Kjernekraft eller vindkraft? Både och, svarer Sverige

Sverige går til valgurnene 11.september. Energi er selvsagt et hett tema hos naboen øst, i akkurat som det er hos oss.

I Norge har vindkraftmotstandere begynt å vise til kjernekraft[1], kanskje for å anerkjenne det store behovet for ny kraftproduksjon, og samtidig unngå dagens tilgjengelige teknologi.

I Sverige framstår debatten annerledes. I en utspørring i SVT svarer hver og en partileder om deres syn på kjernekraft, og nesten samtlige supplerer svaret med henvisning til vindkraft. Men uten negative fortegn, som er mer vanlig i Norge.

Partiledernes argumenter for kjernekraft er at det er en fossilfri kilde til energi, at den er regulerbar og pålitelig. Argumentene imot å bygge ut mer kjernekraft er at produksjonen er kostbar og tar lang tid, i motsetning til vindkraft som gir billigere kraft og kan bygges ut raskere.

Dette svarte partilederne på spørsmål om kjernekraften skal bygges ut:

Ulf Kristersson, Moderaterna (svenske Høyre): Absolutt.

Ebba Busch, Kristdemokraterna (svenske KrF): Ja til all kraft.

Jimmie Åkesson, Sverigedemokraterna (svenske.. tja, FRP?) Ja, kjernekraft er helt nødvendig.

Annie Lööf, Center, (svenske SP): Ja, men vi må satse mer på fornybar energi som sol og vind.

Johan Pehrson, Liberalerna (svenske Venstre): Ja. Sverige trenger mer sol-, vind- og kjernekraft.

Mikael Damberg (finansminister), Socialdemokraterna (svenske AP): Ja til kjernekraft, men vi kan ikke vente 10-15 år med å få ny elektrisk kraft. Vi må bygge ut mer havvind og kraft fra andre kilder.

Miljøpartiet: Nei til kjernekraft, står ved utfasingen av kjernekraft. Ja til vindkraft.

Nooshi Dadgostar, Vensterpartiet (SV/Rødt): Nei. Industrien vil ha vindkraft, fordi den er billigere og går raskere å bygge ut.

Debatten er annerledes i Sverige enn den er i Norge. Og den svenske energimixen er annerledes enn den norske energimixen. I Norge produserer vi store mengder olje, gass og vannkraft. 95 prosent av energien vi produserer er fra olje og gass. Resten er elektrisitet. Av elektrisiteten vi produserer er 100 prosent fornybart, med 90 prosent fra vann og 10 prosent fra vind. Av energien vi bruker er 50 prosent fossil, og 40 prosent elektrisitet.

I 2020 kom 27 prosent av den totale energien levert i Sverige fra fossilt brensel.[2]

Elektrisitetsproduksjonen i Sverige er mer allsidig enn den norske. Av en total produksjon på 166 TWh i 2021, var 70,6 TWh vannkraft, 51TWh kjernekraft, 27,5 TWh vindkraft, energi fra varme var 15,5 TWh og solkraft hadde alt nådd sin første terawattime[3].

Vindkraft i Sverige nådde sin første TWh i 2006, og har på femten år vokst til 27,5 TWh. Kjernekraft er på samme tid redusert fra 65 TWh til 51 TWh. Dette er ikke nødvendigvis en lineær reduksjon. Rekordproduksjonen for kjernekraft var 75 TWh i 2004, og produksjonen har variert mellom 50 TWh og 75 TWh helt siden 1990.

Mest inspirerende for den norske kraftdebatten bør det være at Sverige har bygget ut over 1 TWh solkraft bare siden 2018. Det samme kan gjøres i Norge. Men da må en rekke regulatoriske hindringer som Høyre, KrF, Venstre og FRP tviholdt på i regjering, fjernes, og det må legges til rette for langt flere konsesjonssøknader for solkraftprosjekter.

«Ja takk, begge deler», ser ut til å være majoritetens røst i Sverige. Ja takk til både kjernekraft og vindkraft. Noen av partiene er mot kjernekraft og mer skeptisk til kjernekraft enn til vindkraft, mens alle ser ut til å akseptere større utbygging av fornybar energi.


[1] Kjernekraft gjør vindkraft overflødig – Ytring (nrk.no)

[2] Bruk av fossilt brensel etter sektor – Ekonomifakta

[3] Elproduktion – Ekonomifakta

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: