Hva vil AP med ulikheten?

FORSKJELLSBEHANDLING AV ULIKHET

Økonomiske forskjeller vokser med Høyre og FrP i regjering. Men etter fire år med skattekutt begynner handlingsrommet til det neste flertallet å bli kraftig redusert. Dessverre virker det som om Arbeiderpartiets ambisjoner uansett ikke er så store. Hvilket økonomisk handlingsrom har den neste regjeringa til å skape noe nytt?

Etter budsjettavtalen for 2017 steg samlede kutt i formueskatten til hele 7,4 bokførte milliarder. Av dette utgjør fjerning av arveavgiften 1,9 milliarder kroner. Men Arbeiderpartiet ser ikke noe behov for å omfordele disse midlene. Ei heller de drøye 500 millioner partiet vil gi i aksjerabatt. Disse vil de plusse på med 700 nye millioner.

1,9 milliarder i arveavgift på store formuer er omfordelende. For å sette beløpet i et godt sosialistisk perspektiv: Oljefylkene på vest- og sørlandet fikk en krisepakke mot arbeidsløshet på omlag 650 millioner i budsjettet for 2017. Og 1,3 milliarder ville vært nok til å løfte over 18 000 barn ut av fattigdom gjennom en økning av barnetrygden. Altså er det god plass til viktige tiltak for både arbeid og fattigdomsbekjempelsen innenfor arveavgiften alene.

Med dette som bakteppe er det lett å forstå hvordan arveavgiften er viktig for omfordeling av verdier. Denne erkjennelsen er blitt allmenngjort av stjerneøkonomen Tomas Piketty. Jonas Gahr Støre brukte mye tid på å sole seg i glansen Piketty, og i en kronikk fra desember 2014 slår han fast at svaret på voksende forskjeller ligger i skattepolitikken. Han tilsluttet seg Pikettys analyse, diagnose og botemidler.

Da nestleder i Arbeiderpartiet, Hadia Tadjik, innledet på Trondheimskonferansen i slutten av januar, tegnet hun et bilde av forskjells-Norge nettopp som konsekvens av blåblå skattepolitikk. Hun brukte beløpet ”25 milliarder”. Ellers er det ofte 21 milliarder i tapte skatteinntekter vi forholder oss til. Uansett møtte hun jubel fra salen da hun erklærte at Arbeiderpartiet går til valg på å reversere disse kuttene. Ingen stilte spørsmål om omfanget av reverseringene, eller hvilke skattekutt Arbeiderpartiet ikke ser behov for å reversere.

For hvor mye av dagens skattekutt er ren blåblå politikk? Og hvor mye forfordeling av de rikeste vil Arbeiderpartiet egentlig gå i mot? I sin egen pakke foreslår Arbeiderpartiet at skattenivået kun skal økes med inntil 15 milliarder kroner innen 2021. ”Inntil” og ikke ”minimum”. Formuleringen gjenspeiler et valg om å orientere seg mot det samme sentrum som har garantert for fire år med Høyre og FrP i regjering.

Og blant milliardene Arbeiderpartiet ikke vil reversere finner vi altså arveavgiften, i tillegg til å gi de rikeste aksjeeierene ytterligere skattekutt gjennom en aksjerabatt på 20 prosent. Det vil si at aksjer kun skal verdsettes til 80 prosent av verdien når grunnlaget for formueskatt regnes ut. Regjeringen innførte en rabatt på 10 prosent for 2017, men her Arbeiderpartiet vil altså doble de blåblå.

Dagens rabatt på 500 millioner skal økes med 700 millioner. 1,2 milliarder totalt altså.
Etter at aksjeutbytte ble skattepliktig i 2005 er det blitt mer vanlig å opprette holdingselskap, for så å overføre utbytte til holdingselskapene. Da bygger man opp formue framfor å ta utbytte. På den måten gir reduksjon i formuesskatten generelt, og aksjerabatten spesielt, skattekutt til en gruppe som i virkeligheten har en ganske stor inntekt.

Høyre og FrPs forskjellsdrivende skattepolitikk overlapper altså på mange områder med det opposisjonsledende alternativet på venstresida. Det bør bekymre alle oss som ønsker et annet samfunn enn det Høyre og FrP legger til rette for. Minst 40 prosent av blåblå skattekutt er også Arbeiderpartiets politikk. Når Støre og Tadjik hevder at å utjevne økonomiske forskjeller er en av de viktigste utfordringene verden står over, og samtidig peker på skattekutt til de rikeste som viktigste årsak til voksende forskjeller, da er det ikke lett å bli klok på sammenhengen mellom analyse, diagnose og botemidlene de foreslår. Fører skattekutt kun til forskjeller om Høyre og FrP gjennomfører dem? Blir favorisering av de med størst formuer hensiktsmessig så lenge det er Arbeiderpartiet som får gjøre det? Er ikke økt ulikhet og forskjeller skadelig om veksten skjer under arbeiderpartistyre?

Et spørsmål velgerne må stille seg til valget, er om det viktigste er å erstatte Regjeringen Solbergs politikk eller bare å erstatte Solberg som statsminister. Hvor slutter politikken og hvor begynner retorikken?

Det koster å snu konsekvensene av 21 milliarder i reduserte inntekter. Og på grunn av den store oljepengebruken under de blåblå, kan vi kun fase inn fire nye milliarder på statsbudsjettet de neste årene. Når Arbeiderpartiet ikke vil skape det nødvendige handlingsrommet gjennom skattesystemet, og samtidig signaliserer strengere håndtering av handlingsregelen, blir det usikkert hvor stor viljen er til å erstatte høyrepolitikk med noe nytt.

Kanskje vil det være rom til å reversere de mest smålige kuttene som har rammet uføre, kronisk syke og trafikkskadde. Og det er vel og bra. Men per i dag er det vanskelig å se for seg at en arbeiderparti-ledet regjering kan friste med mer enn noen plaster til blåblå sår.

Ådne Naper

Fylkesleder og førstekandidat

Telemark SV

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s