HVA SKYLDES DE HØYE KRAFTPRISENE?

Vi opplever nå svært høye kraftpriser i Norge. Hva skyldes dette? Og hvordan kan vi forebygge dette?

Det var lite vann i Tinnelva forrige uke.

Det er kanskje fristende å forklare høye kraftpriser med ACER, krafteksport og vindmøller. Populære fiender. Men sannheten er en ganske annen. Det er lite vann å produsere kraft ut av. Og i Norge er vi avhengig av én værtype for å produsere kraft.

Vi opplever nå tre selvforsterkende faktorer:

  1. Lite vann og lav vannkraftproduksjon her hjemme bidrar til å øke prisene i det hjemlige markedet. 
  2. Energiprisene i Europa vokser når det produseres lite vindkraft der og det derfor etterspørres mer gass. Gass omfattes av co2-prising i kvotesystemet, og stor bruk av gass trekker derfor opp marginalprisen for all energi.
  3. En ensidig kraftproduksjon bare fra vann, svekker Norges mulighet til å jevne ut prisene når energiprisene i Europa vokser. Da er det kun vått og varmt vær over tid som gir oss mulighet til det.

Når de europeiske og de norske faktorene inntreffer samtidig, får vi rekordhøye kraftpriser som i dagens situasjon.

Dagens lave nivå på nettoutveksling av kraft med utlandet, gjør at vi ikke kan forklare dagens kraftpriser i Norge med eksport av kraft. Lite vann og lav produksjon forklarer mer av situasjonen. Samtidig som dette slår inn hos oss, har andre værforhold gitt lite kraftproduksjon i Europa, som igjen har tvunget fram en større bruk av gass på kontinentet. Denne gassen er kostbar på grunn av klimagassutslippene den medfører, og dette trekker de samlede energiprisene opp i hele Europa.

Utvekslingen er lav, produksjonen er lav og prisene er meget høye.

18. september var prisene i hele Sør-Norge, inkludert vestlandet og Oslo, på 104,97 euro/MWh. Gjennomsnittlig kraftpris var rekordhøy også i august.

Dette skyldes ikke at vi eksporterer kraft, men skyldes i større grad at vi stort sett produserer kraft fra én kilde. Når det er dårlige forutsetninger for å produsere vannkraft, så får vi mindre kraft og høyere priser i Norge. Uavhengig av hva som skjer i Europa. 

Om de høye prisene i Norge skyldtes at vi eksporterer for mye kraft, så skulle kraftutvekslingen vært høy når prisene er høye, eller like før prisene blir høye om eksporten forårsaker ressursknapphet i det hjemlige markedet. Dette synes ikke å være tilfellet i dag. Nettoutveksling er lav i både august og september, samtidig som prisene er høye.

Historisk sett er nettoutvekslingen meget lav. I perioden 1.september-19.september, er nettoutvekslingen med utlandet på det laveste nivå i år siden 2010. Med ett unntak i 2019, som var et spesielt dårlig år med lite kraftproduksjon og stor import av kraft fra utlandet. For august var utvekslingen lavere i 2021 enn i 2019 også. Prisene har samtidig utviklet seg i motsatt retning fra nettoutveksling.

Vi produserer lite vannkraft. Produksjon i perioden 1.9-19.9, er den laveste i 2021 siden 2016.

Det er lite vann. Fyllingsgraden (vannreservene) er på et historisk meget lavt nivå. 

Den 3.september 2021 var fyllingsgraden i prisregionen for Sør-Norge u/Oslo på 55,5%. Dette er nærmere minimumsnivået på 45,4% på samme tidspunkt for hele perioden 1993-2020, enn middelnivået for samme tidspunkt i perioden 1993-2020 på 81,7%.

Statnett fører statistikk over import og eksport, produksjon og forbruk, priser og fyllingsgraden her: Tall og data fra kraftsystemet | Statnett

Lite vind og mye gass i Europa. I tillegg til de norske faktorene, produseres det lite kraft fra vind på kontinentet som øker etterspørselen etter gass. Gass er avgiftsbelagt fordi den forurenser. Dette gir økte gasspriser, som igjen trekker marginalprisen på all energi opp for hele Europa. Dette berører også nordiske kraftpriser. Disse sammenhengene er godt beskrevet av NRK: Gassmangel sender strømprisene til værs – Norge håver inn – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet

Ensidig avhengighet svekker grønn omstilling. Når vi bruker fornybar energi er vi mer prisgitt værforholdene enn når vi brenner fossil energi. I Norge er vi i for stor grad ensidig avhengig av vann. Tilsvarende er Europa for ensidig avhengig av vind.

