En buljongterning av feil

Vi må ha en ny modell for fordelingen av ressurser til videregående opplæring.

Finansieringen av videregående opplæring i Telemark skjer etter såkalt aktivitetbasert finansiering. Dette er i praksis en stykkprisfinansiering, og den slår galt ut på tre viktige områder. For det første hemmer stykkprisfinansieringen det helhetlige pedagogisk tilbudet. For det andre gjør den veien tilbake til skolebenken ekstra vanskelig for unge voksne mellom 20 og 24 år uten fullført opplæring. For det tredje er det dårlig distriktspolitikk, fordi stykkprisfinansieringen favoriserer de billige tilbudene i tettbygde strøk. Smalere, dyrere yrkesfagstilbud blir i likhet med skoleplass til ikke-rettselever ansett som rene tapsprosjekter.

Aktivitetsbasert finansiering er med andre ord som en buljongterning av feil.

Kamuflert som frihet for skolene
Tilhengerne av denne fordelingsmetoden vektlegger gjerne at den stiller skolene fritt til å ta inn så mange elever de har kapasitet til, og til å opprette eller avvikle tilbud de selv ønsker å tilby. Men siden ressursene beror seg på antall elever, må skolene prioritere billige studietilbud med garantert oppfylling. Alle andre prosjekter kommer i andre rekke. Derfor blir stykkprisfinansiering meget begrensende for et bredt skoletilbud utenfor de tettest befolkede områdene.

Flere vil hevde at stykkprisfinansieringen fjernet sammenhengen mellom politiske vedtak og kvaliteten på skoletilbudet, fordi metoden overlater til skolene å opprette skoletilbud som får tilstrekkelige søkere. Dette til tross for at de egentlige kostnadene ved et skoletilbud slår inn på gruppenivå, fordi det er antall årsverk tilknyttet hver gruppe som utgjør mesteparten av kostnadene.

Derfor blir det lønnsomt å spekulere i for store grupper, og alle studiegrupper uten full oppfylling blir tapsprosjekter for skolene. Dette tvinger igjen skolene til å bruke av ressurser fra andre tilbud i skolen for å dekke inn pålagte tapsprosjekter. Når disse tapsprosjektene er pålagt gjennom politiske vedtak, er det en rein ansvarsfraskrivelse fra politisk hold. Vi tvinger nesten frem brudd på opplæringsloven.

Dette gjør også skolene i distriktene mer sårbare enn nødvendig. I Skien og Porsgrunn vil vil alltid klare å fylle opp plassene i studiespesialisering. Men dyrere studietilbud og yrkesfag, spesielt i mindre tettbygde strøk, blir rett og slett en risiko. Som konsekvens blir tilbud svekket eller lagt ned.

Flere hindere for ikke-rettselever
Noe av det siste vi trenger i dag, er å legge hindere for fullført opplæring. Ikke-rettselever er unge voksne mellom 20 og 24 år som av ulike grunner har mistet retten til skoleplass. Disse er ikke med i det opprinnelige elevgrunnlaget for fordeling av midler. Men får de likevel skoleplass følger det også penger med, og da risikerer opptakskontoret budsjettsprekk. Budsjettsprekker, vet vi, oppfordrer vi sjeldent til. Modellen hindrer derfor fylkeskommunen det kanskje aller viktigste tiltaket i dagens tid for omstilling; utdanning og opplæring til de unge voksne som trenger det mest.

Nå må vi gå i stikk motsatt retning

Får vi et blått politisk flertall som ønsker å innføre fritt skolevalg på toppen av stykkprisfinansieringen, blir skolestrukturen meget sårbar for sentralisering. Det er derfor et stort behov for å gjøre koblingen mellom politiske vedtak og studietilbud mye sterkere enn i dag. Skal vi fortsatt ha et bredt tilbud i hele fylket, må ressursene stå i stil med de reelle kostnadene dette fører med seg.

Ådne Napernaper
Førstekandidat og nestleder
Telemark SV

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s