100% fornybar? Forbruk og produksjon av energi i Norge, fra 1990 til 2021

Norsk energi er langt mer enn elektrisk kraft. Både i forbruk og produksjon. Halvparten av energiforbruket vårt er fossilt. Strøm fra vannkraft dekker så vidt ¼ av det økte energiforbruket siden 1990.

• 93 prosent av all energien vi produserer i Norge er olje og gass. Elektrisitet utgjør seks prosent.
• Det totale forbruket av energi har økt med 85 TWh siden 1990.
• Olje og gass utgjør 43,5 prosent av all ny energi vi har tatt i bruk siden 1990. Av denne forbruksveksten er elektrisk kraft bare 40 prosent.
• Av vårt totale energiforbruk, som både innebærer drift av sokkelen og innenlands forbruk, utgjør fossil energi 50 prosent av forbruket, og elektrisitet utgjør bare 42 prosent av forbruket.
• Vi brukte 329 TWh totalt i 2021. Dette inkluderer 250 TWh i netto innenlands forbruk, 67 TWh til drift av sokkelen og 11 TWh i svinn.
• Av netto innenlands forbruk, utgjør elektrisitet 48 prosent, olje, kull og gass utgjør 42 prosent, og biobrensler, fjernvarme og avfall utgjør de siste ti prosentene.
• Forbruket av elektrisitet totalt, er økt fra 105,5 TWh i 1990, til 139,5 TWh i 2021. Netto innenlands forbruk av elektrisitet er økt fra 96,5 TWh i 1990 til 120 TWh i 2021.
• Elektrisitet utgjør 40 prosent av ny energibruk siden 1990, og ny vannkraft dekker 70 prosent av ny elektrisitet i perioden. Det gjør at vannkraft alene kun dekker 27 prosent av det økte energiforbruket fra 1990 til 2021.
• Vi har importert mer strøm enn vi har eksportert i ni av de siste 30 år. Mellom 1996 og 2010 var det større forbruk enn produksjon av kraft i åtte av 15 år, og større import enn eksport av kraft disse årene. Sist år med større import og forbruk enn eksport og produksjon, var i 2019.
• Produksjonen av elektrisk kraft har variert med 10 og 20 twh over ett og to år. De siste fem årene har gitt en produksjon som har gått fra 140- til 130- til 150 TWh.
• 86 prosent av energien vi bruker i transport er fra olje. Bare fire prosent er elektrisitet.
• 28 prosent av energien som brukes i industri og bergverk er fra olje, kull og gass. Andelen elektrisitet er ikke økt siden 1990.
• 87 prosent av energien vi bruker til å utvinne olje og gass, er fra olje og gass. Elektrisitet er bare 13 prosent.
• Private husholdninger har faset ut bruken av olje, og faset inn fjernvarme. Elektrisitet og biobrensler utgjør nå 96 prosent av energibruken i hjemmene våre.
• Halvparten av all øvrig energibruk er fossil, og elektrisitet har utgjort under halvparten helt siden 1990. Biobrensler og fjernvarme har økt mest i andel.

All statistikken i dette innlegget er hentet fra SSB; 11561: Energibalanse, og 10431: Kraftstasjoner, etter krafttype.

1. Produksjon av energi

I 2021 produserte vi 2485,5 TWh energi i Norge. Norsk energiproduksjon lå over 2500 TWh årlig fra år 2000 og fram til finanskrisa. Fra 2010 til 2021 har produksjonen ligget like under 2500 TWh; fra 2270 TWh på laveste nivå i 2019, til 2490 TWh som høyeste nivå i 2017.

Produksjonen av olje nådde en topp på 1900 TWh i 2001, mens produksjonen av gass nådde en foreløpig topp på 1270 TWh i 2017. Siden 2011 har produksjonen av gass har vært større enn produksjonen av olje. Produksjonen av elektrisitet var 156 TWh i 2021, den høyest registrerte verdiens siden 1990. I 1990 var produksjonen av elektrisitet 121,3 TWh, som igjen var vesentlig høyere enn middelproduksjonen for fem-årsintervallen 1990-1994, 116,3 TWh. I 1995 produserte vi 122 TWh, og i 1996 kun 104 TWh.

