Rettferdig marked

Venstresiden må ikke overlate markedet til høyresida. Nå må vi sette krav til offentlige kontrakter.

I venstresidens samfunnsanalyser reduseres «markedet» stort sett til en abstrakt skurkerolle. Det er altfor liten bevissthet om hvordan vi kan ta i bruk markedet for å oppnå mer rettferdig fordeling. Det er på tide å spørre hvordan vi på ulike politiske nivåer kan bruke markedet mer aktivt. Dessverre må en slik debatt starte ved alle områdene vi ikke bruker markedet aktivt i dag.
kampen for framtidaVenstresida forenes i troen på universell velferd og frihet gjennom fellesskap. Vi vil ha anstendige arbeidsforhold for alle, likestilte forhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere – og en rettferdig fordeling av goder og byrder i samfunnet. Derfor har vi et særskilt ansvar i kampen mot arbeids- og skattekriminalitet. Rettferdig fordeling gjelder ikke bare skatter og velferdstilbud på individnivå. Det gjelder også fordeling av ressurser på næringsnivå. I dag belønnes markedsaktører som dumper lønn og arbeidsvilkår for sine ansatte, omgår pensjonskostnader og som tar ut fellesskapets penger som utbytte i skatteparadiser. Markedet løser ikke denne urettferdigheten av seg selv. Vi må gå fra høyresidens «selvfungerende marked» til venstresidens «rettferdige marked».

Vi må gå fra høyresidens «selvfungerende marked» til venstresidens «rettferdige marked».

Offentlige kjøp av varer og tjenester skal være en investering i lokalbefolkning, næringsliv og infrastruktur. Denne tilnærmingen må ligge sentralt i venstresidens rettferdighetstanke. Verken borgere eller bransjer tjener på at anbudsvinnere får blåse i kvalitet eller droppe rekruttering. Vi må slutte å handle med dem som trekker ressurser ut av fellesskapet, og bruke fellesskapets penger på framtidens arbeidsplasser. Mange konkrete grep ligger rett foran oss.

Skien kommune skal i august vedta en rekke tiltak mot sosial dumping i bygg- og anleggsbransjen. Her setter det offentlige som byggherre tak på antall underentreprenører, krav til at arbeid skal utføres av folk med fagbrev og av faste ansatte, og at utbygg over en viss størrelse skal være aktive lærlingplasser. I tillegg kreves det at lønninger utbetales til norske bankkontoer slik at det blir vanskeligere å drive skattekriminalitet over lønnsslippen.

Arne Hagen, Fellesforbundet avd.8 - Hovedarkitekten bak Skiensmodellen mot sosial dumping foto: Randi Bergan
Arne Hagen, Fellesforbundet avd.8 – Hovedarkitekten bak Skiensmodellen mot sosial dumping foto: Randi Bergan

Tiltakspakka gjør Skien til foregangskommune i kampen mot arbeids- og skattekriminalitet. Derfor håper jeg Skiensmodellen blir et felles prosjekt for venstresida over hele landet.

Vi må også være mer bevisste hva slags marked vi skaper ved fordelingen av driftstilskudd. La oss ta barnehagene som eksempel. Barnehagesektoren er «arbeidsintensiv»; lønn- og pensjon utgjør størsteparten av driftskostnadene. Kommersielle aktører har derfor bare denne utgiftsposten å kutte i for å trimme budsjettene. I dag får disse kommersielle barnehagene like store offentlige tilskudd som de kommunale og ideelle. Likevel har KS vist at kommersielle barnehager bruker mindre av driftsmidlene til pensjon til sine ansatte, og mange får derfor mer penger enn de faktisk bruker på selve driften.

I vår forsøkte Sarpsborg kommune å endre dette ved å trekke pensjonsutgifter ut av grunnlaget for driftstilskudd. På denne måten skulle barnehagene få tilskudd etter faktiske kostnader, og det skulle bli mindre god butikk i å dumpe pensjonskostnader. Men med hjelp fra Kunnskapsdepartementet ble Sarpsborgmodellen erklært ulovlig før den ble satt i kraft. Jeg mener at så lenge Sarpsborgmodellen er en rettferdig fordelingsnøkkel som begrenser pengeflukt, må vi jobbe for å gjøre den både lovlig og gjeldende.

Om kommersielle barnehager overfinansieres, hvor blir det av mellomlegget? Ofte treneres pengene gjennom kompliserte eierstrukturer og internfakturering, og tas ut i utbytte i skatteparadiser som Guernsey og de Britiske Jomfruøyene. Dette viste blant annet «Espira-saken» i 2012. På denne måten forsvinner skattepenger ut av landet i offentlig regi. Dette er en ufattelig urettferdig måte å fordele fellesskapets midler på. Denne pengeflukten avgrenser seg ikke til barnehagesektoren. Det er mange bedrifter som ender opp i skatteparadiser, men offentlig sektor diskriminerer ikke innkjøp etter hvor tilbyderne er registrert. Dette skaper en skeivfordeling; vi krever skatt av hjemlige bedrifter, men belønner bedrifter som unndrar seg hjemlig skatt. Vi gjør det lønnsomt å flagge ut av landet. Derfor må vi gjøre alle kommuner til skatteparadisfrie soner, slik de har gjort i både Kongsberg, Lillehammer, Ulstein og Nesodden kommune.

Dessverre er det mange i norsk forvaltning som motarbeider dette, fordi det er en utbredt oppfattelse at EØS-lovgivning forhindrer oss i å utestenge selskaper i skatteparadiser fra offentlige innkjøp. I så fall må dette overprøves igjen og igjen, helt til vi etablerer en praksis hvor vi ikke lar oss tvinge til å sponse skatteunndragelse.

Et rettferdig marked er en god investering av- og for samfunnet. Men det krever sterke politiske føringer som venstresidens folkevalgte må tørre å legge

.

Ådne Naper
Ådne Naper

adne.naper@sv.no

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s