Under angrep: Frihet og sikkerhet

Det skal lønne seg å jobbe – men må da det straffe seg å jobbe hardt? Gode velferdstjenester skal gi trygghet for alle, uansett økonomisk bakgrunn. Men dette frihetsprosjektet skal vi ikke ta for gitt.

Utviklingen av velferdsstaten er grunnleggende progressiv. Dagens velferdstjenester er nøysomt utviklet siden «fattiglovene» ble vedtatt i 1845. For venstresiden har målet alltid vært å sikre hele befolkningen et sikkerhetsnett i møte med hverdagens usikkerhet; en frihetsgaranti uavhengig økonomisk og sosial bakgrunn. Et godt eksempel er dagens sykelønnsordning. Sykelønna sikrer at du ikke straffes økonomisk om du blir syk og ikke kan dra på jobb. Dette er en felles frihetsforsikring mot det uforutsette. Likevel er det ikke et felles ønske at alle skal få ta like stor del i denne friheten.

SV var med å sikre fortsatt full lønn under sykdom, slik at småbarnsforeldre, lavtlønnede og hardt arbeidende kan leve fri fra frykten for betalingsevnen om sykdom skulle inntreffe. Dette betyr at de som jobber hardest og utsetter kroppen for størst belastning ikke straffes økonomisk for det på dårlige dager. Hardt arbeid skal ikke være gambling. Dette inngår i venstresida frihetsforståelse.

Det skal lønne seg å jobbe, men skal det straffe seg å jobbe hardt? Samarbeidspartiene Venstre, FrP og Høyre har avholdt sine landsmøter. I hele 2013 inngikk partiene i felles allsang hvor refrenget lød «det skal lønne seg å jobbe». En slik åpenbar sannhet kunne ingen være uenig i, ei heller oss på venstresiden. Uenigheten lå i virkemidlene for lønnsomheten.

For det virker som at om noe skal lønne seg, må vi straffe noe annet.

I signalene fra landsmøtene ligger det at høyresiden har startet en dugnad for å bygge ned velferdsstaten. Venstre vedtok å kutte i sykelønna. FRP vil i tillegg innføre karensdager; full stopp i utbetalinger ved korttidssykefravær. Det vil si at influensa vil koste deg tre dagslønner. Dette støttet Unge Høyre, som også vil fjerne avtalefestet pensjon og heve pensjonsalderen til 70 år. I tillegg vil de kutte alderspensjonen i folketrygden med ti prosent.

Men man kan ikke vedta at folk skal bli mindre syke. Et ønske om å redusere sykefraværet ved å kutte i sykelønna, sender et signal om at korttidssykemeldte er hjemme fra jobb kun fordi velferdsstaten tillater det, ikke på grunn av sykdom. Dette er en gedigen mistillitserklæring.

Gode velferdsordninger er til for å sikre trygghet i hverdagen, og for å sørge for at hele befolkningen kan ta del i livets muligheter med den samme, grunnleggende friheten denne tryggheten gir. Dette er en egennytte. Men tryggheten bidrar også til at vi yter bedre når vi er på jobb. Norsk økonomi, både offentlig og privat sektor, er meget produktiv, sykefraværet er stabilt lavt og i kompetanse konkurrerer vi på toppnivå.

Intensjonen er god. Høyresiden kaller det for «generasjonssolidaritet»; å redusere kostnadene i dagens velferd for å gjøre den økonomisk bærekraftig. Problemet er at tiltakene rammer urettferdig. De rammer dem som jobber hardest og som derfor er mest utsatt for sykefravær. De rammer dem som utsetter seg for størst belastning gjennom hardt, fysisk arbeid og må gå av med pensjon i tidlig alder. Ikke av latskap, men fordi kroppen er utslitt. Og ofte sammenfaller disse yrkesgruppene med dem som tjener minst fra før.

Betyr «generasjonssolidaritet» at dagens fagarbeidere skal gå lengre i jobb slik at morgendagens akademikere kan ta oftere ferie?

Hvem er det egentlig som vil betale morgendagens velferdsstat med høyresidens løsninger? Det er mamma som er hjemme med sykt barn, helsefagarbeideren som har karantene for smittefare og snekkeren som legger tak i minusgrader og sur vind. Selv om vi lever lengre og i sum bør stå lengre i jobb, endrer det yrkesbelastningen for en sykepleier som løper fra sengepost til sengepost gjennom førti år i arbeidslivet?

Friheten er under angrep. Det skal lønne seg å jobbe, da kan vi ikke straffe hardt arbeid. Å bygge ned velferdsstaten gjør den ikke mer bærekraftig, det fjerner den for dem som trenger den mest. Hvorfor skal det være et politisk mål for noen?

Ådne Naper
Ådne Naper
Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s