Trenger vi virkelig et nytt kompetansenivå?

Kunnskapsdepartementet har sendt ut et høringsforslag om å pålegge fylkene å tilby «praksisbrev» som supplement i dagens fagopplæring.

«Praksisbrev» er et toårig opplæringsløp som avsluttes med en praktisk prøve. Det er et ekstra kompetansenivå ment for dem som ikke når opp i fagopplæringen i dag, og skiller seg fra fagbrev ved å utelate teorien som «2+2»-løpet innebærer (to år på skole + to år i praksis), og innebærer en mindre omfattende opplæring enn hva lærekandidatene går gjennom i «0+4»-løpet (fire år i praksis).

Vi ønsker alle at ungdommen skal komme ut av skolen med noe å vise til. Derfor kan praksisbrev høres ut som et godt alternativ for dem som risikerer å falle utenfor i dagens ordning. Problemet er at et nytt kompetansenivå ikke skaper flere jobber. Private bedrifter og offentlig sektor har allerede en begrenset kapasitet til å påta seg opplæring av unge. Vi sliter med å skape tilstrekkelige læreplasser for elevene i «2+2» og «0+4» i dag. For ikke å snakke om arbeid for ufaglærte. Får vi flere jobber og læreplasser av å pålegge fylkene å tilby «0+2» i tillegg? Har bedriftene råd til å ta inn praksisbrevkandidater ved siden av lærekandidater og lærlinger?

Hvem må vike?

Om praksisbrev i det hele tatt blir anerkjent og etterspurt i arbeidslivet, vil det undergrave yrkesfagene om det går på bekostning av dem som tar fireårsløp.

En ny ordning vil operere under dagens økonomiske rammer for fagopplæring, og dermed legge beslag på kapasitet i opplæringsnemnda og fylkeskommunen. Det binder opp det samme fagpersonellet og pålegger institusjonene flere byråkratiske oppgaver. Og vi risikerer at disse oppgavene går på bekostning av praktisk og pedagogisk tilrettelegging og dermed svekker mulighetene for å følge opp dagens elever. Det vil derimot ikke tilføre noe utover mulighetene dagens regelverk gir for å tilrettelegge opplæringsløp.

Er målet å skape billigere arbeidskraft?

«Praksisbrev» stod høyt på ønskelista på NHOs årskonferansen i 2014, sammen med økt tilgang til midlertidig ansettelser. Disse tiltakene gjenspeiler et ønske om å skape mer billig arbeidskraft, ikke mer kompetent arbeidskraft eller bedre vilkår for kompetansen som allerede finnes i pressede yrkesgrupper.

Ønsker vi å opprette en ny lavtlønnsgruppe i arbeidslivet? Er målet å gjøre konkurranse ut av den billigste arbeidskrafta?

Samtidig som bransjer, ungdomsorganisasjoner og fagforbund roper etter mer respekt for yrkesfag, kommer dette forslaget som vil sette en ny lavtlønnsgruppe opp mot lærlinger, unge nyutdannede og ufaglærte i rekrutteringen til arbeidslivet. For de som befinner seg «mellom» fagbrev og ingen formalkompetanse, vil praksisbrev høres ut som en mulighet for papirer på kompetanse. Men om ikke papirene bedrer mulighetene i arbeidslivet, eller gir synergieffekter som styrker statusen for fagarbeid, blir ikke dette noe annet enn symptomlindring.

Det er mangel på ressurser og inntaksevne som begrenser opplæringa av unge. Ikke mangel på regelverk eller nivådeling i samfunnet.

Ådne Naper

Ådne Naper

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s