Er industrien blitt grønnere siden finanskrisa?-Makrotall fra fastlandsindustri

Grønt hydrogen, elektrisk ammoniakk, karbonfangst og batteriproduksjon. Jevnlig kommer nytt om planer for ny grønn industri. Det ser ut som en ketchup-effekt etter mer enn ti års tilstand. Industrien har ikke hatt rom å utvikle seg i siden finanskrisa.

Hvor grønn er norsk eksport, og hvor grønn kan industrien bli?

I denne teksten går jeg gjennom åpent tilgjengelig og etterprøvbar statistikk fra nasjonalregnskapet, utslippstall og energibalansen.

Det har skjedd mye bra i norsk industri siden klimaregnskapene startet i 1990. Men satt på spissen: Alt som er bra og som er gjennomført, skjedde fram til 2009. Siden finanskrisa har både utslippstall og omsetningstall i industrien stått stille.

Ekvivalentene er kuttet. Co2en gjenstår.

Jeg går gjennom følgende:

1 Industriens andel av den norske økonomien
2 Handelsbalansen med utlandet
3 Klimagassutslipp i norsk industri
4 Utslipp etter omsetning
5 Energieffektivisering i industrien
6 Energistruktur i norsk industri
7 Oppsummering

Konklusjonene:

Utslipp i industrien ble kuttet med 40 prosent fra 1990 til 2009. Deretter har det stått stille. Dette er derimot ikke kutt i co2, men i «co2-ekvivalenter» som lystgass og hydroflourkarboner.
Utslipp per omsetning i industrien ble halvert fra 1990 til 2009. Deretter har det stått stille.
Energieffektiviteten i industrien ble nesten doblet fra 1990 til 2009. Deretter har industrien blitt mindre energieffektiv.
Investeringer i fastlandsindustrien har tapt stort terreng til investeringer i boliger og olje.
Fastlandsindustriens andel av den norske økonomien er redusert årlig siden 1970.
Norsk handelsbalanse i varer har lenge vært negativ og blir dårligere hvert år.

Samtidig er:

Utslipp av ren co2 fra industrien like store i dag som i 1990.
Andelen elektrisitet av industriens totale energibruk er 2/3, den samme i dag som i 1990.
Forbruket av elektrisitet i industrien er nesten på kilowattimen det samme i dag som i 1990.

Det betyr at:

For å vokse, må utslippene i industrien ned og omsetningen opp
Investeringene i industrien må økes, og produksjonen i industrien må økes
Andelen elektrisitet eller annen fornybar energi i industrien må økes
Volumet av elektrisitet i industrien må derfor økes
En større industri med mindre utslipp, trenger derfor større mengder elektrisitet.

1. Industriens andel av den norske økonomien

Målt i faste 2015-priser, utgjorde fastlandsindustrien 17,5 prosent av den norske økonomien i 1970[1]. Bruttoproduktet i industrien har forblitt på same nivå siden, mens resten av økonomien har vokst. I 2021 utgjorde industrien derfor bare 6,5 prosent av den norske økonomien.

2. Handelsbalansen med utlandet

Det har knapt vært vekst i eksporten siden finanskrisa.^{^[2]} Norsk handelsbalanse har vært solid i pluss, kun takket være olje og gass. Norge har lavest andel eksport i Vest-Europa. Handelsbalansen i tradisjonelle varer har vært synkende og negativ i to tiår. En positiv balanse i handel med tjenester etter covid, bremset den negative utviklingen i 2020 og 2021. Men tendensen for handel i tradisjonelle varer har vedvart.

Eksport i alt minus import i alt, gir oss en solid balanse med utlandet. Men trekker vi fra eksport og import av råolje og gass, ser bildet ganske annerledes ut.

2.1. Kontroll for drifts- og kapitalkostnader

For å kontrollere for betydningen av valutakurser og rentekostnader, kan vi se på driftsbalansen mot utlandet på de samme områdene[4].

