Gode intensjoner trumfes…

EU og EØS er ikke bare overnasjonale fenomener vi er «for» eller «mot». Tvert i mot, dette forholdet er langt mer enn utenrikspolitikk; gode intensjoner i lokalpolitikken trumfes ofte av frykten for EFTA-domstolen og varierende tolkninger av EØS-avtalen.

Jeg har to gode eksempler på dette fra min egen hjemkommune, Skien. Her, som i de aller fleste kommuner, er byggbransjen under press fra useriøse aktører og sosial dumping. Hele faggrupper er nærmest utrydningstruet, og i 2014 presset politiske krefter og fagbevegelsen på for at kommunen skulle ta større ansvar for situasjonen ved å legge til fjorten krav til det offentlige som byggherre, etter hvert kjent som «Skiensmodellen». Et av kravene var at alle kommunens utbygginger skal være aktive lærlingplasser. Dette skulle hindre at kommunens anbudsregimer gjorde det til et konkurransefortrinn å kutte ut lærlingplasser. Tiltaket ville gitt mange ungdom lettere tilgang til en god yrkesfaglig utdannelse, men møtte umiddelbar motstand. I de første vurderingene ble nemlig dette antatt som konkurransevridende og i strid med EØS-avtalen. Konkurransevridende fordi mange utenlandske bedrifter ville bli utelatt fra anbudsrundene. Frykten for EFTA-domstolen kunne vise seg større enn viljen til å sørge for rekruttering til yrkesfagene og arbeid for ungdom. Heldigvis ble vurderingen utfordret i flere runder av LO og NHO, og bl.a. ved hjelp av regiondirektøren i NHO Telemarks kompetanse på området klarte alliansen å belyse at EØS ikke kunne hindre krav om aktive lærlingplasser, eller noen av de tretten andre punktene for øvrig. Men frykten for EFTA-domstolen måtte altså utfordres gjentatte ganger.

Et forsøk på å gjøre kommunen til skatteparadisfri sone fikk et annet utfall.  Å slutte å kjøpe tjenester fra selskaper registrert i skatteparadiser ble også antatt å være i strid med EØS-avtalen og et uaktuelt verktøy for å oppnå en mer fornuftig bruk av felleskapets midler. I følge en slik tolkning tvinger nærmest EØS kommunen til å sende skattepenger ut av landet og hindrer demokratisk disponering av disse. Da er det rart at flere andre kommuner, både i Norge og Sverige, har gjort det samme vedtaket. EØS-avtalen favner jammen vilkårlig fra kommune til kommune, avhengig av hvem som er satt til å tolke den.

Det er viktig å huske at frykt for EØS og EFTA-domstolen ikke nødvendigvis er mer enn enkeltstående og subjektive juridiske vurderinger. Disse kan utfordres, testes på ny, og på sikt overprøves av andre juridiske vurderinger. Men selv når EØS-avtalen gir det nødvendige politiske handlingsrommet, forblir avtalen et problem når tolkningen av den hindrer å gjennomføre tiltak lokalsamfunnet har behov for. Derfor må vi kreve at våre lokalpolitikere tør utfordre uklare «EØS-sannheter», og klatre over hindre – fremfor å lene seg på dem.

Ådne Naper
Ådne Naper

Publisert på Nei til EUs hjemmesider, som ukens gjesteskribent:

http://www.neitileu.no/kunnskapsbank/publikasjoner/gjesteskribent/ukens_skribent_4_2015_aadne_naper

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s