El debate de los líderes

 

Quatro candidates principales: Rajoy (PP), Sancéz (PSOE), Rivera (C) og Iglesias (Podemos)

 

Det er nyvalg i Spania. Kan venstresiden finne sammen? 

Podemos og PSOE nærmer seg hverandre. Men klarer de å fordele rollene mellom seg? Arroganse kan fortsatt hindre Spania å få en historisk venstrekoallisjon etter nyvalget 26.juni.

Siden valget før jul har ingen klart å etablere et levedyktig flertall i parlamentet. Det konservative Partido Popular (PP) har styrt midlertidig som det største partiet. Sosialdemokratene PSOE har ikke fått støtten de ønsket seg fra det venstreradikale Podemos

PP og PSOE har byttet på å styre siden Franco døde. Nå sitter ”det sosialistiske lilla” Podemos på nøkkelen til flertall for venstresiden. Nykommerne fra 2014 har vært større enn PSOE på så og si alle meningsmålinger i 2016. Mandag bekreftet frontfigur Pablo Iglesias at de ønsket om å inngå samarbeid med PSOE. Men rekker PSOE tidsnok å innfinne seg sin nye rolle som nr.2 på venstresiden?

Kampen om utfordrerrollen

Det holdes en intensiv tre-ukers valgkamp frem mot 26.juni. Hvert minutt teller. Mandag gikk den første partilederdebatten i form av en fem timer lang TV-sending. ”Quatro candidatos principales” braket sammen, statsministerkandidatene for de fire største partiene: Mariano Rajoy, fungerende statsminister for de konservative Partido Popular (PP), Pedro Sanchéz, statsministerkandidat for sosialdemokratene (PSOE), Pablo Iglesias, frontfigur for de venstreradikale Podemos, og Albert Rivera fra de liberalistiske Ciudadanos (C).

Statsminister Mariano Rajoy forholder seg usjenert til manus.
Statsminister Mariano Rajoy forholder seg usjenert til manus.

Fra TV-studioet så det en stund ut til å være Sanchéz mot Rajoy, med Iglesias og Rivera som suflører på flanken. De to etablerte partiene har byttet på makta siden Franco døde. Det er ikke unaturlig at de føler dette skal handle om dem. Men som en kommentator i avisa El Periodica skriver dagen derpå; Sanchez misbrukte muligheten til å fremstå som det naturlige alternativet til Rajoy. Han så ut til å ta rollen for gitt, og balanserte hårfint ”mellom avslappet og lat”.

Og utover i debatten klarte han ikke å holde Iglesias og Rivera på avstand. Det ble Rivera og Iglesias mot Rajoy og Rivera mot Iglesias, og Sanchez druknet mellom høyre og venstre flanke i sitt forsøk på å heve seg over alle.

Hele seansen tegnet etterhvert et bilde av to blokker opptatt av å kjempe om velgerne på hver sin side. Primært var debatten en kamp om å komme i førersetet blant utfordrerne, deretter en kamp mellom blokkene. Spesielt i debatten om korrupsjon kom statsminister Rajoy på defensiven i ordskiftet med lillebror-høyre Rivera.
Som på sin side angrep alle, uten at de andre så altfor ofte ga han oppmerksomhet tilbake.

Spansk presse omtaler det som både ”tre mot en” og ”alle mot alle”. Og det er ikke unaturlig, utgangspunktet tatt i betraktning. PSOE føler seg berettiget til å lede an mot PP, men trenger velgerne de har mistet til Podemos. Podemos vil utfordre PP heller enn PSOE, og forsøker å gjøre PSOE klar over at det er et skifte i opinionen. C vil samarbeide med PP, men partileder Rivera når ikke igjennom om han opptrer som regjeringens apologet. Han er ikke konservativ som Rajoy, men likevel reformisten på høyresiden, og spiller derfor på bekymring for venstrepopulismen: ”Vi trenger politikk med noe hjerte. Det må du kunne levere Rajoy, ellers kommer populismen til Iglesias å bare vokse i popularitet”.

Det er åpenbart spenning, det er jevnt mellom blokkene, og det er tre krav om endring mot et konservativt parti i forsvarsposisjon.

Nærmere en samling på venstresiden

I løpet av den vel to-og-en-halvtime lange debatten, kom PSOEs Sanchéz med gjentatte anklager mot Podemos for å blokkere en sosialistisk regjering, for å stemme mot politikk Podemos nå driver valgkamp for, og følgelig for å garantere for Rajoy som statsminister kun for å drive populisme på bekostning av PSOE. Iglesias avfeide dette: ”Våre velgere ønsker at vi samarbeider. Det er ikke jeg som er hovedmotstanderen din her. Konsentrer deg om Rajoy”. Og dermed var Podemos´ invitt til PSOE et faktum. Den venstreradikale bevegelsen ønsker å inngå i en maktsøkende koalisjon med PSOE etter valget.

Og PSOE og Podemos nærmet seg hverandre i løpet av partilederdebatten. Kanskje ikke i retorikk og stil. Men i erkjennelsen av gjensidig avhengighet. Et slikt historisk samarbeid kan fortsatt strande på arroganse. Pedro Sanchéz insisterer på å være venstresidens alternativ til sittende statsminister Rajoy. Dette kommer til syne i hvordan Sanchez profileres, poleres av partiapparatet – og ikke minst hvordan han forsøker opptre i møte med de andre partilederne. Men Pablo Iglesias nekter å bli tatt for gitt. Og det spørs om Podemos vil garantere for et maktarrogant PSOE i regjering. Mens Sanchéz viser til sosialdemokratenes lange styringserfaring, vil en selvsikker Iglesias overlate statsministerspørsmålet til velgerne: ”La oss gå i koalisjon. Og den av oss som får flest stemmer blir statsminister”.