Fra 2000 til 2005 varierte produksjonen fra 143 TWh i 2000, ned til 106 TWh i 2003 og til 137 TWh i 2005. I 2008 og 2012 bikket produksjonen igjen 140 TWh, og har ligget på det nivået siden, med unntak av et tørt år i 2019, der produksjonen sank til 131 TWh. Året etter, i 2020, var produksjonen for første gang over 150 TWh. Produksjonen har variert med 10 TWh eller mer fra ett år til det neste, hele 14 ganger fra 1990 til 2021, og med variasjonen på mer enn 20 TWh åtte ganger, fra ett år til det neste.

Olje og gass utgjorde 93 prosent av energien vi produserte i 2021. Elektrisitet utgjorde seks prosent. Energi fra kull, avfall og biobrensler utgjorde til sammen under en prosent. Dette er likt fordelingen mellom energiformene i produksjon siden 1991. Olje og gass utgjorde for eksempel 94,5 prosent i 2001, og 93,5 prosent i 2011. Til sammenligning utgjorde elektrisitet 4,5 prosent i 2001 og 5,3 prosent i 2011.

2. Forbruk av energi

Vi brukte 328,6 TWh energi i 2021. Dette inkluderer et netto innenlands forbruk på 250 TWh, eget forbruk i energiproduserende sektor (altså drift av sokkelen) på 67 TWh, og svinn på 11 TWh. Dette er en vekst i «brutto» forbruk på 85 TWh siden 1990.

Netto innenlands forbruk har økt med 51 TWh, fra 1995 TWh i 1990 til 250,5 TWh i 2021.

Forbruk i energiproduksjon har vokst med over 30 TWh, fra 35,6 TWh i 1990 til 66,9 TWh i 2021.

Forbruk, medregnet netto innenlands forbruk, forbruk i energiproduksjon og svinn, fordelt over «olje, kull og gass», «elektrisitet» og «biobrensler, avfall og fjernvarme», viser at bruken av olje, kull og gass har økt fra 127 TWh i 1990 til 164 TWh i 2021. Forbruket av elektrisitet har økt fra 105,5 TWh i 1990 til 139,4 TWh i 2021.Bio, avfall og fjernvarme har økt fra 11,5 TWh til 25 TWh.

Av den totale økningen forbruket av energi på 85 TWh, er 43,5 % i fossil energi, 40 prosent i elektrisitet, og 16,5 prosent i energi fra biobrensler, avfall og fjernvarme.

Bryter vi de øvrige kategoriene ned, ser vi at elektrisitet er den største enkelvise kilden, selv om andelen av totalen er redusert fra 45 prosent til 42 prosent. Summen av olje og gass er 47 prosent, den samme i 1991 som i 2021, og naturgass har tatt andeler av oljeprodukter. Kull er redusert med ett prosentpoeng, til fordel for fjernvarme og biobrensler.

 Av netto innenlands forbruk per 2021, er fortsatt under halvparten av energiforbruket i Norge elektrisk. Kun 48 prosent av energiforbruket på fastlandet er elektrisitet, og 42 prosent er energi fra olje, kull og gass.

Netto innenlands forbruk av alle energiformer, har økt fra 199,5 TWh til 250,5 TWh i 2021. Av dette utgjorde elektrisitet 48 prosent, olje, kull og gass 42 prosent og biobrensler, avfall og fjernvarme utgjorde 10 prosent.

Bruken av olje, kull og gass har økt fra 99 TWh i 1990 og 87 TWh i 1991, til 106 TWh i 2021. Bruken av elektrisitet har økt fra 96,7 TWh til 120 TWh. Bruken av bio, avfall og fjernvarme er økt fra 11 til 24 TWh.  Det vil si at av en vekst på 50 TWh i netto innenlands forbruk, er ca. 70 prosent fornybart, og 30 prosent fossilt. Men når vi tar med drift av sokkelen i kategorien energi til eget forbruk i energiproduksjon, er veksten på 85 TWh, og 43 prosent av det nye forbruket er fra olje og gass, og 40 prosent er elektrisitet.

3. Produksjon og forbruk av elektrisitet

Produksjon av elektrisitet er 100 prosent fornybar. Vannkraft utgjør så godt som all elektrisitetsproduksjon fram til 2013. Derfra får vindkraft også en økende betydning.

