TISA, den skjulte trusselen i kommunereformen?

«Er det en sammenheng mellom kommunalminister Sanners tidsfrist for kommunesammenslåing og sluttføring av TISA-avtalen?»

Jeg er en av de tilsynelatende få uten et religiøst forhold til navnet på hjemkommunen min. Uansett om Skien skulle slås sammen med Porsgrunn, er jeg fortsatt fra Kleiva.

Det er mye følelser og mye romantikk i debatten om kommunereformen. Jeg mener vi også trenger litt frykt, og mye sunn skepsis.

Jeg frykter at et lite kommunisert motiv for å gjøre kommunene større, er å skape et større marked for tjenester. Tjenester innen drikkevann, renovasjon, barnevern, helse, eldreomsorg, skoler og barnehager; jo flere folk, jo større markeder. Jo større markeder, jo mer lukrativt er det for kommersielle aktører. Disse aktørene kan sammen med politiske allierte presse fram mer butikk ut av tjenester for folk.

Dette er avdemokratiserende, fordi det flytter penger, innflytelse og styring ut av folkevalgte organer og inn i det private markedet. Skattebetalernes penger vil måtte sikre overskudd og fortjeneste før de legger til rette for kvalitet i tjenestene.

11072426_963851740305124_2559616039545546120_n

Norge deltar i forhandlingene om TISA-avtalen; en global handelsavtale med formål å gjøre handel med tjenester så liberale som mulig. Alle sektorer som ikke er fredet når myndighetene legger frem sitt åpningstilbud, blir vi forpliktet å tilby på det internasjonale markedet. Det kan være skole, barnehager og eldreomsorg. Det kan være vannverk, posttjenester, jernbane eller renovasjon. Åpningstilbudet er hemmelig frem til det foreligger, og dette skiftet er i tillegg irreversibelt, og minimerer det politiske handlingsrommet for all overskuelig framtid. Spørsmålet om framtidas valgfrihet begrenses fra «venstre eller høyre?», til «hvor langt ytterligere til høyre?»

I forberedelsen til dette har regjeringen allerede foreslått å innføre en investor-stat tvisteløsning. Dette er en endring i investeringsregelverket som gir internasjonale konsern muligheten til å saksøke norsk stat, norske fylker eller kommuner, om vi politisk skulle gjøre vedtak som begrenser deres framtidige fortjeneste. Et skrekkeksempel finner vi i Australia. Den folkevalgte riksforsamlingen vedtok en strengere tobakklovgivning. Tobakksgiganten Phillip Morris ble forbanna, og saken skal nå avgjøres i en privat domstol i Singapore, uten offentlig innsyn eller åpne høringer. Dette skal altså trumfe demokratiet, og en stats rett til å forme sitt eget lovverk. Og ingen må tro at kommuner, fylkeskommuner og stortinget ikke får sitt handlingsrom begrenset ytterligere om de står overfor trusler om søksmål i milliardklassen.

Er det en sammenheng mellom kommunalminister Sanners tidsfrist for kommunesammenslåing og sluttføring av TISA-avtalen?

Vi vet allerede at vi har en regjering som ser det som sin ideologiske plikt å gjennomføre salg av Norge. I regjeringsavtalen står det også sort på hvitt at denne regjeringen ikke ser på velferdstjenester som noe annerledes enn hvilke som helst annen tjenesteproduksjon. Om kommunereformen er et virkemiddel for å forberede tjenestesektoren på ytterligere liberalisering og markedsinnretning gjennom TISA, får debatten en viktig ekstra dimensjon.

Dette er ikke et spørsmål om romantikk. Det er et spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker å leve i om tjue, femti og hundre år.

Ådne Napernaper
Førstekandidat Telemark SV
Fjerdekandidat Skien SV

Advertisements

4 Comments Add yours

  1. Odd Tarberg says:

    Flott sak!
    Personleg har eg jobba mot TiSA-avtalen i tre år no, så dette gler meg stort…

  2. Helge A Færøvik says:

    – Jeg mener små (basert på sosialantopologiske studier), selvadministrerte, selvfosynte (les:i så høy grad som teknologi tillater det, patentregister MÅ opphøre og være lokalt tilgjengelig), habitater er et forsøksprosjekt som må iverksettes. Helst med tanke på oppskalering i forhold til å maksimere habitat der det er forsvarlig i forhold til selvbergingsgrad.
    – Store millionbyer, fordrer en livsstil der en ikke har kontakt med naturen, som tross alt er kilde til alt vi dytter i oss og omgir oss med. Et strengere lovverk i forhold til hva som tillates produsert må på bane, i forhold til å sikre råvarer som er av menneskelig livsnødvendighet. All næring med utslipp av avfallsprodukter må kartlegges og gåes over med lupe i form av gjennvinning, gjenbruk og re-design.
    -Ta opp “old-school” produktstolthet, bygge for å vare. Vi kan det, men systemet oppfordrer ikke til det!
    – Hvorfor knuse flasker for energikrevende omsmelting, når de kan vaskes? Fordi det er dyrt, det er økonomi å sysselsette mennesker, kapitalen krever økt avkastning (som i tid er et paradoks i seg selv).
    I vår menneskelige iver, nysgjerrighet og økte begjær etter mer av alt, har vi blitt blinde og overlatt til systemet å styre. Vi har blitt sløve og sluttet å filosofere, ressonere på en måte som har ført oss inn i denne dag. Vi bruker et system, ikke hode lenger. Vi ser hvor det bærer, men glabal administrasjon har feilet. Systemet tjener oss ikke lenger. Av med frie markedskrefter, “afterburneren” som har gitt oss unik innsikt og teknologi. Slå av motorene og seil inn i fremtiden med en overgang til et rettferdig forvaltnings og rasjonaliseringssystem basert på gjensidig respekt for enkeltindividet. Ingen av oss er uten skyld i denne situasjonen, uviten ja kanskje, men ikke uten skyld.
    Forvaltning av arbeidsplasser og næringsvirksomhet i forhold til kunnskap, teknologi, historisk erfaring og “sunnt bondevett”, ikke grådighet og muligheten for personlig formuer og makt som truer allmenheten!

    Tenker jeg

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s