Tre tiltak for et bedre samfunn

I dag starter høyresidas landsmøtesesong. Nå kommer masse forslag om å kutte i velferd, straffe ledighet og sykdom. Fullstendig mørkt. Debatten om arbeid og velferd bør heller skje på venstresidas premisser. Her er tre tiltak for et bedre samfunn: 

  • En arbeidspolitikk for ordentlige jobber 
  • En velferdspolitikk som inkluderer flere 
  • En skatte- og eierskapspolitikk som omfordeler 

Ganske elementært?

Èn måned med høyreretorikk venter

Nå starter landsmøtesesongen for høyrepartiene. Hvert år diskuteres det forslag som skal forsure livene til folk. Hevet pensjonsalder, kutt i sykelønn, skjerping av aktivitetsplikt, fjerning av AFP, mindre skatt til de rike, redusert statlig eierskap, osv. MDG har kastet seg på, og starter sesongen sammen med Høyre denne helga. Venstre og FrP følger etter senere i april. 

Høyre skal blant annet behandle forslag om ytterligere redusert statlig eierskap, og ytterligere kutt i det samlede skattetrykket generelt, og formueskatten spesielt. Dette vil de finansiere med reduserte velferdsutgifter, med andre ord kutt i rettigheter. I sum vil dette si å selge landet ut på billigsalg og gi fortjenesten til de rikeste. Det blir spennende å se hvor de legger seg. I 2014 ble de mest høyredreide velferdskuttene avvist med et ”det er viktig å ta debatten”. I 2015 orket jeg ikke følge med… 

Venstre vedtok både det ene og det andre i 2014. Og de er fortsatt ikke fornøyd. Venstre ønsker å få flere i arbeid, og skal derfor behandle forslag om differensiert dagpengeytelser etter varighet, bl.a. Ved å redusere satsen suksessivt fra 80% til 60% ”for å se om det har effekt på hvor raskt ledige finner ny jobb”. Jeg håper forsøkskaninene trekkes blant Venstres egne medlemmer. De ønsker altså å ta litt mer penger fra dem som har minst for å få dem til å prestere bedre. Med mindre du er…. Hold deg fast…. gründer selvfølgelig.  

Videre legger Venstre skylden på allmenngjorte tariffavtaler som årsak til arbeidsledighet. Dette vil de bøte på ved å sette folk til å jobbe for lavere lønn i to år. I uttalelsen står det at det høye lønnsnivået skaper en høy terskel inn til arbeidslivet. Ok. Men de nevner ikke lederlønninger eller andre topper som presser lønnsnivået opp. Nei, 80% ledighetstrygd, tariffavtaler og anstendig lønninger er roten til alle problemer. Det hele er så paradoksalt å lese; de ønsker å gi arbeidstakere jobbskattefradrag, mens de mener tariffavtaler (som sørger for medbestemmelse og anstendige lønns- og arbeidsvilkår og arbeidstidsbestemmelser) er det som skaper store forskjeller mellom de som står innenfor og de som står utenfor arbeidslivet. Men jobbskattefradrag fungerer som hva da? Utjevning? 

MDG kastet seg på kuttbølgen i vinter da programkomiteen foreslo å redde klimaet ved hjelp av færre stillinger i helse og omsorg, økt pensjonsalder, kutt i sykelønnsordningen og fjerning av BSU. Disse premissene for velferdsdebatten er relativt høyredreide. Men hva gjør man ikke for å holde på blokkuavhengiheten? Jeg antar at forslagene behandles først når programmet vedtas neste år. Mon tro om de likevel får prege ordskiftet på landsmøtet i år? 

Premisser fra venstre

Siden høyresiden strengt tatt bare vil gjøre livet surt for folk, bør debatten om arbeid og velferd foregå på venstresidas premisser.

Her er derfor tre tiltak for et bedre samfunn:

  • En arbeidspolitikk for ordentlige jobber, ikke evige vikariater. 
  • En velferdspolitikk som inkluderer flere, ikke kutter i rettigheter. 
  • En skatte- og eierskapspolitikk som omfordeler, ikke øker forskjeller. 

Høres elementært ut? Det er det også. Det handler om å gjøre livet bedre for folk, ikke forsure dem. 

Siden det er fredag har jeg kladdet noen utfyllende tiltakspunkter:

En arbeidspolitikk for ordentlige jobber vil innebære:

  • Å ta kontroll over arbeidsmarkedet og bidra til å styrke det organiserte arbeidslivet. 
  • Å bygge landet, og la politiske behov legge premissene for anbudskriteriene. 
  • Å skape en ny, langsiktig arbeidskultur ved å prioritere behovet for heltid over frivillig deltid. 

En velferdspolitikk som inkluderer flere, og ikke kutter i rettigheter kan innebære:

  • Å inngå en ikke-angrepspakt med befolkningen, som garanterer for dagens trygghet. Justere skattenivået opp etter velferdskostnader, ikke justere ned velferden for å finansiere lavere skatt. 
  • Å ta kontroll over velferdstjenestene, forby utbytte og gjennomføre mest mulig i offentlig regi. 
  • Å ikke sette sårbare grupper opp mot hverandre i konkurranse om ytelser. 

En skatte- og eierskapspolitikk som omfordeler og jevner ut forskjeller kan innebære
:

  • Å skattelegge de rike mer og de fattige mindre (Duuh). 
  • Å vri skattebyrden fra produktiv kapital til dagens faste spareobjekter, ved å innføre eiendomsskatt, transaksjonsskatt i finansnæringen og redusere selskapsskatten. 
  • Å sikre skattebetalernes interesser gjennom offentlig eierskap av naturressurser og nøkkelkonserner, og forfølge skatteflukt og ulovlig utbytte. 

Egentlig har jeg utfyllende tiltakspunkter til de utfyllende tiltakspunktene. Men det får jeg heller dryppe litt utover.

God helg!

img_0250-1Edit

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s