Til sammenligning ble det produsert mer energi fra avfall enn fra vindkraft så sent som i 2018. Vindkraft er vokst fra 1,2 TWh i 2011, til nærmere 12 TWh i 2021. Det laveste punktet for produksjon av vannkraft var 104 TWh i 1996. Det høyeste punktet var 144 TWh i 2021.

Vi har stort sett større vannkraft enn forbruk av elektrisitet. Men fra 1996 til 2010 var det et større forbruk enn produksjon i hele åtte av femten år. Deretter er neste år med underskudd i 2019. I disse årene er det også større import enn eksport av elektrisk kraft. Det gir oss en negativ balanse, eller negativ netto utveksling med utlandet. I disse årene har kraftforsyningen i Norge lent seg på import av kraft fra andre land.

Det er vanskelig å måle presist vekst i produksjon, siden produksjonen er betinget til værforhold, og disse kan variere stort fra år til år. Som tidligere nevnt kan produksjonen av vannkraft variere med +- 20 TWh fra ett år til et annet. Isolert sett kunne en blitt lurt til å tro at produksjonen av vannkraft er økt med 25 TWh fra 2019 til 2021. Men sannheten er en litt annen.

Installert effekt gir et bedre bilde av produksjonskapasiteten i vannkraft og vindkraft. Der produksjonen økte med 25 TWh fra 2019 til 2021, er installert effekt økt med 1278 MW i samme tid. Om denne installerte effekten produserte på 100 prosent styrke 24 timer i døgnet i et helt år, ville det ikke utgjort mer enn 11,2 TWh. Installert effekt i vindkraft er økt med 4000 MW de siste fem årene. Til sammenligning er de siste 4000 MW i vannkraft bygget ut over 10 år.

Produksjonsveksten i elektrisitet dekker forbruksveksten i elektrisitet. Men elektrisitet utgjør under halvparten av veksten i energibruk fra 1990-2021. Elektrisitet utgjør bare 40 prosent av det nye energiforbruket, og vannkraft utgjør under 70 prosent av ny elektrisitet siden 1990. Det gjør at ny produsert vannkraft dekker 27 prosent av nytt energiforbruk fra 1990 til 2021. Det vil si at veksten i energiforbruk er langt større enn veksten i vannkraftproduksjon isolert, og dobbelt så stor som veksten i elektrisitet generelt.

4. Forbruk sektorvis

Dersom vi trekker ut fire spesifikke grupper av det totale forbruket, for å se nærmere på energibruken innen industri, olje, transport og i private husholdninger, etterlater dette en restkategori for øvrig bruk, andre næringer og svinn, som utgjør 27 prosent av det totale energiforbruket. Industri og bergverk utgjør 24 prosent, energi til olje- og gassutvinning utgjør 18 prosent, energi i transport utgjør 16 prosent, og private husholdninger utgjør 15 prosent.

Industri og bergverk var den største kategorien i 1991 og fram til 1997. Energiforbruket var 71,5 TWh i 1991 og 79 TWh i 2021. År 2000 er høyest verdi, med 82,5 TWh, og 2009 er lavest verdi med 66 TWh. Energiforbruket er økt fr 2014 til 2021.

Kategorien for øvrig bruk på 63,8 TWh var lavere enn industri og bergverk i 1990, men har vært den største kategorien siden 2001. 2018 er høyest verdi, med 90,4 TWh. Lavest er 1991 med 61 TWh.

Olje og gassutvinning var den minste kategorien i 1990, med 26,67 TWh. Dette er også lavest verdi for energibruk i sektoren. Høyest verdi er 65TWh i 2017. Derfra har forbruket gått ned til 58 TWh i 2021. Veksten på 31 TWh fra 1990 til 2021 er den største veksten av de fem sektorene.

I private husholdninger ble det brukt 40,5 TWh i 1990, og 48 TWh i 2021. Kategorien var tredje størst i 1990, og har deretter vært mindre enn transport siden 1997 og olje og gass siden 2001.

Transport benyttet 39 TW i 1990 og 54 TWh i 2021. Høyest forbruk var 58 TWh i 2014, og lavest var 38,7 TWh i 1991. Siden 2014 er forbruket redusert.

