Frihet under ansvar

«Frihet» er viktig for alle, men betyr så mangt.

«Frihet» kan bety muligheten til å handle uhindret- eller på bekostning av andre.  «Frihet» kan også bety muligheten til å handle på vegne av andre. Politisk flertall gir derfor en stor frihet til å handle – men på vegne av hvem?

Det har lyktes høyresida å kuppe frihetsbegrepet. De hevder å kjempe sin frihetskamp for enkeltmennesket mot systemet, mens venstresidas frihetskamp handler om å gjøre mennesker likeverdige i samfunnet, uavhengig bakgrunn. Vi tror på frihet gjennom likhet. I dag har høyresida gjort frihet og likhet til motsetninger.

Den mørkeblå regjeringen feiret seg selv med lovnader om «et samfunn bygd nedenfra-opp», «tillit til enkeltindividet» og «en enklere hverdag for folk flest». Dette var ment som speilbilder av høyresidas flinke ombudsfolk. Folks frihet ble endelig satt først.

Borte var mer frihet gjennom tillit til enkeltmennesket, med mindre «enkeltmennesket» begrenser seg til reserverende fastleger og ikke deres pasienter.

Men hvem gjelder denne friheten? 27.februar diskuterte Stortinget SVs forslag om å stoppe reservasjonsretten for fastleger. Den mørkeblå regjeringen ville det annerledes. Borte var mer frihet gjennom tillit til enkeltmennesket, med mindre «enkeltmennesket» begrenser seg til reserverende fastleger og ikke deres pasienter. Borte var frihet gjennom et samfunn bygd nedenfra-opp, med mindre samfunnet begynner ved leger med over tolv års høyere utdannelse. Borte var frihet gjennom en enklere hverdag for folk flest, med mindre «folk flest» dekker reservasjonsleger og ikke pasientene. Høyresidas frihet gjør ikke livet enklere for folk, men favoriserer et fåtall på bekostning av andre.

cropped-sv-banner.jpg

Ombudsrollen er meget selektiv. I saken om reservasjonsrett inntar Høyre ombudsrollen for et knippe fastleger og ikke pasientene som utgjør en langt større del av folket. Når Høyre kjemper mot Fagforbundets krav om heltid i helsevesenet, viser de til «Fagforbundets egne medlemmer» for å legitimere dette. Men ikke medlemmene som deltar i forbundets åpne debatter, kun dem som ytrer seg i Høyres lukkede nettverk.

I FRP gyver man ofte ukritisk løs på ombudsrollen. Viljen er god. Problemet er at når enkeltsaker løftes opp vilkårlig, er det ingen som sikrer at sakene går i takt. Som resultat spriker partiet fra forbudshatende liberalister den ene dagen, til forbudselskende moralpoliti i flaggdebattene hver mai.

Det er med andre ord en utfordring å ivareta ombudsrollen og samtidig ivareta eget partiprogram og ideologi. Fordelen for oss på venstresida er at våre velgere ofte er organiserte grupper hvor minste felles multiplum ligger på et høyt nivå. Derfor er det mulig å ta ombudsrollen uten å gå på kryss og tvers av ideologi, eller begrense oss til et lite mindretall. Men jeg er redd selv venstresidas politikere glemmer ombudsrollen til fordel for en administrativ, systemforsvarende rolle. Dette ser vi eksempler av i både kampen mot sosial dumping og i KS’ behandling av lærerne.

Politikere er arbeidsgivere i det offentlige, og mange politikere vender seg derfor til arbeidsgiverorganisasjonene. Dette reiser et viktig spørsmål. På hvilket grunnlag er man valgt, og på hvilket grunnlag eksisterer partiet man representerer? Er det ikke iboende venstresida å være ombud for arbeidstakere? Jeg er veldig glad SVs representant i KS’ sentralstyre foreslo veto mot å endre arbeidstidbestemmelsene for lærerne og KS’ forsøk på fagforeningsknusing. Det hadde vært flaut om SV ikke gikk i mot å slå beina under en av sine viktigste velgergrupper. Dessverre ble ikke de andre partirepresentantene i KS med på dette.

På steder med rødgrønt flertall har venstresida frihet til å vise vårt mål av ombudsrollen. I Skien og Telemark har vi frihet til å kjempe venstresidas saker i kampen mot sosial dumping, mot offentlige innkjøp av virksomheter fra skatteparadiser, og frihet til å sette krav til bedrifter vi kjøper tjenester av. Men gjør vi en tydelig forskjell der vi har frihet til det? Eller er venstresida for ansvarsfulle overfor systemet, og ikke flinke nok i ombudsrollen?

Ådne Naper
Ådne Naper
Advertisements

One Comment Add yours

  1. janolaf says:

    Tvangspsykiatri bryter en rekke friheter, herunder friheten til å bestemme over egen kropp, ytringsfriheten, bevegelsesfriheten, følelsesfriheten og tankefriheten. Tvangspsykiatri og andre former for psykiatri påfører oss mye mer elendighet enn verden forstår. Tvangspsykiatri må ekstremt strengt forbys.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s