En slik avtale frister nok neppe Sanchéz. PSOE må uansett forholde seg til at de gjennomgående ligger 4% lavere enn Podemos på meningsmålingene, noe som har befestet seg over tid. Maktskiftet på venstresiden ser ut til å være åpenbart for alle andre enn PSOE og Pedro ”El socialiste” Sanchéz.

Tabloidpressen kritiserer Sanchez for å tviholde på rollen som frontfigur for opposisjonen, for å lene seg på lettvinte argumenter og for hans repetitive påstander om Podemos. De to katalanske avisene La Vanguardia og El Periodico mener Sanchéz gjør seg bort, og faller mellom Rajoys defensive taktikk og Iglesias´ systemkritikk fra venstre.

Velregissert TV-sport

Partilederdebatt i Spania er toppidrett. Iallfall i format. TV-kanalen laSexta begynte sendingene klokken 21:00 og holdt på til over 02:00. Etter en halvtimes sending var kun to av partilederne ankommet. Debattantene ble høytidelig fulgt én etter en, fra sorte biler til røde løpere, gjennom fotografering, en rekke håndhilser og inn i studio. Deretter tok de til podiet og holdt det gående fra 21:45 til 00:30. Og TV-kanalen ga seg god tid til å vurdere debatten utover nattestimene. Etter debatten tok partilederne seg ut av lokalet med tjue minutters mellomrom, for å gi oppsummerende pressekonferanser. Kontinuerlig kommentert. El Pais kommenterte og siterte simultant fra start til slutt, som om det allerede var EM-finale.

Pablo Iglesias og Podemos har kanskje skapt et folkeopprør mot det etablerte i politikken. Momentumet i valgkampen er likefullt personpreget og topptungt, understreket av glamourfaktoren i partilederdebatten. Men Podemos benytter personfokuset til å dyrke forskjellene mellom dem og de etablerte partiene. Det kommer til syne i hvert TV-bilde, og det forsterkes i budskapet.

På podiet står fire herrer. Tre i dress. Kun to med slips. Dét er Rajoy og Sanchéz fra tradisjonsrike PP og PSOE. Eliten. Liberalisten Rivera er utfordrer, og stiller uten slips. Både Rivera og Sanchéz ser forøvrig ut som Marco Rubio. Det er vanskelig å se for seg at en uopplyst velger aner hva som skiller de to fra hverandre. Eller oppfatter noen av dem som opposisjonelle.

Pablo Iglesias drar den lengre. På podiet skiller han seg ut med stygge sko, jeans og hestehale. Hvert eneste TV-bilde minner seerne på hvem som er alternativet til det etablerte. Og hvert eneste fremlagte resonnement er fyldig og rik på problembeskrivelser.

PSOE mellom to stoler

Det kan godt være Iglesias gjør som Sanders i USA, og tvinger det mer konforme alternativet i en mer progressiv og radikal retning. Men forskjellen fra USA er at i Spania er det parlamentsvalg, og PSOE må uansett forholde seg til et Podemos som ser ut til å bli det største partiet på venstresida.

img_0497-1
Pedro Sanchéz (t.v.) og Pablo Iglesias

I juni har PP ledet på meningsmålingene med en oppslutning oppimot 29%, Podemos har ligget jevnt rundt 25%, og PSOE har ligget rundt 21%. PSOE har kun vært større en Podemos på én eneste måling i juni, to siden i april og tre hele året. Og i Spania kjøres det mange målinger. Bare i juni har det vært 17 stykker, og resultatene ligger forbausende tett opptil hverandre. I mai måned var det 19-20 målinger, og det har vært minimale endringer på målingene siden. PP har gått ned omtrent 1% i snitt, fra 30 til 29%. PSOE har også gått litt tilbake, samtidig som Podemos altså har gått tilsvarende frem og lagt seg tett oppunder 25%. Holder dette frem kan det gå mot flertall for venstrefløyen. Begge blokkene klokker inn på 45%. Den tre uker lange valgkampen skal avgjøre i hvilket favør flertallet bikker. Og kanskje også avklare hvilke roller de respektive partiene har å spille i spansk politikk.

Sanchéz og PSOE håndterer Podemos helt etter den sosialdemokratiske læreboka; som Baloo tar de dem som de kommer, men trives åpenbart i jungelen deres. Når de utfordrerne kjekler, hever Sanchéz seg over det, og forsøker kun å adressere Rajoy. Iallfall så lenge han klarer å unngå å svare ut Iglesias´ lovnader om pensjon og velferdsordninger. Og enn så lenge emnet ikke er flertallskoalisjoner. Da kommer han ikke utenom Iglesias.

Denne håndteringen er korrekt etter boka. Men er den virkelighetsorientert? Det spørs om det korrekte er det som fungerer best i dagens politiske Spania. For denne taktikken risikerer å gjøre Sanchez og PSOE usynlige i møte med lovnader om skattelettene fra høyresiden og Iglesias´ velformulerte venstrepopulisme.

Klær skaper mannen. Og det er åpenbart at én mann tar mål av seg på å skille seg ut.
Klær skaper mannen. Og det er åpenbart at én mann tar mål av seg på å skille seg ut.

For Iglesias er kanskje ingen konvensjonell politiker. Men som professor er han ingen faglig lettvekter. Og faglig er han ofte på hjemmebane. De store spørsmålene så langt i valgkampen er nemlig korrupsjon, velferd, arbeidsløshet og katalansk selvstendighet. Fire felt Podemos har mobilisert på siden de entrer politikken for fullt i 2014. Chanzès´ hjemmebane ser ut til å bare være statsministerkandidat, å styre og å være i front. Men om han er hverken eller, hvilken rolle er igjen å spille for PSOE?

Advertisements

One Comment Add yours

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s