Tid for tillit – tillit til folket

De siste to årene har fire lokale politiske saker stått frem som eksempler på behov for å tenke nytt i demokratiet. Skolestruktur 2020, Bypakke Grenland, lokalsykehuset på Rjukan og lærernes arbeidstid har alle noen viktige fellestrekk; bred folkelig mobilisering og høyt konfliktnivå.

I 2013 foreslo fylkesrådmannen å ende skolestrukturen for å tilpasse fremtidens kostnadsnivå til antatte elevtall. Spesielt mobiliserte lokalbefolkningen på Lunde bredt mot nedleggelse av Lunde VGS, og vant til slutt da saken ble behandlet i fylkestinget. Deretter ble mye av lokalpolitikken preget av Bypakke Grenland. Men i motsetning til skolestruktursaken var ikke denne mobiliseringen basert på en høringsrunde, og våknet til live kun i kort tid før de folkevalgte gjorde sine vedtak.

Kampen for å bevare Rjukan sykehus levde et høylytt liv frem til stortingsbehandlingen i juni i år.

Som i Skolestruktur 2020 var utgangspunktet en høringsrunde, men i motsetning til kampen om skolene, ble kampen om sykehuset avgjort innenfor helseforetaket og utenfor lokalpolitikken. Resultatet ble derfor knapt påvirket av de mange høringsinnspillene og den store mobiliseringen.

Personlig synes jeg metodebruken i Skolestruktur 2020 og utviklingsplanen for sykehuset var direkte dårlig. Rapportene var ikke analyserende, men beskrivende og forutinntatte i konklusjonen. Den manglende sammenhengen mellom empiri og konklusjon ville medført strykkarakter om det var studentoppgaver. Og noe sånt er ikke et «faglig robust» nok grunnlag å ta skole- og sykehustilbud fra folk på.

Med en slik holdning vil jeg risikere å møte meg selv i døra, for på samme måte har mange ytret tilsvarende skepsis til effekt og finansiering av Bypakke Grenland. Selv om jeg som SVer ønsker innholdet i bypakka velkommen, må jeg ta kritikken mot utredningsarbeidet i denne saken på like stort alvor som jeg ønsket at min kritikk i de foregående sakene skulle møtes med. For ingen er tjent med at vi tar hverandre for gitt. Det gjelder selvsagt også kvaliteten på arbeidet vi tar beslutninger på grunnlag av.på lærerdemo i Skien

Og det gjelder i forholdet mellom befolkning og myndigheter. Da lærerne mobiliserte mot «tillitskrisa i skolen», ble arbeidsgivernes sak ført av KS, og til tross for at hovedstyret i KS er politiske representanter var det få av styremedlemmene som opptrådte politisk. Riktignok skal partene i arbeidslivet forhandle uten politisk innblanding, men er det dermed urimelig å ta for gitt en konsekvent arbeidsgiverpolitikk når arbeidsgiverne er politikere? I denne saken ble lærernes kår behandlet som noe apolitisk. Tenk det. Innhold og kvalitet i skolen var ikke lenger en politisk sak.

1.mai i Rjukan
1.mai i Rjukan

Lokalpolitikerne var maktesløse i spørsmålet om sykehusnedleggelse, og altfor mange lokalpolitikere avskrev seg selv i lærersaken. Sakene ligner hverandre også ved at begge viste oss hvordan vi er i ferd med å avpolitisere kjernefunksjoner som helse og utdanning. Og dette er en selvforskyldt utvikling. På en annen side står utfallet av skolestruktursaken som eksempel på viktigheten av et levende lokaldemokrati og politisk styring. Konfliktnivået rundt bypakka viser at vi ikke kan kimse av folks behov for eierskap til beslutninger, og skole og sykehusplaner har vist oss at vi ikke skal ta beslutningsgrunnlag for gitt selv når vi får det servert av våre egne myndigheter. Og alle fire sakene viser hvor sterkt vi reagerer når vi føler oss forbigått.

Kanskje bør vi ofre noe av det høye konfliktnivået for andre måter å gjennomføre politikken på? Kanskje ville en folkeavstemning om bypakka tatt brodden av konflikten og heller skjerpet argumentene for og i mot? Kanskje ville større politisk åpenhet i KS fjernet noe av mistilliten i skolen? Kanskje mer demokratisk innflytelse ville gitt en annen utvikling i sykehusstrukturen?

Jeg tror mange beslutninger blir bedre jo flere som får være med på å ta dem, og derfor mener jeg vi trenger flere åpne beslutningsprosesser og mer deltagende demokrati. Om ikke annet så for å dyrke tilliten mellom folk og forvaltning. Til en forandring.

Ådne Naper
Ådne Naper
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s