Selv medregnet olje og gass (eksport og import i alt), ble driftsbalansen mindre for hvert år fra 2013, til den til slutt ble spist opp i 2020. Deretter ble balansen positiv fra 2021, takket være overskuddet i olje og gass og tjenester.

For handel i varer er driftsbalansen svært negativ.

2.2 Målt mot utviklingen i andre land

2020 og 2021 var preget av covid, og utviklingen i årene kan kanskje ikke tas for gitt som allmenne utviklingstrekk. For å bedre forstå den norske prestasjonen, kan vi se på eksport som andel av BNP over tid, sammenlignet med andre land[5].

I 2020 målte Global Economy Norge til en 73.plass, med en handelsbalanse som andel av BNP på -0,84. Utviklingen hadde da vært svært negativ for Norge siden 2014. I 2021 satte Russlands krigføring mot Europa fyr på etterspørselen etter norsk gass, som ga et sjeldent byks i rangeringen, tilbake til normalplasseringene fra tiden mellom år 2000 og 2014, da Norge vanligvis lå rundt de 20 fremste landene.

2.3 Investeringer i fastlandsindustri målt mot bolig og oljeutvinning

Investeringer på fastlandet øker for hvert år, målt i faste priser[6]. Men veksten i investeringer i industri og bergverk har tapt terreng til investeringer totalt på fastlandet, i boliger og i oljeutvinning, gjennom 50 år. Investeringer i boliger er nesten tre ganger så stort som investeringer i industri, og er på samme nivå som investeringer i utvinning og rørtransport.

3. Klimagassutslipp i norsk industri

Norske utslipp var i 2021 totalt på 49 millioner tonn co2e. Olje og gass stod for 12 millioner tonn co2e, og industri og bergverk stod for 11,5 millioner tonn co2e[7].

For fastlandsindustrien er det en reduksjon fra 20 millioner tonn co2e i 1990. Dette er et kutt på 40 prosent.

Kuttene skyldes store reduksjoner i utslipp av lystgass og hydroflourkarboner fra 1990 til 2009. Mengden co2 i utslipp fra industri og bergverk har vært på det samme nivået fra 1990 til 2021, med noen variasjoner etter økonomiske konjunkturer.

Utslippene av ren co2 fra industrien var 11 millioner tonn i 1990 og fortsatt 11 millioner tonn i 2020.

I 1990 var co2 58 prosent av klimagassutslippene i industrien, i dag er andelen på ca. 95 prosent. Kuttene fram til i dag, eller rettere sagt fram til 2009, var «ekvivalentene». Nå er det ren co2 som gjenstår.

Den positive utviklingen i utslipp stanset opp i 2009, og siden da har utslippene i industrien forholdt seg på samme nivå.

4. Utslipp etter omsetning

Hvor mye klimagasser slipper industrien ut per omsatte krone?

Vi ønsker størst mulig aktivitet i industrien. For å kontrollere for at ikke utslippskuttene vi måler skyldes mindre aktivitet eller konkurser, altså at norsk industri reelt sett omstilles og ikke flagger ut, kan vi se på utslippsintensitet, eller utslipp per omsetning (bruttoprodukt)[8]. Dette viser en positiv utvikling fra 126 tonn per millioner kroner i 1990, til 57 tonn per millioner kroner i 2020. Men reduksjonen skjedde fram til 2009, og siden den gang har utslipp per omsetning, i likhet med brutto utslipp, blitt liggende på samme nivå. Utviklingen har stanset opp siden 2009.

5. Energieffektivisering i industrien

Industrien er blitt mer energieffektiv siden 1990, men mindre energieffektiv siden 2009[9].

Industrien brukte 177,2 gwh per milliard krone omsatt i 1990, og 113 gwh/mrd i 2020. 2009 var året med høyest energieffektivitet, med 98 gwh/mrd.

