske myndigheter følge godt med. Tiltak som settes inn i det europeiske kraftmarkedet kan gjøre vondt verre for norsk industri.

«Kraftmarkedet er designet for andre omstendigheter», sa von der Leyen til Bled Strategic Forum i Slovenia, 22.august[1]. Hun varslet at Europa nå «trenger en ny markedsmodell for elektrisitet[2]».

Hva kan en europeisk reform av kraftmarkedet innebære? Er norske og europeiske interesser sammenfallende når EU skal redusere energikostnadene for sine forbrukere?

Gass utgjør 20 prosent av energibruken i EU, i Norge utgjør gass fire prosent. I motsetningen til den norske elektrisiteten som er 100 prosent fornybar, består europeisk elektrisitet av 40 prosent fossil brensel, 25 prosent kjernekraft og bare 34 prosent fornybart fra vind, sol og vann. Von der Leyen understreket i Slovenia hvor viktig det er for EU å bygge ut mer vindkraft og solkraft. Men inntil EU-landene har gjort det, kan deres reform av kraftmarkedet bety å gjøre bruk av fossil gass billigere. Dermed vil kraft fra fornybare kilder bli relativt sett dyrere. Det er ikke bra for norsk industri.

Gass utgjør en mye større andel av energibruken i Europa enn i Norge. Både som innsatsfaktor i produksjon av elektrisitet, men også som direkte kilde til energi. De ulike tiltakene EU-land har innført for å bremse energiprisene, gir oss en pekepinn om hvor skoen trykker: Prisen på bruk av gass. Ikke prisen på gass i markedet, men kostnaden av å bruke gass til energi og elektrisitet.

Frankrike har innført makspris på gass, og pålagt en frys i strømprisene ut 2022[3]. Kjernekraft er landets primære kilde til elektrisitet, men gass utgjør 20 prosent av sluttforbruket, og i tillegg ti prosent av elektrisitetsproduksjonen[4]. Frankrike har måtte redusere produksjonen av kjernekraft[5].  De importerer gass, og staten betaler mellomlegget mellom gassprisen i markedet og den pålagte maksprisen for franske forbrukere[6]. Industrien i Frankrike står for nærmere halvparten av landets forbruk av gass, og vil ha stort utbytte av at staten deler ut subsidiert gass.

Spania og Portugal har satt av 8,4 milliarder euro til å subsidiere gass til elektrisitetsproduksjon fram til juni 2023[7]. Også her dekker staten mellomlegget mellom markedsprisen på gass og den selvpåførte maksprisen for egne forbrukere.

I Spania utgjør gass ca. 18 prosent av energiforbruket, og utgjør i tillegg 30 prosent av elektrisitetsproduksjonen[8]. Situasjonen er lignende i Portugal, der gass utgjør 10 prosent av sluttforbruket, og i tillegg 35 prosent av elektrisiteten[9]

Billig gass vil også være kjekt for Østerrike. Den østeriske kansleren Karl Nehammer har tatt til orde for å skille gassprisene fra kraftprisene.[10] Elektrisiteten i Østerrike kommer fra fornybare kilder, men de bruker mye gass til industri og oppvarming[11].

Polens energisystem baserer seg på kullkraft[12]. Gass utgjør likevel mer enn 15 prosent av det totale energiforbruket, og 10 prosent av elektrisitetsproduksjonen[13]. Den polske statsministeren Mateusz Morawieckiklandrer det europeiske kvotehandelssystemet for de høye energiprisene, og vil kutte prisene på klimagassutslipp til 1/3 av dagens nivå for å gjøre energi billigere.

Skal EU gjøre energi billigere for franskmenn, portugisere, spanjoler, østerrikere og polakker, vil prisen på bruken av gass bli avgjørende. I den grønne taksonomien likestiller EU også gass med vannkraft, ved at de definerer gasskraft som et renere alternativ til kullkraft, og ikke som en konkurrent til fornybar energi.

Av EUs energiforbruk utgjør gass 22 prosent og elektrisitet 23 prosent[14]. Industrien står for 26 prosent av energiforbruket[15], og av dette utgjør gass 32 prosent og elektrisitet 32 prosent. Elektrisiteten i EU består igjen av 40 prosent fossile kilder og bare 35 prosent fornybar energi[16].

I Norge utgjør gass mindre enn fire prosent av netto innenlands forbruk[17]. Av den norske industriens energibruk utgjør også gass bare fire prosent, og elektrisitet hele 63 prosent, som igjen er 100 prosent fornybar. Europeiske tiltak som kutter prisene på bruk av gass kan derfor bety en tilsvarende svekkelse av konkurransefortrinnet som ligger i drifte norsk industri på rimelig, fornybar kraft.

Lykkes det EU å koble prisene på gass fra strømprisene, vil Norge fortsatt tjene godt på salg av gass. Strømmen vår kan også bli billigere. Men det relative fortrinnet i bruk av norsk kraft vil likevel svekkes, dersom EU forsyner sine forbrukere med subsidiert gasskraft.

Høy lønnsomhet i gassproduksjon og dårligere vilkår i fastlandsindustrien, kan gi en utfordring for norsk økonomi på sikt. Under oljerasjoneringen på 70-tallet opplevde den norske økonomien at den kraftforbrukende fastlandsindustrien fikk dårligere vilkår fordi energiprisene ble høyere, samtidig som den energiproduserende oljesektoren skøt fart av samme grunn. Dette skapte en varig todeling i norsk økonomi.

Det EU fortar seg nå kan gjenspeile situasjonen på 70-tallet. Derfor er det viktig at norske myndigheter sikrer at fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri.


[1] https://bledstrategicforum.org/

[2] https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/SPEECH_22_5225

[3] https://www.reuters.com/business/energy/france-can-not-hold-energy-price-caps-forever-government-spokesman-says-2022-08-24/

[4] https://www.iea.org/countries/france

[5] https://www.rfi.fr/en/france/20220828-france-vows-to-keep-electricity-prices-capped-as-eu-energy-costs-soar

[6] https://www.connexionfrance.com/article/French-news/France-extends-energy-price-cap-measure-to-the-end-of-2022

[7] https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_22_3550

[8] https://www.iea.org/countries/spain

[9] https://www.iea.org/countries/portugal

[10] https://www.reuters.com/world/europe/austria-backs-eu-cap-end-madness-runaway-power-prices-2022-08-28/

[11] https://www.iea.org/countries/austria

[12] https://www.politico.eu/article/pressure-for-eu-level-intervention-in-energy-market-mounts-amid-soaring-prices/

[13] https://www.iea.org/countries/poland

[14] https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Energy_statistics_-_an_overview#Final_energy_consumption

[15] https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Energy_statistics_-_an_overview#Final_energy_consumption

[16] https://ec.europa.eu/eurostat/statistics-explained/index.php?title=Electricity_production,_consumption_and_market_overview#Electricity_generation

[17] https://www.ssb.no/statbank/table/11561/tableViewLayout1/

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: