Kraftbransjen fjerner seg fra folket

Skal du forvalte fellesskapets arvesølv, er du avhengig av troverdighet.

Har kraftbransjen gått fra å forvalte arvesølvet vårt, til å selge oss sølv til høyest mulig pris?

Kraftbransjen har et forklaringsproblem. Strømprisen er den høyeste på ni år. Den har doblet seg fra samme tid i fjor. Nettleia skal fortsette å øke fram til 2023. Befolkningen i Sør-Norge har Nordens dyreste strøm. Samtidig når vi en topp for eksport av strøm, og det skal bygges nye kabler for å eksportere enda mer strøm ut av landet.

Hvorfor øker prisen så mye i et land som skal bugne over av fornybar kraft? Er det riktig å eksportere den, og går det på bekostning av norske strømkunder? Skal ikke vannkrafta tilhøre fellesskapet?

Som Statnett selv svarer, så har produsentene mulighet til å spare vann til de periodene de får best betalt for det. Og i januar får de godt betalt. Kraftbransjen har gått fra å forvalte fellesskapets arvesølv, til å kun selge oss sølv til høyest mulig pris.

Kraftbransjen har over tid fjernet seg fra folket, helt siden vi på begynnelsen av nittitallet gikk fra politisk styring til en kommersiell bransje. Som alle andre aksjeselskap styres offentlig eide kraftselskap etter aksjeloven, hvor fortjenesten skal maksimeres og politisk styring minimeres. Etter hvert som fortjenesten er blitt større og fattige kommuner har solgt seg ned for å dekke andre utgifter, har større kraftinntekter falt på færre hender. Det er stor avstand fra spedt befolket vertskommuner i distriktene, til finanssterke eierkommuner i sentrale områder. Og i fjor minnet ACER-debatten oss på hvor viktig det er for oss hvem som styrer over våre naturgitte verdier. Samtidig ble den delen av eiendomsskatten til kommunene som berører produksjonslinjer tilknyttet vannkraftverk kuttet. Regjeringen ville egentlig fjerne skatt på verk og bruk for hele kraftproduksjonen. Slike forslag oppstår ikke ut fra et vakuum, men i dialog med bransjen. Slike kutt rammer de distriktskommunene som låner bort naturen sin til kraftproduksjon. Og ikke minst svekkes tilliten til kraftselskapene, og den naturlige koblingen mellom kraftproduksjon og velferd.

Så kommer eksport på toppen av rekordhøye strømpriser. Er dette en del av en nødvendig kraftutveksling, eller øker det bare prisen her hjemme? Hva er den beste strategiske bruken av vannkrafta for Norge?

Dette er helt grunnleggende spørsmål om eierskap og fordeling. Men dessverre er det vanskelig å diskutere dette uten å bli idiotforklart av kraftbransjens apostler. Er du for en strategisk bruk av kraft i Norge er du en egoist som fornekter ti gode år med kraftutveksling. Er du for lave strømpriser for husholdningene, støtter du klimafiendtlig sløseri.

Kraftbransjen fjerner seg fra folket. Først gjennom lovgivning, deretter gjennom en kommunikasjon og hissig lobbyisme som går de kommersielle barnehagene en høy gang. Er du spørrende til hvilken agenda kraftbransjen har, er du mot klima. Er du politisk uenig mangler du kunnskap.

Vi burde kunne diskutere vannkraftas strategiske plass i norsk samfunnsutvikling, uten at debatten nerdes i hjel. Det er ikke et spørsmål om betydningen av kraftutveksling de siste ti åra. Det er ingen som tar til orde for å kutte dagens utenlandsforbindelser. Den mektige kraftbransjen klarer ikke svare ut enkle spørsmål uten å rope deg i øret om noe annet.

Samtidig står motsetningene i kø: Utveksling gjør nettleia billigere, men nettleia øker. Utveksling gir lavere strømpris, men strømprisen øker. Prisen er egentlig ikke høy i januar, den var bare kunstig lav i over ti år. Kraftprisen må opp så bruken går ned, men bruken øker så prisen går opp. Norsk vannkraft faser ut fossil kraft i Europa, men vi importerer europeisk kraft -som attpåtil er dyrere enn den norske pga C02-avgifter på forurensning. Kablene til utlandet er lønnsomme og tjener fellesskapet, men maskinskatten som går til fellesskapet må svekkes for å øke lønnsomheten.

Kraftbransjen forvalter arvesølvet vårt. Da er bransjen avhengig av legitimitet i befolkningen.

Når vi som befolkning ikke lenger har et eierskap til hvem som styrer over og tjener penger på kraftproduksjonen, eller ser en direkte kobling mellom verdiene som skapes og inntekter til fellesskapet, så står kraftbransjen igjen som en hvilken som helst annen kommersiell bransje. Det er synd. I stedet for å styrke fellesskapet, har vannkrafta blitt en driver for økte forskjeller.

Jeg tror ikke folk er så opptatt av hva som er nettleie og hva som er strømpris. Folk bryr seg om summen på fakturaen, og om sin disponible inntekt hver måned. Og hvor fortjenesten blir av. I januar 2019 er strømprisen dobbelt så høy som for ett år siden. For mange utgjør dette en betydelig endring i økonomien over kort tid. Endringen er i seg selv vesentlig, derfor blir forvaltningen av kraft et vesentlig spørsmål.

Vi må slutte å snakke om strøm som om alle sløser. Det er ikke sløsing å ha det varmt inne når det er kaldt ute. Og det må være lov å bruke norsk fornybar kraft for å stimulere nye næringer. Da tror jeg det finnes bedre strategisk bruk av krafta enn å eksportere. Er det ingen motsetning? Ok, da er i så fall kraftbransjen dårlig på å formidle dette.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s