Struktur eller funksjon – Hva skjer med oppgavene?

I desember skal fylkestinget avgi sitt ønske for Telemarks framtid. Hva ønsker vi oss?

Forhandlingene om sammenslåing mellom Telemark og Vestfold kommer av regjeringens regionreform. Regionreformen har blitt et slags trøsteprosjekt for Sanner etter den særdeles mislykka kommunereformen. Fristen for fylkenes frivillige frierjakt nærmer seg, og fylkene skal melde inn sine ønsker i løpet av desember. Stortinget skal deretter tegne kartet i løpet av våren. For Telemarks del er det sammenslåing med Vestfold som ligger på bordet. Hvilke råd vil vi gi regjeringa på vegne av innbyggerne i Telemark?

Tanken om å utvikle fylkeskommunalt nivå til nye regioner er ikke ny. Og den startet ikke med Jan Tore Sanner og den blåblå regjeringen. Alle partier som har vært innom regjeringskontorene de siste ti-tolv årene har hatt med dette å gjøre, på en eller annen måte. Og det har ikke vær enkelt. For den rødgrønne regjeringa var regionsutvikling en måte å flytte oppgaver fra stat til fylke, og med det desentralisere makt og oppgaver.

Men ikke alle vil flytte fra Oslo for å beholde jobben. Noen vil hevde at Senterpartiets Åslaug Haga måtte gå av som statsråd i 2008 etter å ha ertet på seg embetsverket. Et stabbur ble hennes staur, og hun fikk ikke beholde jobben i Oslo. Rødgrønne regioner falt på sitt eget staur da Jens Stoltenberg anså fylkessammenslåinger og gjenvalg som uforenelige. Trygg styring også videre. Blei hverken-eller der også gitt, fikk ikke beholde jobben han heller si.

De blåblå partiene har en annen inngang. De ønsker å kvitte seg med fylkeskommunen som forvaltningsnivå, sentralisere de fleste tunge oppgavene til staten og la kommunene få det som er igjen. Derfor må dagens regionreform sees på som et kompromiss mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Kriteriet for at fylkeskommunen får overleve er at de blir færre. Med den inngangen er det ikke annet å forvente enn at det ikke prioriteres å tilføre regionene nye oppgaver. De skal jo bare være glad de eksisterer.

Mitt eget parti er positive til en revitalisering av fylkesnivået. Noe helt nytt kan være nødvendig for å flytte oppgaver nedover fra stat og ut til folk. Større regioner kan for eksempel være det som skal til for å bryte opp helseforetakene og gi sykehusene tilbake til folket. Dette er nødvendig å få til om vi skal bli kvitt markedsorienteringen i helsevesenet.

Men en erkjennelse av dette er ikke det samme som å bifalle regionreformen slik den ser ut i dag. Eller betingelsesløst bifalle sammenslåinger av fylker for endringenes egen skyld. Det er ikke sikkert utfallet blir nytt nok til at endringen har en hensikt. Og det er ikke sikkert utfallet er godt nok til at endringen gagner noen.

Fylkestinget skal ikke vedta selve sammenslåingen. Vi skal behandle hvorvidt vi støtter en intensjonsavtale mellom Telemark og Vestfold, som vårt råd og signal inn til storting og regjering. For det er til syvende og siste regjeringa som tegner kartet og fordeler oppgaver, og stortinget som skal godkjenne det endelige resultatet.

Men vi får likevel håpe at fylkenes innstilling gir gjenklang innafor i departementet. Vi kan iallfall ikke gå ut fra noe annet når vi sier vår mening i desember.

Per i dag er min egen entusiasme for sammenslåing med Vestfold heller laber. Uten å gjøre det til et demagogisk kappløp i sentraliseringsfraser: Jeg føler ikke at jeg er godt nok opplyst om hvordan Vestfold løser sine kjerneoppgaver, hvilke forutsetninger de har for å løse oppgavene på best mulig måte – eller hvordan en sammenslåing mellom våre to fylker vil påvirke utviklingen av kjerneoppgavene i framtida.

For å vite om sammenslåing er en riktig beslutning for Telemark, er det viktig for SV og for meg som skolepolitiker å for eksempel vite hvordan skoletilbudet og skolestrukturen i fylkene ser ut, hvordan de utfyller hverandre og hvordan vi kan forvente at det vil utvikle seg etter en sammenslåing. Hvilke fordeler? Hvilke ulemper? Hvilke risikoer?

Ikke alle vil være enig med meg i dette er vesentlig. Noen vil hevde at slike analyser er å gå for detaljert inn i politikken. Men når vi diskuterer utvikling av fylkeskommunen kan vi ikke hoppe bukk over utviklingen av fylkeskommunale oppgaver. For meg er de fylkeskommunale oppgavene langt mer vesentlig enn både plassering av fylkeshovedstad og navn på den nye regionen. Det er jo dette som avgjør forvaltningsnivåets eneste vesentlighet: Funksjonaliteten.

For som tidligere SV-partihøvding Stein Ørnhøi har gjentatt i en mannsalder: Organisasjonen er ikke organisasjonens mål. Politikken er organisasjonens mål. Det samme gjelder fylkeskommunen. Det samme gjelder dermed også for sammenslåinger. Det er funksjon og nytte som er målet. Dette gjelder like mye for endringene vi vedtar som for status quo.

Ådne Naper
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s