I likhet med utslipp av klimagasser, var det en svært positiv utvikling i energieffektivisering i industrien fra 1990 til 2009. Deretter har utviklingen gått i motsatt retning. Olje- og gassutvinning har hatt motsatt utvikling fra 1999 til 2019, der det er brukt mer energi per krone omsatt.

6. Energistrukturen i norsk industri

Det har ikke vært noen stor endring i andelen fornybar kraft av det samlede energiforbruket innenlands i Norge. Netto innenlands forbruk av energi, inkludert forbruk til råstoff (men ikke medregnet energi til drift av sokkelen, svinn og tap av elektrisitet) var 199,5 TWh i 1990, og 250 TWh i 2021[10]. Energivarer til råstoff utgjorde mellom 15 og 19 TWh i hele perioden.

Av det netto energiforbruket var elektrisitet 96,6 TWh i 1990 og 120 TWh i 2021. Andelen elektrisk kraft av vårt netto innenlands forbruk av energi i Norge, var altså 48 prosent i 1990, og 48 prosent i 2021.

Industri og bergverk benyttet 73 TWh energi i 1990, og 79 TWh energi i 2021. Av dette var elektrisitet 45 TWh i 1990, og 50 TWh i 2021. Elektrisitetsandelen i industrien var altså 61,5 prosent i 1990 og 63 prosent i 2021.

Det betyr at andelen elektrisitet i energien industrien bruker, har vært tilnærmet lik i over tretti år, og mengden elektrisitet industrien bruker har vært tilnærmet den samme i hele perioden fra 1990 til i dag.

7. Oppsummering

Mengden elektrisitet, andelen elektrisk kraft og utslipp av ren co2 er uforandret i norsk industri, helt fra 1990 til i dag. Samtidig har reduksjonene av klimagassutslipp totalt stanset opp etter finanskrisa, energieffektiviseringen stanset opp etter finanskrisa, investeringstakten i fastlandsindustrien har stått stille, industriens andel av eksporten har gått ned, og den norske handelsbalansen i varer har blitt mer og mer negativ for hvert år. Dette er ikke tilfeldig.

[1] 09189: Makroøkonomiske hovedstørrelser, etter makrostørrelse, statistikkvariabel og år. Statistikkbanken (ssb.no)

[2] 2021-58-Eksportmeldingen-2021.pdf (menon.no)

[3] 09189: Makroøkonomiske hovedstørrelser, etter makrostørrelse og år. Faste 2015-priser (mill. kr).. Statistikkbanken (ssb.no)

[4] 09401: Drifts- og kapitalregnskap. Løpende priser (mill. kr), etter regnskapspost og år. Drifts- og kapitalregnskap.. Statistikkbanken (ssb.no)

[5] Trade balance, percent of GDP by country, around the world | TheGlobalEconomy.com

[6] 09189: Makroøkonomiske hovedstørrelser, etter makrostørrelse og år. Faste 2015-priser (mill. kr).. Statistikkbanken (ssb.no)

[7]08940: Klimagasser, etter komponent og år. Industri og bergverk, I alt, Utslipp til luft (1 000 tonn CO2-ekvivalenter).. Statistikkbanken (ssb.no)

[8] 09298: Utslippsintensitet for klimagasser, etter år. Industri, Klimagasser i alt (tonn CO2-ekvivalenter/mill kr), Utslipp per mill. kr. bruttoprodukt (faste 2015-priser).. Statistikkbanken (ssb.no)

[9] 11601: Energiregnskapet.Energiintensitet for norsk økonomisk aktivitet (GWh/mrd. kr), etter næring og år. Energibruk ekskl. råstoff i GWh per mrd. kr produksjon (faste 2015-priser).. Statistikkbanken (ssb.no)

[10] 11561: Energibalansen. Tilgang og forbruk, etter energibalanseposter, energiprodukt, år og statistikkvariabel. Statistikkbanken (ssb.no)