4.1 Transport

I transportsektoren ble det brukt 39 TWh i 1990, og 53,9 TWh i 2021. Olje- og oljeprodukter, altså bensin og diesel, utgjorde så godt som hele forbruket fram til 2007. I 1991 var 99 prosent av energibruken i transport bensin og diesel, og en prosent var elektrisitet. Fra 2007 begynte biobrensler å vokse, og fra 2014 begynte elektrisitet og vokse. I 2021 bruker vi i overkant av 2 TWh elektrisitet og nesten 5 TWh biobrensler. Dette gjenspeiler ikke antall kjøretøy på disse energiformene, men det totale volumet energi. Med høyere energitetthet vil 2 TWh elektrisitet gjenspeile flere elektriske kjøretøy enn 2 TWh biobrensler.

I 1991 utgjorde bensin og diesel 99 prosent av energiforbruket i transport. I 2021 var denne andelen redusert til 86 prosent. Biobrensler utgjør 8 prosent, og elektrisitet utgjør fire prosent av det totale energiforbruket i transport.

4.2 Industri og bergverk

Industri og bergverk benyttet 79 TWh energi i 2021, og energibruken har vært økende siden 2014.  Elektrisitet er den største enkeltvis energiformen i sektoren, og utgjorde 63 prosent av totalt energiforbruk i både 1991 og 2021. Andelen elektrisitet i industrien har altså vært konstant i tretti år. Oljeprodukter er nest største kategori, og utgjorde 19 prosent i 1991 og 13 prosent i 2021. Det er fortsatt en betydelig andel kull på 11 prosent, i både 1991 og 2021. Biobrensler står for seks prosent i 1991 og i 2021.

Dette forbruket regner ikke med energi til råstoff. Se dette innlegget for en grundigere gjennomgang energiforbruk og klimagassutslipp i industri og bergverk.

Det ble benyttet 45,5 TWh elektrisitet i 1990 og 49 TWh elektrisitet i 2021. Forbruket var nede i 43,3 TWh i 2013 og har deretter økt. Bruken av oljeprodukter var 10,5 TWh i 2021, en reduksjon fra topp-nivået på 16,6 TWh i 1996. Mengden kull er redusert fra toppnivået på 11,3 TWh i 1998 til 8,4 TWh i 2021, men endringen fra 1991 til 2021 er mindre, siden forbruket av kull var lavere i 1991 enn i 1996. Biobrensler er økt fra 3,9 TWh til 4,7 TWh.

4.4 Private husholdninger

Forbruket av energi i private husholdninger er økt fra 40 TWh i 1990 til 48 TWh i 2021. Bruken av elektrisitet er økt fra 30 TWh til 40 TWh. Bruken av oljeprodukter er faset ut, og fjernvarme er faset inn med 1,7 TWh. Biobrensler hadde en topp på 8,3 TWh i 2010. Bruken har økt med 1 TWh de tre siste årene, fra 5,2 TWh i 2019 til 6,2 TWh i 2021.I mengde er nivået for bruk av biobrensler i perioden 2019-2021 om lag det samme som i perioden 1990-93.

Andelen elektrisitet i private husholdninger er økt fra 78 prosent i 1991 til 83 prosent i 2021. Biobrensler er økt med ett prosentpoeng, og andelen fjernvarme er økt fra ett til fire prosent. Oljeprodukter utgjorde ni prosent i 1991, men er ansett faset ut av private husholdninger i 2021.

4.5 Alle øvrige områder, inkludert energi til råstoff og svinn

Energiforbruket i øvrige områder er økt fra 63,5 TWh i 1990 til 89,6 TWh i 2021. Den største økningen skjedde fra 1990 til 87,6 TWh i 2001. Toppnivået er 90,3 TWh i 2018.Det ble brukt 33,7 TWh olje kull og gass i 1990, og 44,3 TWh i 2021. Det ble brukt 29 TWh elektrisitet i 1990 og 39,6 TWh i 2021. Bruken av fjernvarme, biobrensler og avfall har økt fra 0,9 TWh til 5,7 TWh i perioden.

Olje, kull og gass har utgjort rundt 50 prosent av totalt forbruk i kategorien, og elektrisitet har utgjort under 50 prosent siden 1990, og helt ned i 40 prosent i 2003.  I 2021 var andelen elektrisitet 44 prosent. Andelen biobrensler, fjernvarme og avfall har økt mest, fra to prosent i 1990 til seks prosent i 2021.