Konsekvensen av dårlige produksjonsforhold for fornybar energi, er økt bruk av gass og større inntekter til olje- og gasselskaper, samtidig som kraftkrevende industri får økte kostnader og lavere lønnsomhet.

I dag preges prisene av tre gjensidig forsterkende faktorer som inntreffer samtidig. Det er lite vannkraft i Norge. Det er lite vindkraft i Europa. Det er en større bruk av gass.

En prissituasjon som den vi ser i dag må derfor forebygges med en differensiert kraftproduksjon flere steder, som drar større nytte av ulike værtyper, gir mer kraft fra flere kilder til fornybar energi og gjøre oss mindre prisgitt én værtype og fossile reserver. 

En for ensidig kraftproduksjon svekker utfasing av fossil energi, svekker omstillingstakten i industrien og bremser kutt av klimagassutslipp.

Grønn omstilling avhenger av et mangfold av kilder til fornybar energi.

8 kommentarer om “HVA SKYLDES DE HØYE KRAFTPRISENE?

  1. Dei to første vekenen av februar frå 01.02.2021-15.02.2021 var ettoeksporten på 0,066 TWh, no er den kring 0,5 TWh i veka . Vi har nettoeksport for tida som er kring 15 gongar høgre enn i februar 2021.Så sitatet frå artikkelen din, er for å seie det diplomatisk, fullstendig feil. » Historisk sett er nettoutvekslingen meget lav. I perioden 1.september-19.september, er nettoutvekslingen med utlandet på det laveste nivå i år siden 2010. Med ett unntak i 2019, som var et spesielt dårlig år med lite kraftproduksjon og stor import av kraft fra utlandet. For august var utvekslingen lavere i 2021 enn i 2019 også. Prisene har samtidig utviklet seg i motsatt retning fra nettoutveksling. »
    Laveste: -72 064 MWh
    Eksport(+): 449 111 MWh
    Import(-): 382 199 MWh
    Netto utveksling: 66 912 MWh

    https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/tall-og-data-fra-kraftsystemet/#import-og-eksport

    1. Nei, det er ikke feil. Jeg snakker her om nettoutveksling i perioden 1.9-19.9, og i denne perioden er nettoutveksling i 2021 den laveste siden 2010, med unntak av 2019. Nettoutveksling i august likeså – men også lavere enn i 2019. Da sammenligner vi den samme måneden i hvert år. Det gir ikke stor mening å sammenligne august/september med februar, fordi det er ulike værtyper som preger vinter og sommer, og disse gir selvfølgelig store svingninger i produksjon og eksport. Selvsagt eksporterer vi mindre kraft i februar når det er kaldt i Norge og det er store behov for oppvarming, enn på sommeren når det er smelteis i elvene, mer vått vær – og varmere i været med mindre behov for energi til oppvarming.

  2. Den økte strømprisen er et resultatet av offentlig planlegging og av politiske mål, og kan like selvfølgelig endres av politiske vedtak. Det er el-markedet som må reorganiseres (Nord Pool). Ser man på tallene fra NVE og Statnett, ser vi at det særlig er magasinene på Østlandet og Sørlandet som har lite vann (nå 64 % fylling). Nordpå er magasinene ganske normale, men strømprisen er likevel i ferd med å stige også her). Nettoeksporten av kraft til EU har hittil i år vært på 12 TWh – hadde vi hatt denne strømmen i våre magasiner, ville magasinfyllingen ha vært nokså normal! Det er ikke lite nedbør som er hovedårsaken.

    1. Men da hadde vi jo hatt mindre kraft i omløp i Norge, siden vi ikke hadde hatt den importerte mengden å tære på heller. Da måtte det samme vannet ut av magasinene for å bøte på det. Vi har jo også eksportert mindre i år enn tidligere år.

  3. Men vannet i magasinene skal samles opp fra snøsmelting og evt nedbør hele sesongen ideelt sett , men slik systemet er nå så selger produsentene for fullt uavhengig av årstider og magasinfylling …derfor blir det som det blir . Markedet er fritt og dette er konsekvensen .

    1. Skulle vi holdt igjen i vår? Vi eksporterer ikke særskilt mye i vår heller. Ikke produserte vi mer enn vi pleier heller. Og det var mindre aktivitet i utenlandsforbindelsene våre enn ellers.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere liker dette: