2014 – likestillingsfadesen

I 2013 feiret vi hundreårsjubileet for kvinners stemmerett. Dessverre avsluttet vi jubileumsåret med en omkamp om selvbestemt abort og pappaperm. Likestilling sto i veien for valgfrihet. På landsmøtene i 2014 fulgte høyresiden opp med «nytenking» om velferdsstaten. Dermed ble likestillingen satt opp mot felles velferd.

Høyresiden kaller det «generasjonssolidaritet»: Kutt i sykelønnstryggheten skal finansiere morgendagens velferdsstat.

Men tilsynelatende flate kutt vil ramme skeivt: De som jobber hardest, tjener minst og er mest utsatt for sykefravær må ta kostnaden. Og er det noen som tror at dette først og fremst er høytlønnede menn i frie yrker?

Hvor systematisk kuttene vil inntreffe, ser vi om vi sammenligner lønnsutvikling og sykefravær mellom kjønn og sektorer: Gjennomsnittlig legemeldt sykefravær var 5,5 % i 2013. Gjennomsnittlig lønnsvekst var 3,5 %. Av de sektorene som trekker lønnsveksten ned og sykefraværet opp, er et flertall sterkt kvinnedominerte.

Den største kvinnedominansen er i helse- og sosialtjenester, som også hadde den nest laveste lønnsveksten av alle sektorer fra 2012 til 2013. Og kvinnedominansen er stor: Av alle sysselsatte er 84,3 % kvinner. Samtidig var sykefraværet på 8,1 % – det høyeste fraværet sektorvis i 2013; henholdsvis 8,8 % blant kvinner og kun 4,9 % blant menn. Og det er en gjennomgående tendens i flere sektorer at kvinner i med lav lønnsvekst har høyere sykefravær enn menn. Er forklaringen på dette at kvinner er late? Eller at det ikke straffer seg nok for kvinner å være sykemeldt?
Flertallet av kvinner tjener mindre enn menn og har lavere lønnsvekst. Derfor vil flate velferdskutt ikke slå flatt ut i det hele tatt, men systematisk ramme dem som trenger tjenestene mest og har lavest inntekt å kutte i.

kzmpen for likeverd

Vi må erkjenne forskjeller i levesett og hvordan hver enkelt organiserer hverdagen sin, uten å bruke dette som påskudd for å fjerne lik trygghet for alle.

Høyresidens diagnose på velferdsstaten er at kostnadene er for høye, og vokser seg større med rause ordninger. Men kuttene de foreslår løser ikke noen problemer, fordi det er reallønn og ikke sykefravær som er fremvoksende. Totalt sett har sykefraværet gått jevnt ned siden 2009 og er på et mye lavere nivå i dag enn på toppnivået i 2004. Likevel sier høyresiden at vi kun bevarer velferdsstaten om vi får sykefraværet ned.
Når høyresiden ønsker å kutte i sykelønn for å redusere fraværet, antar de at sykefravær i hovedsak skyldes økonomi og ikke sykdom. Dette er en alvorlig anklage som oser av mistillit. Det er heller ikke særlig nytenkende å satse på en slik pisk. Den beste velferdspolitikken er heller den som gagner både tjenestemottaker og tjenesteyter. For alle som jobber i helse- og sosialtjenester kan vi slutte å detaljstyre folks arbeidsdag ved å følge eksempler bl.a. fra hjemmehjelpstjenesten i København. Der gjorde de noe så enkelt som å gi de ansatte større frihet til å disponere arbeidsdagen selv, sammen med de eldre. Kvaliteten økte, det ble færre klagesaker og sykefraværet gikk ned. Penger spart.

For skal vi bevare en tjeneste må vi redusere kostnadene, ikke fjerne tjenesten. Det som i virkeligheten gjør velferdsordningene stadig dyrere, er forventet vekst i privat forbruk. Det er her kostnadene kan spares. Flate kutt i «solidaritetens» ånd vil bare forsterke dagens forskjeller, og brutalisere arbeidslivet for veldig mange kvinner. Derfor mener jeg høyresiden setter likestilling opp mot felles velferd i forslagene sine.

Den største besparelsen for velferden vil være å jevne ut lønnsveksten med et nødvendig løft for dagens lavtlønnede yrkesgrupper.

Den største besparelsen for velferden vil være å jevne ut lønnsveksten med et nødvendig løft for dagens lavtlønnede yrkesgrupper. Samtidig kan vi bremse veksten i privat forbruk ved å ta ut økt produktivitet i redusert arbeidstid eller andre reformer. Dette ville være god politikk for både ansatte i kvinnedominerte sektorer og for fremtidig velferd.

Vi kurerer ikke sykdom ved å fjerne sykelønn. Vi må se på andre løsninger enn å gjøre likestilling til en kostnad vi ikke har råd til. Dessverre er det her slaget om velferdsstaten står i 2014, og sammen med reservasjonsrett og pappaperm har det bidratt til å gjøre 2014 til en fadese for reell frihet og likestilling.

Ådne Naper
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s